Anmeldelse: Julestorm

Per-Olav Sørensen er slettes ingen novise innenfor Netflix-universet. Han har tidligere levret solide, og troverdige, serier som Kampen om tungtvannet, Quicksand – Störst av allt og Hjem til jul. At serieskaperen bommet stygt med den tendensiøse Royalteen, får vi avskrive på tabbekvoten.

Med Julestorm leverer han nok en gjennomarbeidet, hjertevarm serie – der medmenneskelige forhold står i sentrum for dramaet.

 

Denne runden serverer Sørensen oss et fascinerende ensemble-drama, sentrert rundt en gruppe ukjente karakterer, og livsskjebner, som livene tilfeldigvis kolliderer i det de blir stuck på Nordens største lufthavn, OSL, selveste lille julaften. Ute raser vinterstormen, og samtlige flighter blir innstilt på Oslo lufthavn – noe karakterene håndterer på svært forskjellig vis.

I front for den brogete gjengen står popdivaen Ida (Ida E. Broch), med sin kuede assistent, Ingvild. Forfengelig, storforlangende, nedlatende, men også usikker og engstelig, turer Ida frem som hun ønsker – uten hensyn til andre.

I en av de mange vannhullene på OSL står den folkelige, og særs omgjengelige, bartenderen Marius (Jon Øigarden) bak tappekranene. Han må blant annet håndtere den arketypiske sydenturisten David (Jan G. Røise), som, i Hawaii-skorte og shorts (!), kjører på med parasolldrinker og øl god tid før avgang, den eminente pianisten, med nedadgående karrierekurve, Arthur (Dennis Storhøi) og den fortapte datteren (Thea S. L. Næss) på jakt etter sin fraværende far. Samtidig virrer en stadig mer irritabel, og beruset, melaninrik flyplass-nisse rundt i lokalet.

På et lite sidespor befinner ekteparet i krise seg, den spanske alenemoren med sin syke sønn, den arrogante finanskvinnen som forlanger et sete på første flight til London, den romantisk, smått naive ungpikedrømmen (Hanna Ardéhn), som forsøker å sjekke opp Flyr-kapteinen, samt den omsorgsfulle bagasjestueren (Valter Skarsgård) og den (åpenbart) forvirrende, gamle mannen. Som et bindeledd, personene og de forskjellige livshistoriene imellom, befinner den sindige flyplasspresten (Maibritt Saerens) seg.

Under dette hektiske, kaotiske døgnet på flyplassen flettes livene deres delvis sammen, familiehemmeligheter avkles, menneskelige feil og svakheter blottlegge, fasader står for fall – og alle ønsker de bare å komme hjem til jul.

Sørensen, og manusforfatter Lars Saabye Christensen, har laget en skikkelig hjertevarm miniserie, med et mangefasettert persongalleri som vi alle kan kjenne igjen våre svakheter, lengsel og brustne fremtidshåp i. Dermed ikke sagt et vi serveres en sort komedie, det er definitivt lys og håp i alt kaoset og den tiltagende fortvilelsen.

Selv om handlingen er satt til Norges hovedflyplass, så fortelles en skandinavisk historie, med roller rikelig fordelt på de tre landene. Slettes ingen svakhet (eller tilfeldighet fra Netflix’ side), med sterke stjerneskuespillere fra Norge, Sverige og Danmark – vi skulle bare så inderlig ønske at man hadde funnet mer skjermtid til herlige Ghita Nørby; når hun trer inn stjeler hun fokuset fullstendig.

Mannen som konstant holder en stoisk fasade, til tross for indre uro, er bartenderen – og skulle Øigarden noensinne ha behov for en biinntekt, så vil nok enhver bar i Norden ansette ham; mannen er jo et ekte naturtalent, og beviser nok en gang hvorfor han er en av nåtidens største karakterskuespillere!

Enkelte av karakterene blir i overkant stereotype og sjablongmessige, i særdeleshet popdivaen Ida fremstår mer som en klisjé enn et menneske av kjøtt og blod, men jevnt over får vi troverdige mennesker. Det er heller ikke alle bihistoriene som sitter like godt, men tidvis oppleves som litt «fyllmasse», med svak troverdighet.

Alt i alt er Julestorm blitt en meget severdig, hyggelig og emosjonelt sterk, litt annerledes, julehistorie; som både er smått original og byr på genuine mennesker man bryr seg om – og det er vel akkurat det julehøytiden burde handle om? 4 sterke stjerner.

Julestorm får global Netflix-premiere den 16. desember; da samtlige av episodene slippes. Anmeldelsen er basert på hele sesongen.