Anmeldelse: Holland

Nicole Kidman har for alvor kastet seg over strømmebølgen, og er nå med i flere nye serieproduksjoner årlig. Ofte i ganske så analoge karaktertolkninger – så også denne gangen, der hun både er produsent og hovedrolleinnehaver.

Senest kunne vi se henne som beinhard CIA-agent i Taylor Sheridans Lioness.

Den australske skuespillerinnen har et spesielt tett samarbeide med strømmegiganten Prime Video, og i fjor høst avslørte strømmetjenesten en kommende serie med Kidman og Jamie Lee Curtis i hovedrollene, Scarpetta.

I hennes nyeste film, Holland, er Kidman, nok en gang, en tilsynelatende vellykket forstadshusmor/lærerinne, med et perfekt hjem, en perfekt sønn i en perfekt amerikansk småby, ved navn, Holland, Michigan.

 

Tidsmessig befinner vi oss i 2000, i en irriterende hyggelig by dominert av innbyggere med nederlandsk opprinnelse. Her er konene hjemmeværende, går kledt konservativt og motsier ikke sin mann – må være drømmesamfunnet til «dum og dummere» (AKA: Trump og Vance).

Byens største begivenhet er den årlige tulipanfestivalen – som yndige, og dydige, Nancy Vandergroot (Kidman) ser frem til med lengsel. Hennes suksessrike ektemann er nok, optikeren Fred (Matthew Macfadyen, Succession) er nok ikke like entusiastisk. Han store lidenskap er å bygge en modellbane som er en eksakt kopi av byen og dens innbyggere, gjerne med deres lydige sønn (Jude Hill) ved sin side.

Selvsagt slår den perfekte fasaden sprekker, og Nancy begynner å ane ugler i mosen ettersom Fred til stadighet reiser bort på forretningsreiser – samtidig begynner hun å få et godt øye til kollegaen Dave (Gael García Bernal).

Filmen er regissert av Mimi Cave, og lider av at Kidman nok har betrodd den til en litt for uerfaren regissør; for selv om grunnpremisset er fascinerende, så er sluttresultatet en famøs og særs rotete, usammenhengende katastrofe.

Det er en vanskelig øvelse å kombinere thriller med farseaktige komi-elementer, men når det lyktes så er det riktig så fornøyelig; som for eksempel med The Menu og Knives Out.

I Holland er Nancy er ekstremt opptatt av å opprettholde fasaden, og «uheldige» episoder og hendelser skal snarest mulig feies under teppet. Hun er åpenbart kontrollert av sin dominerende, og utad vennlige ektemann, men er fanget i rutiner og manien av å fronte det perfekte livet.

 

Det hele er dog kun presentert så ulidelig kjedelig, seigt og rotete intetsigende. Det går nærmere én time før dramaturgien begynner å ta seg opp, og da krasjer første og andre akt i eklatant usammenhengende kaos.

Mens Nancys paranoia stiger er verden rundt den samme, og dotten Dave snubler mellom komiske beveggrunner og en tøff, handlingens mann. Ikke vet vi hva Dave skal gjøre i neste scene, og det virker heller ikke som García Bernal aner hva han har i vente.

Manus er egenhendig ført i pennen av Andrew Sodroski (Manhunt), men man skulle mistenke at produksjonen hadde være preget av en hel gjenge med manusforfattere om omskrivninger – for dette henger virkelig ikke på greip! Det bygges lite subtilt opp til et stort crescendo, som så skusles bort i intet.

De fleste, mer eller mindre subtile, «underlig» og foruroligende elementer som setter stemmingen i historien, som en gjeng treskodansene småbyinnbyggere i merkelige klær, skremmende visjoner og dulgte hentydninger føles kunstig oppkonstruert og tilgjort. Det legges opp til at vi, til gangs, virkelig skal føle at noe ikke er som det skal være.

Nancy mistenker at Fred har en affære, men virrer retningsløst rundt i sin egen boble av en paranoid verden. I det hun begynner å se syner aner vi at filmen tar en annen retning, for så å brått (og uforklarlig) skifte igjen. Hennes outrerte forhold til Dave blir aldri troverdig, og García Bernal er grovt bortkastet talent i rollen.

Når Freds mørke hemmelighet avsløres har vi falt av lasset for lengst, og totalt mistet interessen for de merkelige karakterene. Til tross for en solid innsats av Kidman, og flott foto og produksjonsdesign, helhetlig fortjener dessverre ikke Holland mer enn 2, smått irriterende, stjerner.

Holland har global Prime Video-premiere i dag (27. mars).