Anmeldelse: Dying for Sex

Siden lanseringen av Disney+ i Norden (sept. 2020) har heldigvis ikke strømmetjenesten vært skuggeredd for å blande mer voksent innhold (som f.eks. Pam & Tommy) med det familievennlige innholdet fra Disneys berømte animasjonsavdeling.

På fredag slippes den helt nye dramakomiserien Dying for Sex, med fyrrige, og alltid solide, Michelle Williams (All the Money in the World) i hovedrollen – og tematikken er ikke akkurat det man forventer fra konservative Disney.

Så er da også serien produsert av FX, og strømmes på Hulu i (puritanske) USA.

 

Fra personlig podkast til strømmeserie

Historien er basert på podkasten (fra 2020) ved samme navn, med vertinnene Molly Kochan og hennes beste venninne Nikki Boyan. I miniserien portrettert av Williams og Jenny Slate.

Kim Rosenstock og Elizabeth Meriwether er serieskapere og har skrevet manus for serien, der vi får dramatisert den sanne historien om newyorkeren Molly. En barnløs kvinne i 40-årene, som lever et tilsynelatende bekymringsfritt liv i metropolen, med ektemannen Jay (Steve Duplass).

Hun blir brått diagnostisert med brystkreft, som effektivt tar livet av sexlysten og gnisten i ekteskapet. Etter at hun så blir friskmeldt begynner paret i terapi; men verden faller fullstendig i grus i det kreften vender tilbake.

Med kreftdiagnose i 4. stadiet, og en regelrett dødsdom hengende over seg, bestemmer Molly seg for å forlate dotten av en ektemann – og begynner, for første gang i livet, å utforske hele bredden og kompleksiteten av hennes seksuelle lyster. Det blir en særs ukonvensjonelle sykdomsreise.

Seksuell lengsel

Etter tre år med seksuell ørkenvandring tar Molly til det fulle for seg fra hele «buffeten» av seksuelle eskapader.

Til å begynne med anser vi «utskeielsene» som kun en respons på den terminale sykdommen og lengselen etter å oppleve orgasme sammen med noen, men i det serien utfolder seg, og tar et dypdykk ned i Mollys brogete bakgrunn og psyke, avdekkes det at det (også) ligger noe mer alvorlig bak driftenes hemningsløse utløp.

Hun vokste opp med en rusmisbruker av en omsorgssviktende mor (Sissy Spacek) og en stefar som viste litt for mye «omsorg».

Etter å ha lastet ned en datingapp begynner Molly i det stille med å date 20 år yngre menn, men det hele eskalerer fort til bondage, SM, wetsex, fornedrelse og kulminerer i rollen som dominatrix.

Intet er tabu og «alt» skal testes ut i Mollys oppfyllelse av sin høyst selvsentrerte bucket list. Hele tiden med hennes varmhjertede, og håpløst vimsete, venninne støttende ved hennes side. Hva resten av verden måtte mene er henne revnende likegyldig!

Berg-og-dalbane

Serien er en emosjonell berg-og-dalbane, der vi hopper fra bunnløs sorg, med dødsangst, cellegiftbehandling, resignasjon og gruppeterapi på sykehuset, til elleville sexskapader og fornøyelige kafébesøk med Nikki. På kveldstid blir så Nikki kastet på gangen, mens Molly «hygger» sed med den rare einstøingen av en nabo (Rob Delaney) som hun tidligere ikke kunne utstå. Og varme følelser ukontrollert oppstår…

Seriens springende tematikk gjør den da også vanskelig å putte i bås. Det svinger fra dypt mellommenneskelig drama til bunnløs sorg, og deretter over til leken komikk. En krevende balansegang som serieskaperne, stort sett, mestrer på en utmerket måte.

Ikke minst bæres serien på de vevre skuldrene til Williams. Hun er briljant i portretteringen av den meget komplekse kvinnen – som kun lengter etter å finne seg selv, leve og elske. En utad selvsikker og sterk kvinne, men alene i dype tanker fordufter styrken og troen på seg selv.

Lite subtil

Til tross for en samlet spilletid på knappe fire timer går handlingen tidvis litt for mye i gjentagende sirkel og blir hakket for unyansert i, spesielt, fremstillingen av alle andre aktører enn de som applauderer Molly. De er enten emosjonelt avstumpet, moralsk indignerte ignoranter og/eller idioter. Nå skal det jo legges til at hele historien er sett igjennom, og fortalt av, Mollys subjektive øyne. I tillegg skulle vi ønsket mer spilletid til legendariske Spacek.

Alvoret og dypsindigheten krydres med noen hysterisk morsomme scener, med alt fra vibratorstav som trenger avkjøling i vinkjøleren, private filmsnutter på avveie til kinky spark og «puppy play». Lattermusklene får kjørt seg, men alltid med en alvorstynget bakgrunn.

På mange måter er Dying for Sex en hyllest til livet, sterke vennskap og selve lysten til å leve, samtidig er den et spark til de som forsøker å fortelle deg hva som er moralsk oppførsel versus forkastelig livsførsel.

Vi er ikke helt sikre, men har våre bange anelser om at USAs nyutnevnte visepresident, JD Vance, ikke vil sette seg ned i godstolen i sitt herskapshus, poppe en elegant Beaujolais, og kose seg med Molly og hennes «utsvevende» livsførsel. Dét alene gjør serien verdt å se! 4 bunnsolide stjerner.

Samtlige åtte episoder slippes på premieredatoen. Anmeldelsen er basert på hele sesongen.