Anmeldelse: Børning 2

Hele den brogete gjengen fra Børning (2014) gjenforenes i en oppfølger som så visst ikke revitaliserer genren, men som like fullt leverer mer enn godkjent, og sjarmerende, popcorn-underholdning.

 

Etter det vanvittige, og høyst ulovlige, bilracet i forrige film, havnet både Roy (Anders Baasmo Christansen) og Doffen (Sven Nordin) i buret. Der har de jevnlig mottatt peptalk fra den meget engasjerte politibetjenten Philip Mørk (en Henrik Mestad i storslag), og forhåpentligvis kommet på bedre tanker.

Så snart de er ute havner de, selvsagt, midt i det gamle miljøet, og Roy legger seg på hjul for å forhindre datteren i å bli med på det vanvittige bilracet Oslo-Fosnavåg-Murmansk. For å ikke gå glipp av moroa henger også Doffen seg på, med selveste Nybakken (Otto Jespersen) i rullestol og frikort fra sosialkontoret til ubegrenset drosjebruk.

Som i forrige filmen er historien syltynn, og kun et påskudd for å flette inn flest mulig halsbrekkende bilstunt. Det at de denne gangen har lagt plottet vinterstid er forfriskende nytt, og gjør de heftige bilscenen enda mer spektakulære. Og bilscenene er virkelig hakket heftigere enn forrige gang, ikke minst lot vi oss imponere av kappkjøringen med en gigantisk isbryter. Heftig! Her har man også siktet seg inn mot et mer nordisk publikum ved å la kjøringen gå igjennom både Sverige og Finland.

Litt for ofte blir det overtydelig at filmen er laget på et lite budsjett, ikke minst er slåsscenen i Fosnavåg som tatt ut fra en B-film på 1980-tallet. Her får vi heller ikke, som i Fast & Furious, se at man vraker biler som man klasker fluer. Men, det er lettbent action og sjarmerende karakterer som bærer filmen. Både Christiansen, Nordin og Jesper er gode og har herlige roller, men det er faktisk den fanatiske Mestad som står for de største latterkickene.

Derimot er Roys kone (Marie Blokhus) intet annet enn fullstendig overkarikert og irriterende. Hun passer ikke inn i filmens lette og lekne tone. Alt i alt en mer enn godkjent ren underholdningsgodbit, som passer perfekt til en familie-/guttekveld med Aass øl og popcorn. 4 stjerner.

Til å være en 2015-film er billedkvaliteten skuffende. Det er så absolutt ikke den gnistrende skarpheten vi har vent oss til fra en Blu-ray disc, og lydsporet (dts HD) høres under de heftigste actionscenene ut som det er tatt opp i en liten, hermetisk boks. Bonusmaterialet er rimelig bra, men noen utelatte scener, litt bakomfilmen dokumentarer og fokus på kjærescenen i slalombakken.