Anmeldelse: Bruce Springsteen’s Letter to You (film)

Den dag i dag lanserer rockelegende fra New Jersey sitt 20. studioalbum, Letter to You. I den forbindelse slapp Bruce Springsteen regissør Thom Zimny og hans team inn i hjemmestudioet under den intense innspillingsperioden.

 

Ironisk nok hadde Springsteen i årevis nærmest en fobi mot å bli filmet på scenen og/eller i studio. Han var bekymret for at det ville ta bort, bortimot «avsløre» magien som fant sted under en livefremførelse – og den unike kontakten, akkurat der og da, mellom musiker og fans.

De siste 15-20 årene har han kommet på «bedre» tanker, og filmer nå mengder av det han foretar seg i studio, på scenen og på turné. Hans «faste» regissør, Thom Zimny, har siden 2005 samarbeidet tett med Springsteen, blant annet regissert Wings for Wheels: The Making of ‘Born to Run’, Hunter of Invisible Game, Emmy-vinnende Springsteen on Broadway og fjorårets Western Stars.

Den nye halvannen times lange sort-hvit dokumentaren er et lite gullfunn for hardcore fansen, og får frem en genuin spilleglede og det sterke vennskapet; men tilfører materialet lite nytt og fremstår, bortsett fra livefremførelsen av sangene, nesten anonym og litt uinspirert.

En snørik novemberdag i fjor trommet The Boss sammen hans faste band, et band (E Street Band) han har samarbeidet on og off med de siste 45 årene. Etter noen år med noe som nærmer seg skrivesperre for musikk «tilpasset» bandet, fikk Springsteen ny inspirasjon og skaperkraft da frontfiguren i The Castiles, George Theiss døde. Plutselig var 71-årige Springsteen «Last Man Standing» fra hans aller første band.

Det er en meget ettertenksom, aldrende rockemusiker vi møter i snørike New Jersey. Han ser livet i retrospekt, minnes avdøde venner og kollegaer og er umåtelig takknemlig for det rike livet han har hatt – og du verden hvor godt, og heftig, de aldrende herrer fortsatt får det til å låte!

Når alle mann tar seg en dram og skåler over ferdigstilt album, og fantaserer om minst fire netter på sagnomsuste San Siro stadion i Milano, sitter vi tilbake med en klump i halsen, og drømmer oss tilbake til pre korona. Det er fortsatt langt frem til 80.000 Springsteen-fans kan rope «Your love and I’m alive», og heve armene livsbejaende i været.

Filmens styrke, og ryggrad er komplette fremførelser, i studioet, av hele 10 (av 12) spor fra Letter to You. Innimellom sangene fundere Bruce Springsteen på livet sitt, reflekterer over sin egen mortalitet og kommer med visdomsord. Zimny har gravd dypt i arkivet og funnet frem noen gullkorn fra starten av karrieren, men langt fra nok.

For i en film som i så sterk grad forsøker å binde sammen fortid og nåtid er det for lite fokus på «gamle» dager, og, ikke minst, hans faste blodsbrødre kommer nærmest ikke til orde.

Manuset burde vært finpusset mer, det blir litt for mange floskler og selvfølgeligheter. Vi tror vi ville fått langt mer ut av Springsteen som person, og en mer fascinerende filmatisk opplevelse, om en dyktig journalist hadde intervjuet The Boss, akkompagnert av hans nye sanger. Noe á la Zane Lowes intervju med legenden.

Letter to You har blitt en film om og for fansen, og er man på vei inn i «livets høst» vil man finne flere anekdoter som gir resonans. Selve albumet ble innspilt på kun 4-5 dager, noe filmen også bærer preg av. Den mangler litt narrativ spenning, hele konseptet virket begrenset og noget ubearbeidet. Dette er langt fra samme kaliber som fjorårets smykkeskrin av en film, Western Stars.

Men bevares, stripper vi konseptet ned til kjernen, så sitter vi tilbake med 10 nye Springsteen-låter rett fra hans egen stue – og det i seg selv er da slettes ikke så lite. 4 stjerner.

Bruce Springsteen’s Letter to You kan strømmes (eksklusivt) fra Appel TV+.