Anmeldelse: Helikopterranet

På begynnelsen av 2000-tallet ble Skandinavia rammet av en langvarig ransbølge. Langt mer brutal enn tidligere, og med betydelig større ransutbytter.

I april 2004 fant det største ranet i norsk moderne kriminalhistorie sted. Da brøt en gjeng hardbarkede kriminelle seg inn i lokalene til Norsk Kontantservice i Stavanger, og stakk av med et utbytte på NOK 58 millioner.

Ranet endte dramatisk med tragisk drap på en politimann, og ble i ettertid filmatisert (Nokas, 2010). Ranerne ble tatt og dømt, men utbytte aldri funnet.

I august 2008 var det danskenes tur til å sette ransrekord. Verdisentralen i Brøndby ble brutalt ranet for DKK 70 millioner! 14 ranere ble i ettertid kastet bak lås og slå, men kun 4 millioner av ransutbyttet ble funnet. Tidligere i år kom filmen om kuppet – De lydløse.

Året etter, høsten 2009, lot en broget forbryterbande av balkansk opprinnelse seg inspirere av Ocean’s Eleven og Heat, og ranet lokalene til G4S, i Västberga sør for Stockholm sentrum.

De brøt seg ikke inn i hvelvet på bakkeplan, men tok seg inn i lokalene via taket, med helikopter (!) som transportmiddel. Utbytte ble på SEK 39 millioner. Ranerne ble tatt og dømt, men utbytte aldri funnet. Nå har Netflix laget miniserie av det spektakulære ranet.

 

Sveriges kriminelle underverden

Den svensk-chilenske regissøren Daniél Espinosa har også tidligere tatt for seg den svenske underverdenen. I 2010 kom han med filmversjonen av Jens Lapidus’ Snabba Cash (en film som for øvrig kom som Netflix-serie i 2021). Nå har han gått i kompaniskap med serieskaper og manusforfatter Ronnie Sandahl.

I Helikopterranet (The Helicopter Heist) følger vi barndomsvennen Rami (Mahmut Suvakci) og Michel (Ardalan Esmaili, Kodenavn: Annika). Begge har vokst opp, og bor fortsatt, i drabantbyene utenfor Stockholm – og begge har år bak seg med ran og langvarige fengselsopphold.

Men Rami, i motsetning til Michel, har tatt grep om livet og lagt forbryterkarrieren på hylla. Med jobb på et gatekjøkken og kone (Johanna Hedberg) og to små barn hjemme, søker han nå andre (lovlige) måter å forsørge familie på.

I det en lettere absurd investering i rekeimport (!) går lukt til helvete sitter han plutselig med milliongjeld, og kreditorer som er villig til å sprett opp buken på både kone og barn. Så når Michel tilbyr ham en siste stor jobb er han ikke utpregete vanskelig å overtale.

Med forbryterkongen Zoran (Dejan Milacic) som tilrettelegger planlegger de det iøynefallende ranet på tellesentralen til Q4S. Nesten rørende naivt er de overbevist om at det skal gå lekende smooth og at det enorme utbytte skal løse alle deres fremtidige økonomiske bekymringer…

Menneskelig drama

Med utgangspunkt i en sann historie så vet man innen seriestart utfallet av kuppet, men det er det mellommenneskelige dramaet som er selve nerven i Helikopterranet.

Basert på romanen til Jonas Bonnier følger vi det intime dramaet på nært hold, i det Rami febrilsk forsøker å sjonglere gamle kjeltringsvenner, en fucked up økonomi, hatske svigerforeldre og familiens forventninger om en bekymringsfri forstadstilværelse.

Suvakci er glimrende som den desperate familiefaren som med de beste intensjoner forsøker å få livet på rett kjøl, og skape harmoni i heimen. Hans store, brune, fortvilte dådyrsøyne og uttrykksfulle ansikt utstråler empati og hjertevarme, men også forvirring og bunnløs håpløshet.

Han er fanget i et skittent spill han ikke kommer seg ut av, og lar seg manipulere til et «siste» kupp. Det sagt så er han, småbarnstilværelsen til tross, fortsatt en adrenalinjunkie som får et skikkelig kick ut av å ha politiet med ulende sirener i hælene.

Michel har en langt mer kynisk kalkulerende forbryterhjerne. Han opptrer iskaldt, alltid rolig og viser knapt nok følelser – med et lite unntak der han tidvis blottlegger seg for sin danske kjæreste. Et kvinnelig bekjentskap han dog har «ervervet» seg for å skaffe innsideinformasjon fra tellesentralen.

Zoran er den arketypiske mafiabakmannen som trekker i alle trådene, og drar veksler på sin enorme bekjentskapskrets og kjeltringsnettverk. Pengenes sluses inn i hans mange firmaer, og kommer hvitvasket ut.

Med politiet på hjul

Det er ikke bare bandittenes fremkomstmiddel og det store ransutbytte som gjør at ranet skiller seg ut i mengden, nesten enda mer oppsiktsvekkende var det at politiet, i god tid på forhånd, visste om ransplanene og spanet på den balkanske ligaen.

Seriens Vincent Hanna (Al Pacinos karakter i Heat) er den utrettelige rettferdighetssøkende politietterforskeren Leoni (Iskra Kostic). Etter en litt for brutal pågripelse i forbindelse med en stygg sedelighetssak ligger hun nå i klinsj med interetterforskerne, men i og med at hun behersker språket får hun like fullt en ledende rolle i ransspaningen.

Vi får en underholdende katt-og-mus-lek mellom røver og politi, men summa summarum så smører Sandahl og Espinosa den, og bakgrunnshistoriene, litt for tynt og langtekkelig ut.

Her har man valgt å vie selve ransforberedelsen for mye tid, med resultat at dramaturgien etter hver halter og blir stående noe i stampe. Med drøye seks timers spilletid burde man enkelt kunne kuttet bort 45 minutter til én time og strammet opp handlingen.

I det vi endelig kommer til selve ransakte serveres vi fortreffelig spenning med høyt adrenalinnivå, heftig puls og veldreide actionscener.

Helikopterranet er en solid krimserie som tar for seg et uvanlig ran, og som makter (ironisk nok) å få oss som sitter hjemme i sofaen til å heie på slemmingene. Dyktige skuespillere, klipp foto og musikkspor hever kvaliteten til godt over de jevne og drar oss inn i historien – der det er det personlige dramaet til Rami som engasjerer. 4 anbefalte stjerner.

Anmeldelsen er basert på samtlige åtte episoder. Miniserien får Netflix-premiere den 22. november.