Anmeldelse: Captain America: The Winter Soldier

Med forhistorien unnagjort i den (gode) førstefilmen kan vår patriotiske, joviale og noget naive superhelt denne gangen ta seg av de virkelige skurkene. Etter å ha blitt opptint fra nedfrysningen kommer Captain America (Chris Evans) tilbake til et ganske annerledes USA enn det han forlot på 1940-tallet.

Etterretnings/militærorganisasjonen S.H.I.E.L.D. har vokst seg stor og svært innflytelsesrik. Etter tiår med terrorfarer og amerikanske tilstedeværelse i kriger verden rundt er det amerikanske folket svært åpne for en stat som passer på dem, og overvåker ned i minste (private) detalj. Operativ sjef er Nick Fury (Samuel L. Jackson), mens mannen på toppen, som trekker i alle de riktige trådene og har de mektige vennene, er Pierce (Robert Redford).

Kapteinen er i villrede og på søken, og hans verden snus på hodet i det Fury blir drept hjemme i hans leilighet, i det han formaner ham om å ikke stole på noen – i reneste Jason Bourne-stil er jakten på drapsmennene/muldvarpen i gang! Det hele kompliseres ved at fienden (som har komprimert S.H.I.E.L.D.) allierer seg med sitt sterkeste våpen, super-soldaten The Winter Soldier.

Actionscenene er spektakulære og fullt på nivå med klassikeren Iron Man 3, i tillegg har de klart å bake inn tilstrekkelig mengder, godt timet, avvæpnende humor som gir filmen sårt tiltrengt, og forløsende, pusterom; for actionscener får vi en masse! Men, i motsetning til for eksempel Man of Steel og Thor-filmene har de holdt slåsskampene på et mer «edruelig» nivå der man ikke fullstendig knuser byene og hus til småstein og teppebomber med cgi-effekter. I tillegg er plottet tilpasset tiden vi lever i, med fokus på stadig mer overvåkning, og etterretningstjenester (og nettleverandører) som kontinuerlig ser oss i kortene, da er det godt å vite at «våre» helter (i god Snowden stil) er blant varslerne.

Chris Evans er god som den staute, litt enfoldige og kjedelige kapteinen, og i denne filmen har han også fått et større register å spille på, ikke minst takket være tospannet med Black Widow (Scarlett Johansson). Den russiske «enken» er gitt en betydelig større rolle i andrefilmen, og blir her en flott sparringspartner for den endimensjonale kapteinen, både humoristisk, actionmessig og emosjonelt. Og ingen «kicks ass» som Scarlett i lærdrakt!

Stor underholdningsverdi til tross, feilfri er filmen ikke, til det er handlingen for gjennomskuelig og litt for forutsigbar, og rekken men mann-mot-mann slåsskamper blir til slutt mer utmattende enn givende. Men bevares, Captain America: The Winter Soldier er blitt en solid film, med helproft håndverk som gir stor, dog lettbent, underholdning – en skikkelig popcorn-film med stor P som ikke tar seg selv så høytidelig. Bunkre opp med snacks og øl, og spenn deg fast i sofaen for en skikkelig berg-og-dalbane-tur av en film. Fem solide stjerner!

Billedkvaliteten er simpelthen superb! I de svært detaljerte actionscenene, i det ting sprenges i fillebiter, kan vi helt skarpt se hver detalj, samt porene i huden på heltene. Fargene er jevne og naturlige og sortnivået blir aldri grumsete. Filmen er konvertert til 3D i ettertid, men gir like fullt en svært god 3D-effekt som tilfører filmen mye dybde, dog ikke mye som «spretter ut» av skjermen. Lydsporet (dts-MA 7.1) er blant de beste vi har hørt. Selv på svært høyt nivå er det ingen forvrengning, og dialogen kommer krystallklart frem midt i blant alle eksplosjonene. Derimot har de vært gjerrige med ekstramaterialet, kun kommentarspor, utelatte scener, bloopers samt noen minidokumenterer. Forvent en special edition.