Anmeldelse: Bruce Springsteen Tour 2023

Når tok egentlig koronapandemien slutt, og vi vendte tilbake til normaltilstanden?

Var det når de nordiske helseministrene erklærte samfunnene for gjenåpnet? Når siste rest av munnbindspåbud ble fjernet? Når vi kunne droppe koronapass for reiser innad i EU? Ølen igjen fløt på uteserveringene? Når vi alle fikk booster-dosen? Eller var det når Kina (endelig) forlot sin zero-Covid-strategi?

For vår del var den definitive merkedagen, og retur til etterlengtet «normaltilstand» (om det overhodet er en bekrivelse som kan brukes mens det herjer en blodig angrepskrig i Europas midte?) klokken 19:46 fredag den 7. april 2023 – eksakt i det øyeblikket tretti tusen elleville hender strakte seg taktfast i været, og publikum i ekstase brølte ut: «Brooooooooooooooooooooooooce!!!».

PS! Her kan du donere penger til det livsviktige hjelpearbeidet for Ukraina! 

Stedet var CFG Bank Arena Baltimore, knappe 45 minutters kjøretid fra maktens høyborg (Washington DC) i USA.

Anledningen var den lenge koronautsatte verdensturneen til Bruce «The Boss» Springsteen.

Turnéstart, Europa

I dag starter Europa-delen av Bruce Springsteen og the E Street Bands 2023-turné, i Barcelona, Spania. I juni/juli kommer showet til Skandinavia.

https://twitter.com/catalannews/status/1652066852426711047?t=o_YXX3n1amiiBTjrqDP-rQ&s=01

Lyd & Bilde tok turen over Dammen, for å ta tempen på den aldrende rockelegenden, «the spirit of America», innen han skal «shake our asses» om noen måneder.

For, etter nærmere 60 år på landeveien, er det fortsatt relevans, liv og vitalitet i et Springsteen-show anno 2023?

Vi bare nevner det, New Jerseys store sønn (som nylig fikk sin offisiell «Bruce Springsteen Day» i The Garden State) fyller faktisk 74 (!) år i september.

You know I always liked that empty road

Springsteen har de siste tiårene vært en av de store artistnavnene som har tilbrakt mest tid på landeveien; reisende verden rundt enten solo eller med sitt E Street Band for å spre sin musikkskatt (og få inn en skjerv på konto). På grunn av koronapandemien har dog den levende legenden ikke vært på turné (med unntak av sine unike Broadway-shows, 2017-2018) siden februar 2017.

I september i fjor fylte Springsteen 73 imponerende år. I nå sitt 59. år som aktiv musiker hviler The Boss definitivt ikke på sine laurbær, og teller sine penger. Det har gått to og et halvt år siden han slapp sitt 20. studioalbum, det heftige (smått nostalgiske) rocketunge Letter to You.

Planen var å dra på verdensturné allerede påfølgende vår/sommer – men vi vet alle hva slags faenskap som traff verden på forsommeren 2020…

Så i stedet for turnélivet ble det lockdown også for Springsteen, med eget radioshow, podcast sammen med president Obama – og et nytt soul-coveralbum i fjor høst (Only the Strong Survive). Men den 1. februar sparket The Boss, og hans E Street Band det hele i gang, i Tampa, Florida. En turné som så absolutt har hatt sine kontroverser rundt prisingen av billettene.

I forbindelse med annonseringen av verdensturneen, i fjor høst, uttalte rockelegenden:

After six years, I’m looking forward to seeing our great and loyal fans next year. And I’m looking forward to once again sharing the stage with the legendary E Street Band. See you out there, next year — and beyond.

 

Årets «versjon» av the E Street Band består av: Roy Bittan (piano, synthesizer); Nils Lofgren (gitar); Patti Scialfa (gitar, vokal); Garry W. Tallent (bassgitar); Little Steven (gitar, vokal); Max Weinberg (trommer); Soozie Tyrell (fiolin, gitar, vokal); Jake Clemons (saksofon) og Charlie Giordano (keyboards).

A Man on a Mission!

Så står plutselig rockelegenden der. Uforskammet fresh og fortsatt (nesten) evigung. Håret er kort og blitt gråstenket, smilet er like bredt og imøtekommende som alltid, og i sedvanlig stil spiller ikke Springsteen på gitaren, han hamrer på den!

Under konserten i Baltimore serverte The Boss oss en herlig miks av gamle klassikere, mer obskure fanlåter, samt sanger fra hans to nyeste album (Letter to You og Only the Strong Survive). Hele 26 sanger, over 2:47 timer, ble det plass til. Dog, dessverre ingen låter fra mesterverket Western Stars.

Til Springsteen å være har setlisten under første USA-del av turneen vært sjeldent statisk. Grunnstammen består av de samme låtene, krydret ad hoc med 2-3 «nye» sanger.

Han har et bestemt budskap å formidle denne gangen, det føles litt som om tiden er i ferd med å renne ut – Springsteen har ikke lenger tid til lange monologer eller å plukke opp titalls plakater med låtønsker fra publikum.

I en podkast uttalte Little Steven seg nylig om den pågående turneen:

This one happens to be a special one. (…) This is the strongest reaction we’ve ever received from audiences in America.

The show is not a ‘best of’ show, it’s more like a sample of each of our eras. The songs are not all from ‘Letter to You’ but they take on that theme. It’s not exactly a linear, literal storyline from beginning to end, but it has that color of the theme that comes from the album.

Every song has a purpose. You’re telling a story and every song has a purpose (…) – it’s about an emotional experience.

 

Nei, han henger ikke lenger opp ned i mikrofonstativet, sklir bortover scenegulvet på knærne, danser med rødmende ungpiker eller surfer på publikum. Men den unike spillegleden, stemmeprakten, gitarferdighetene og den litt udefinerbare, enestående scenetilstedeværelsen er så definitivt fortsatt der.

Og, han river fortsatt av seg skjorten og blotter den stramme, solbrune brystkassen – en gang rockestjerne, alltid rockestjerne, tenker vi med et smil.

Vekkelsesmøte i Baltimore

Fra første akkord i heftige No Surrender (fra monsterhit-albumet Born in the USA) er det full fyr på alle sylindre i et non-stop rockeshow den første timen. Sangen er en av de unike låtene som fungerer like godt som knyttnevehyttende rockefest, som soloakustisk balsam for sjelen.

 

Now on the street tonight the lights grow dim
The walls of my room are closing in
There’s a war outside still raging
You say it ain’t ours anymore to win
I want to sleep beneath
Peaceful skies in my lover’s bed
With a wide open country in my eyes
And these romantic dreams in my head
‘Cause once we made a promise we swore we’d always remember
No retreat, baby, no surrender

 

 

Bortsett fra å rope ut «Baltimore!» er det som om The Boss har Djevelen selv i hælene og må spille for livet. Og publikum, de er definitivt med på notene.

Typisk for en amerikanske Springsteen-konsert er det en familiebegivenhet. Her er bestemor, mor og far og barn/barnebarn samlet til en helaften i byens nyoppussede storstue.

Mange timer før spillestart samles man i hopetall utenfor stadion, griller burgere og drikker øl – mengder med øl.

Fra lyset slukkes, og Little Steven trakterer sitt første gitarriff (på sin Ukraina-hyllest av en gitar) så står så å si et samlet publikum på føttene, danser, hoier, vifter med armene; og dann og vann henført brøler ut:

We Love you, Bruce!

 

Engasjementet og pasjonen er upåklagelig, og det smitter til gangs over på de 17 menn og kvinner på scenen som gir alt de har, og litt til, for at vi skal få et etterlengtet avbrekk fra hverdagen, litt trøst, livsglede, minner til ettertanke; og tre timer senere forlate stadion som (for en stakket stund) et lykkeligere menneske.

En reflekterende trubadur

Som vi skrev om i anmeldelsen av Letter to You, var vi overbevist om at rockefesten Ghosts ville bli en sikker hit på Springsteens kommende konserter. Sjefen smeller til med den allerede som låt nummer to, og på mange måter setter den tematikken for kvelden.

 

 

 

Dødsfallet til band-kompisen George Theiss (fra Springsteens første Band, The Castiles) var den utløsende kunstneriske faktoren for skriveprosessen som munnet ut i Letter to You-albumet. Erkjennelsen av at Springsteen nå er siste mann i live fra originalbandet siver som en rød tråd gjennom kvelden.

 

Det er en konsert, og en setliste, i stor grad preget av ettertanke, funderinger over det å bli gammel, tap av venner og kjente – og den dønn ærlige erkjennelsen fra en reflekterende mann i midten av 70-årene om at:

At 15 it’s all tomorrows – it’s all hellos. At 73 – a lot more goodbyes. Makes you realize how important living right now is.

Det sagt, så er det ingen nostalgisk mimrekonsert, med depressive undertoner Springsteen har lagt opp til. I det han bobler over av spilleglede og entusiasme, så blander han kontinuerlig setlisten mellom dype låter som Backstreets, The Promised Land og The Rising med lekne poplåter, og utilslørte publikumsfrierier som Out in the Street, Pay Me My Money Down og (ikke minst) Baltimores uoffisielle «nasjonalsang», Hungry Heart. I det han begynner på The River-klassikeren eksploderer allsangen i hockeyarenaen.

 

Heri har alltid Springsteen styrke som låtskriver og konsert-connoisseur ligget. Du skal gråte, le, mimre, synge, svette og danse deg igjennom en helaften med The Boss.

 

Den karakteristiske, smått rustne, stemmen skinner fortsatt, og rockeren imponerer vel så mye på bombastiske Badlands som såre I’ll See You in My Dreams og Last Man Standing. På soullåten Nightshift får så fløyelsversjonen av stemmen hans briljere.

Flock of angels lift me somehow
Somewhere high and hard and loud
Somewhere deep into the heart of the crowd
I’m the last man standing now
I’m the last man standing now
I’m the last man standing now

 

Verdens beste «bar-band»

Hele kjernen i the E Street Band pusher 70 (og vel så det), men de er fortsatt blant de beste «bar-bandene» du kan oppleve live. Full av energi, spilleglede, euforisk entusiasme og musikalske kunstner.

Hvordan hele gjengen får skinne under for eksempel de litt obskure oppjazzede klassikerne Kittys Back og E Street Shuffle, der en dirigerende Springsteen leker seg gjennom, er symptomatisk for kvelden.

 

 

Springsteens evner som fortreffelig gitarspiller er ofte underkjent. Bevares, det finnes bedre tekniske gitarspillere enn ham, eksemplifisert ved mannen ved Sjefens høyre siden hele kvelden (den makeløse Nils Lofgren), men når han får blende med sine gitarsoloer som under Prove it All Night, Kittys Back og No Surrender gir det fortsatt publikum frysninger på ryggen.

En nedstrippet versjon av Backstreets er et av kveldens høydepunkter. Han synger den helt nedstrippet og alene; sårt og gåsehudaktig hører vi:

Trying to learn to walk like the heroes we thought we had to be
And after all this time, to find we’re just like all the rest
Stranded in the park and forced to confess
To hiding on the backstreets
Hiding on the backstreets
Where we swore forever friends
On the backstreets until the end

 

En slankere utgave av Little Steven er fortsatt Springsteens uunnværlige wing man, stoiske gitarist og herlig gjøgler. Ofte arm i arm med Bruce synger de de klassiske duettene om vennskap sammen. Tallent er den introverte bassisten som aldri misser en tone, men holder seg beskjedent i bakgrunnen.

Unge Jake Clemons (nevø til den avdøde Clarence «The Big Man» Clemons) har vokst med oppgaven, står fjellstøtt og imponerer nå like mye som sin legendariske onkel under de heftigste saksofonsoloene. Den staute synth-magikeren Roy «The Professor» Bittan briljerer, mens energiske Max Weinberg trakterer trommesettet med en nærmest manisk intensitet.

Hornseksjonen tilfører et hint av svingende jazz-nattklubbstemning – og hele gjengen orkestreres mesterlig av Sjefen; mens lysteknikerne gjør den beste jobben vi har opplevd på en Springsteen-konsert.

Hele ensemblet spiller med samme intensitet, glød og lidenskap som for mange tiår siden. Rett og slett ubeskrivelig imponerende. Hvor «gamlekara» henter energien fra vites ikke, men finnes det en hemmelig eliksir skulle vi mer enn gjerne hatt en flaske!

Riktignok er Sjefen på hjemmebane, men det til tross, det er imponerende hvordan han holder det store, og varierte, publikumet i sin hule hånd gjennom hele kvelden. Her er det sanger som langt ifra har vært hits, og knapt nok spilt live på årevis, ei heller er alle dansbare rockere. Men selv under de roligste partiene er det stort sett andektig stillhet (bortsett fra en del uro på tribunene i det folk skal i (nok en) barkø).

Kvelden avsluttes med den hjerteskjærende, vakre I’ll See You in my Dreams, med en rockelegende mutters alene, i en lyskjegle, på scenen, klimprende på sin akustiske gitar. Innen den tid har vi ristet oss løs, og danset livsgleden inn i oss under vitamininnsprøytningene Rosalita, Glory Days og Dancing in the Dark.

 

Kvelden er fullendt!

I’ll see you in my dreams
When all our summers have come to an end
I’ll see you in my dreams
We’ll meet and live and laugh again
I’ll see you in my dreams
Yeah, up around the river bend
For death is not the end
And I’ll see you in my dreams

 

Etter nærmere tre timer, og 26 livsbejaende sanger setter Bruce Springsteen punktum for nok en legendarisk maratonkonsert. En konsert som han holdt sitt evige løfte om at ville inneholde: «Fun, and jokes, and dancing, and laughter, and sex, and faith, and hope and lonely nights – and of course, teardrops».

Rock ‘n’ roll future

I mai i år er det 49 år siden den forhenværende musikkritikeren i Rolling Stone Magazine, Jon Landau, anmeldte Springsteens konsert på the Harvard Square Theater, Cambridge, MS; hvorpå han skrev de bevingede ord:

I saw rock ‘n’ roll future and its name is Bruce Springsteen.

 

Lite ante (den nåværende manageren) om hvor rett han skulle få – for nesten 50 år senere er det få artister som når Springsteen til knærne når det gjelder konsertopptredener, og rockeren gir fortsatt jevnlig ut nytt, og vitalt, materiale. Om han ikke lenger representerer fremtiden per se, så er mannen et levende rocke-ikon, og en bro mellom rockens fortid og fremtid.

Spillegleden, intensiteten, tilstedeværelsen og den musikalske energien er like kraftig den dag i dag, som da Springsteen debuterte, og når han var på sitt mest populære på midten/slutten av 1980-tallet.

I det president Obama, i 2009, skulle tildele Springsteen musikkæresprisen Kennedy Center Honors, uttalte den forhenværende presidenten følgende om rockelegendens konsertkarriere:

It’s no wonder that his tours are not so much concerts, but communions. There’s a place for everybody – the sense that no matter who you are or what you do, everyone deserves their shot at the American Dream; everybody deserves a little bit of dignity; everybody deserves to be heard.

I’ve seen it myself (…) and when I watched him on the steps of the Lincoln Memorial when he rocked the National Mall before my inauguration, I thought it captured as well as anything the spirit of what America should be about. On a day like that, and today, I remember: I’m the President, but he’s The Boss.

And Bruce continues to inspire, along with his «house-rocking, earth-shaking» E Street Band. At 60 years old, he’s still filling stadiums, still whipping fans into a frenzy, still surfing the crowd, still jumping off pianos, and still reaching new fans (…) Bruce Springsteen is still one «cool rockin’ Daddy».

 

Det er godt mulig at dette blir den siste altomfattende verdensturneen med The Boss og hans E Street Band, men vi er overbevist om at Springsteen, i en eller annen form, kommer til å turnere i mange år fremover; inntil han stuper om på scenen.

Fortsatt The Boss?

Vi innrømmer det så gjerne. Innen lysene slukket og bandet kom opp på scenen i Baltimore, var vi smått skeptiske til Springsteens konsertkvaliteter anno 2023.

Sjefen er nå i midten av 70-årene. Det var gått hele syv år siden vi sist så ham live, seks år siden hans siste turné, lockdown, salg av musikkarkivet og flere og flere nostalgiske tilbakeblikk; samt at hans siste album var et rent coveralbum.

Heldigvis blåste han all vår skepsis av banen, rocket oss ut av setene, blåste gitarsoloene gjennom kroppen vår, sang seg inn i sjelen vår – og beviste nok en gang hvorfor han (fortsatt) fortjener det uforlignelige kallenavnet: THE BOSS!

PS! Den pågående turneen ruller Europa rundt frem til og med den 25. juli i år (Monza, Italia); etter det returnerer Springsteen for en runde med stadionshow i USA.

Dette er datoene for Bruce Springsteens Skandinavia-show i 2023:

• Göteborg: 24. juni
• Göteborg: 26. juni
• Göteborg: 28. juni
• Oslo: 30. juni
• Oslo: 2. juli
• København: 11. juli
• København: 13. juli

Anse deg som særdeles heldig om du allerede har sikret deg billetter – for de er utsolgt for lenge siden.

Du kan lese mer om den pågående turneen på Springsteens offisielle hjemmeside.

Setliste, Baltimore, MD, 07.04.2023

• No Surrender
• Ghosts
• Prove It All Night
• Letter to You
• The Promised Land
• Out in the Street
• Lucky Town (turné-debut)
• Kitty’s Back
• Nightshift (Commodores cover)
• Hungry Heart
• Pay Me My Money Down
• The E Street Shuffle
• Last Man Standing (akustisk)
• Backstreets
• Because the Night
• She’s the One
• Wrecking Ball
• The Rising
• Badlands

Ekstranummer:

• Thunder Road
• Born to Run
• Rosalita (Come Out Tonight)
• Glory Days
• Dancing in the Dark
• Tenth Avenue Freeze-Out
• I’ll See You in My Dreams (solo akustisk)