Anmeldelse: Bølgen

Produksjonsselskapet Fantefilm står bak kinosuksesser som Fritt vilt-trilogien, Flukt, Gåten ragnarok; og samarbeider nå for tredje gang med Roar Uthaug som regissør. Om Uthaug ikke helt traff blink med Flukt, serverer han oss med Bølgen en tilnærmet innertier av en katastrofefilm!

Høyt over pittoreske Geirangerfjorden rager et av Norges mest rasfarlige fjell, fjellet er da også blant de best overvåkede i verden. Når (ikke om) fjellet til slutt raser ned i den trange fjorden vil steinmassene i et worst case scenario utløse en gigantisk flodbølge på oppimot 80 meters høyde. En tsunami som vil rasere, knuse og rive ned alt dødt og levende i den vakre turistbygda.

Kristian (Kristoffer Joner) er en av geologene som jobber med overvåking av fjellet, men har blitt headhuntet til en bedre betalt jobb i Nordsjøen. I det han er i ferd med, sammen med sin kone (Ane Dahl Torp) og to barn, å pakke sammen, kommer det uvanlige målinger fra fjellet. Grunnvannet synker plutselig, og fjellet begynner å trekke seg sammen. I siste liten gjør Kristian vendereis på fergekaien for å sjekke fjellet en siste gang…

Det er ingen tvil om at Bølgen følger det meste fra «oppskriftsboken» til katastrofefilmer. Manusforfatterne (Raake og Rosenløw-Eeg) har relativt uhemmet «stjålet» fra amerikanske katastrofefilmer som 2012, The Day After Tomorrow og Poseidon. Der er hverdagshelten som skal redde dagen, og stilt overfor det utenkelige vokser han med oppgaven og mestrer det umulige. Det hele mens de ustyrlige naturkreftene herjer fritt og nådeløst, og kjernefamilien er i ytterste fare. Når det er sagt så surfer Bølgen på langt færre klisjeer enn sine amerikanske «forfedre», selv om vi også her får søkte valg med folk som ofrer seg for andre.

Filmens styrke er troverdige og naturlige hovedkarakterer, der ikke minst Kristoffer Joner gir oss skuespill i verdensklasse. Joner kunne vært naboen din, den joviale og jordnære geolog-nerden som egentlig er ganske så pysete, men i stormens sentrum finner uventet styrke midt i den dypeste fortvilelse. Vi tror på ham og føler med ham i det han i en nærmest postapokalyptisk versjon av Geiranger brøyter seg frem mellom stein, jord, gjørme, vann, forvridde bilvrak, flammer og hauger med lik. Spenningen er til å ta og føle på i det han setter i gang med sin hasardiøse redningsoperasjon. Med enkel mimikk går Joner fra dyp fortvilelse til sinne i en mesterlig rolleprestasjon. Men hans kone, Dahl Torp, er så visst ikke den stereotype, stakkarslige kvinnen i nød som må reddes av sin helte-aktige mann; hun minner i så henseende mer om Ripley fra Aliens-filmene, med snarrådighet, psykiske styrke og rå handlekraft. Sammen utfyller de hverandre og spiller hverandre gode.

Filmen har et relativt begrenset persongalleri og en spilletid på kun litt over en time og førti minutter. Tiden bruker teamet bak godt. Klipp og foto er av utsøkt kvalitet og bidrar til å forsterke det intense dramaet, og selv om det tar litt tid å bygge seg opp til katastrofen blir vi aldri utsatt for dødpunkt, men en god dramaturgisk fremdrift som bygger seg opp til et voldsomt crescendo. Under klimaks er ikke minst det fantastiske lydsporet en viktig bidragsyter. I det vannet skyller over den lange rekken med biler og frådende vann og gjenstander raser gjennom luften gir surroundsporet det hele en ekstra dimensjon. Bravo!

Ingen katastrofefilm uten spektakulære spesialeffekter, og heller ikke på dette planet skuffer Bølgen. Den rå og majestetiske naturen spiller en av hovedrollene, og de stupbratte fjellene som omkranser Geirangerfjorden er både vakre, mystiske og litt skrekkinngytende – og for en mesterlig koreografert naturkatastrofe-ballett vi får servert i det fjellet brått og brutalt løsner! I det veggen av vann skyller over fjorden er detaljrikdommen og det naturlige utseende slående – filmen byr på spesialeffekter som definitivt ikke står tilbake for tilsvarende amerikanske filmer med ti ganger budsjettet.

Bølgen har alt som skal til for å bli året store hit! Et spennende, intenst og velskrevet manus, spektakulære actionscener, troverdige karakterer, topp skuespill og imponerende spesialeffekter. En film som bør appellere til «alle» aldre. Norges beste actionfilm har definitivt sett dagens lys! Fem bunnsolide stjerner.

Billedkvaliteten er meget tilfredsstillende, med skarpe og naturlige farger, men med litt for lite detaljer i de mørkeste scenene. Lydsporet (Dolby Atmos) imponerer storveis, og for en herlig følelse i det subwooferen rister oss i modus i det bølgen slår inn over fjorden – både skuespillerne og vi blir omkranset av lyd. Bonusmaterialet byr på en ok bakomfilm, trailer og teaser, samt en ekstra kikk på de spektakulære spesialeffektene.