Anmeldelse: Deep Water

«Erotikkens mester vender tilbake» var den opprinnelig planlagte overskriften vi så for oss til denne anmeldelsen – det var innen vi hadde sett filmen…

En av tidenes mest ikoniske filmscener er det regissør Adrian Lyne som står bak. Ja, vi sikter til «kok-kaninen-scenen» i Farlig begjær, da en fullstendig infam Glenn Close tok den helt ut etter å ha blitt avvist av sin elsker (Michael Douglas).

Den britiske regissøren står også bak kjente erotiske thrillere som dampende hete 9 1/2 Weeks, Uanstendig forslag, Lolita og Unfaithful – så dette er en genre han bør mestre til fingerspissene. Dessverre virker det som om den gamle mester har glemt å ta sin Viagra innen innspillingen av Deep Water tok til.

 

Utroskap og fornedrelse

Manuset til Deep Water er basert på romanen, ved samme navn, til Patricia Highsmith (1957). Filmen handler om det velstående paret Vic (Ben Affleck; Argo, Batman v Superman) og Melinda Van Allen (Ana de Armas; Blade Runner 2049, No Time to Die), som til gangs får ekteskap satt på prøve i en eskalerende virvelvind av sjalusi, mistillit, sinne og fornedrelse.

Vic har gjort seg rik på avansert drone-teknologi, og paret lever tilsynelatende Herrens glade, og bekymringsløse, dager i en fasjonabel villa i New Orleans. Men under overflaten ulmer det. Det blir raskt åpenbart at den 17 år yngre Fruen ikke går av veien for å hoppe i sengehalmen med villige beilere – og det sågar rett fremfor øynene på den forsmådde ektemannen.

Ved enhver festlig anledning (og dem er det mange av), bøttes det nedpå med alkohol, hvorpå den yppige Fruen kaster seg etter det første mannebeinet som kikker hennes vei.

Både Vic og parets vennekrets vet hva som foregår, men velger å enten lukke øynene, eller vende det andre kinnet til.

Konflikten eskalerer i det Vic trekker en av elskerne til side, og forteller ham at det var han som tok livet av en av Melindas forhenværende elskere; en uløst drapsgåte i lokalsamfunnet. En makaber spøk, eller?

Deretter forsvinner den ene etter den andre av Melindas unge beilere…

Gjorde han det?!

Plottetes sentrale punkt blir om Vic er en stakkarslig hanrei, som dypdykker ned i ydmykelsen og i det stille slikker sine sår, eller om han er en kynisk, manisk sjalu, kalkulerende seriemorder.

Han konfronterer henne i liten grad, og når han så gjør det slår hun (verbalt) hardt og brutalt tilbake. Da responderer han med å trekke seg tilbake til sin noget sære hobby, «oppdrett» av snegler (!) i bakgården.

Et besnærende faktum er at Affleck og de Armas endte opp som et par etter filminnspillingen. Det skulle man faktisk ikke tro. Med unntak av én heftig sexscene preges filmen av eklatant mangel på kjemi paret imellom.

En kjemi som ikke minst virker kjølig og distansert som følge av en totalt uinspirert Affleck, som her er på sitt kjedeligste og minst engasjerende – i Deep Water han han åpenbart kun «nok-en-dag-på-jobben».

I og for seg ikke et fullstendig ukjent fenomen for Affleck når han spiller i filmer han ikke brenner for eller «passer inn» i. For å se hvor god en skuespiller han kan være, så se den nye dramafilmen The Tender Bar (Prime Video), der han virkelig viser hva som bor i ham av talent.

Fyrrige de Armas

Ana de Armas er adskillig mer engasjerende, men har da også fått en mer kompleks, interessant og giftig rolle. Driver hun på med sine utenomekteskapelige eskapader for å fremprovosere en reaksjon hos impotente Vic, eller er hun rett og slett tvers igjennom ond og følelsesmessig avstumpet? Men selv ikke hennes fyrrige skuespill, og fremtoning, kan få blodet til å bruse i Deep Water.

Dessverre plages manuset av selvfølgeligheter, motsigelser og en konstant følelse av at lite står på spill, der den pågående konflikten fremstår mer og mer konstruert og kunstig.

Den store «avsløring» blir et eneste antiklimaks og avdekket på en imponerende tannløs og lite troverdig måte.

 

 

Lunken temperatur på vannet

Både kameraføring, tempo og dramaturgi virker som å ha stått stand still siden Lyne sist produserte en film. Og det er ikke på en god måte. Dramaturgisk halter det, klipp og instruksjon fremstå sedat og flere av bikarakterene har en merkelig, og ofte udefinert, rolle i det hele.

Når 81-åringen gjør sin første film på 20 år, hadde vi betydelig større forventinger til et adskillig mer potent plott, og ikke minst sitrende erotikk, spenning og brennende kjemi mellom hovedkarakterene.

Deep Water når dessverre aldri kokepunktet, men småputrer av gårde med et stort uforløst potensial. Den er hverken dyp eller særlig erotisk. 3 særdeles middelmådige, svake, stjerner til en film du elegant kan hoppe bukk over. Se heller Farlig begjær en gang til.

Deep Water får global premiere på Prime Video den 18. mars.