anmeldelse: Captain Marvel

Superheltgenren er i ferd med å totalt dominere det globale kinomarkedet, der den ene filmen slå den andre i hjel – det var med andre ord med heller lave forventninger vi satte i gang første Marvel-film med kvinnelig hovedrolle. Skepsisen ble dog gjort til skamme.

Selve plottet er av mindre interesse, her handler det om heftige actionscener elegant krydret med interessante, selvsikre karakterer der det hele tiden er en uhøytidelig og humoristisk vri på historien. Kort fortalt handler det (nok en gang) om en uovertruffen energikilde, der grønne (og blå) menn fra ukjente planeter kjemper om oppfinnelsen, og Jorden blir slagmark i det de barker sammen.

I den intergalaktiske stjernekrigen mellom Kree- og Skrull-stammen havner Vers/Captain Marvel (Brie Larson) midt i skuddlinjen, mens hun hele tiden plages av vage tilbakevendende minner fra en ukjent fortid; en fortid som peker mot Jorden, og en hemmelighet alle er ute etter, der hun sitter på nøkkelen.

Larson er perfekt castet som den joviale girl-next-door som vokser med oppgaven. Hun har glimtet i øyet, evnen til å slenge fra seg sarkastiske kommentarer samtidig som fysikken er tilstede for å overbevise som superheltinne; hun utstråler en unik attityde og selvsikkerhet. Som partner i denne opprinnelseshistorien har hun en ung Samuel L. Jackson (Fury), S.H.I.E.L.D.-agenten som etterforsker utenomjordisk aktivitet, samt katten (med uante evner) Goose. Jude Law har fått den minst interessante og stereotype karakteren.

Filmens akilleshæl er definitivt selve plottet, som hverken er særlig interessant, engasjerende, original eller utpreget spennende. Vi har mistet tellingen på hvor mange filmer med grønne menn med spisse ører og store våpen vi har sett de siste årene – men, det har vært for mange. Uten fascinerende karakterer og et velskrevet manus med snertne dialoger, og herlig samspill mellom Larson og Jackson, hadde Captain Marvel fort blitt en lettforglemmelig affære.

Her er det kvinner i kontroll både foran og bak kamera, uten at det blir en påtrengende feministisk vri på det hele. Manuset er velbalansert, dog med noen klare humoristiske stikk til en mannssjåvinistisk bransje og verden. Ikke like morsom som Guardians of the Galaxy og ikke like actionmettet som Avengers-filmene, men like fullt 4 velfortjente stjerner til Larson og Jackson – vi tar gjerne er gjensyn med den hardtslående kapteinen.

Skarp billedkvalitet på 4K-discen med noe blasse farger. Et heftig surroundspor (Dolby Atmos) og et omfattende bonusmateriell trekker opp helhetsinntrykket.