Anmeldelse: Hjem til jul, sesong 2

Få, om noen, høytider er så tradisjonsbundne som julen – også når det kommer til underholdningskonsum. Da skal vi blant annet se Donald Duck og vennene hans på julaften, mens andre absolutt ikke kan klare seg uten Love Actually, Grinchen eller Christmas Vacation.

Filmsselskapene, og nå også strømmegigantene, har lenge skjønt at folk flest er i en spesiell modus rundt julehøytiden, og spisser da tilbudet deretter.

 

Netflix har de seneste årene kastet seg på trenden med julefilmer og juleserier, i fjor sågar med en norsk juleserie, den riktig så sjarmerende Hjem til jul. Nå er andresesongen her.

NB! Anmeldelsen inneholder spoilers!

Familiens forventninger

Under fjorårets førjulstid løy Johanne (Ida E. Broch) på seg en kjæreste, rett og slett for å stilne familiens enerverende mas.  Dermed fikk hun tre hektiske uker på å faktisk skaffe seg en passende partner, innen den tradisjonelle familiejulemiddagen. Sesongen ble avsluttet med at en ukjent person, på selveste julaften, banket på døren.

Det var i utgangspunktet ikke lagt opp til flere sesonger, men seriens suksess gav Netflix blod på tann. På grunn av korona-lockdown var det lenge fare for at innspillingen ikke ville bli ferdig i tide, men nå er altså Johanne, hennes personlige problemer og utfordringer, og sjarmerende vennegjeng her igjen. Og det vi serveres er i stor grad mye av det samme som fjorårssesongen – og det i seg selv er jo slettes ikke så lite.

Midt-i-livet

Johanne har nå blitt halvveis samboer med legekollegaen Henrik (Oddgeir Thune). Litt uforståelig for både oss seere og, skal det vise seg, Johanne selv. Den noget trauste, selvsentrerte og kjedelige Henrik kastes på dør – og jakten på ny kjæreste er i gang.

Kjærlighetssorg, julestress, venner som flytter og en familie som er i ferd med å splittes tærer på Johanne. Hun «løser» det med fyll og fanteri, nye tatoveringer og en intens trang til å kopulere.

Mange fornøyelige, småpinlige (og noen gjenkjennbare) øyeblikk følger. Alt for full på en fest, urinering der man absolutt ikke bør urinere, intimbarbering, utslett, naive naboer og kleine foreldre på jakt etter ungdommelig forelskelse.

Her er det bare å krysse av for egne opplevelser.

Følger malen

Direkte original og uforutsigbar er ikke merkelapper vi vil klistre på Hjem til jul, men manusforfatterne kommer unna med mye sjarm, lekenhet og godt skuespill, samt karakterer vi bryr oss om, og situasjoner vi alle har vært i; der julekos, og obligatorisk familiehygge blir til stress og plikt.

Noen personer fremstår vel karikert og lite troverdige, men spesielt Johanne, midt-i-livet-som-sliter-med-å-finne-seg-selv-og-et-«livsprosjekt» er en karakter man kan relatere seg til og som føles ekte. Ida E. Broch er perfekt castet som den småvimsete og tidvis håpløse sjarmbomben.

Den nye naboen, en lett fornøyelig Edward Schultheiss, blir i overkant outrert og typisk romantisk-komedie-karakter, mens både Henrik og Gabrielle kan bli litt for meget av det gode til at vi lar oss rive med av historien. Vi skulle ønske at serieskaperne hadde våget å være litt mer ukonvensjonelle og bryte ut av malen.

Bihistorien denne sesongen, om foreldre som går hver sin vei, tar aldri av og føles oppkonstruert; da skulle vi heller ønsket at vi fikk se mye mer av karakteren til Dagny, som denne runden skuespillerdebuterer som sykepleier. Det blir ikke mange minuttene på skjermen, men flere sanger får Tromsøs popprinsesse heldigvis fremføre.

Forfriskende avbrekk

Hele sesongen består av kun seks episoder á ca. 25 min. Så dette er faktisk en serie du kan binge på én kveld – anbefales med din kjære i armkroken og en varm julegløgg (med litt sterkt oppi) på bordet.

På toppen får du Norge i all sin vakreste, nasjonalromantiske vinterpryd samt en sjarmerende, koselig latterstund – og er det noe vi nordboere elsker, så er det å kose oss!

Hjem til jul er sjarmerende. Lun og totalt ufarlig humor, som slikt sett passer godt både inn i førjulstiden og som et forfriskende avbrekk i det monotone koronahelvete. En serie vi utvilsomt vil foretrekke fremfor nok et gjensyn med Love Actually. 4 feelgood-stjerner.