Anmeldelse: Blindspor

Norden, og Norge i særdeleshet, flommer over av gode, anerkjente krimforskribenter. I fremste rekke representert ved en av vår tids mestselgende forfattere, Jo Nesbø.

Nesbø har med Harry Hole-serien slått igjennom på det internasjonale markedet som få nordiske forfattere før ham. Til neste år slippes Jo Nesbøs Harry Hole på Netflix. En serie med et astronomisk budsjett og et a-lag av nordiske skuespillere.

En annen norsk krimforfatter som selger meget godt er Anne Holt. Hennes protagonist er politietterforskeren Hanne Wilhelmsen. I 2007 kom Holt med krimromanen 1222 – det er denne Prime Video har basert den nye miniserien Blindspor på.

Kjersti Elvik har tidligere portrettert Hanne Wilhelmsen på film (blant annet Blind Gudinne,1997), men dette blir første gang vi får se en av Holts Hanne Wilhelmsen komme til live i en TV-serie.

Til å føre seriemanuset i pennen har Prime Video hyret inn Sara Heldt (Mordene i Sandhamn) mens Erik Skjoldberg (Slaget om Narvik) sitter i registolen. Disse toppes med noen av Nordens fremste skuespillere, med Ida Engvoll (Kjærlighet og anarki, Riket) og Pål Sverre Hagen (Exit) i front av skuespillerensemblet.

Med andre ord er det erfarne og dyktige folke bak dette (overraskende) makkverket av en krimserie. Etter tre timer foran 83-tommeren undres vi over hvordan det kunne gå så fundamentalt galt.

Vintage påskekrim

Kort fortalt befinner vi oss på et tog, midtvinters, fra Stockholm til Narvik. Hit skal etterforsker Wilhelmsen (Engvoll) for å spre asken til sin nylig avdøde kollega – et tragisk drap under tjeneste, som hun føler seg medansvarlig for.

Selvsagt går det meste til helvete, og like etter at toget krysser grensen til Norge kjører det rett inn i et snøras og sporer av. Under kollisjonen får Wilhelmsen en skistav stående som et spyd inn i foten, men hun er lam i føttene og føler ingen smerte; langt verre går det med konduktøren som finnes død i snøen utenfor.

I det det brogete følget tar seg opp til høyfjellshotellet i nærheten, mens stormen raser, begynner likene raskt å hope seg opp. Hvem er morderen? Og hva er motivet?

Følg med! Følg med!

Av medpassasjerene som «tar mest plass» finner vi den hippieaktige tenåringspappaen Magnus (Hagen). Han er på håndballtur med sin datter og hele laget, og ber umiddelbart Wilhelmsen sette i gang en etterforskning for å avsløre morderen (-e). Selv om Wilhelmsen er suspendert av svensk politi, og befinner seg i Norge, begynner hun å etterforske drapsgåten.

Til å begynne med finner vi serien litt merkelig, smått sjarmerende og retronostalgisk. En smått gammeldags påskekrim á la Rød snø, med hint av klassisk Agatha Christie svevende over det hele.

Men så begynner, dessverre, plottet, karakterene og drapsgåten å utfolde seg…

Krimparodi eller spenningsserie?

Samtlige i persongalleriet er så outrert karikerte og/eller stereotype at vi gremmes. Noe som muligens kunne fungert i en krimparodi, men som her faller til stengrunn.

Det virker som om Skjoldberg & Co ikke helt klarer å bestemme seg for hvilken genre de befinner seg i. Det går fra lettbent komikk (sovepiller i vaflene) via Fleksnes-parodi (en tulling på kortbåndsnettet), til uskyldig tenåringsbråk og over til internasjonal terrorisme. Hva pokker?!

Folk dør tilsynelatende uten mening og grunn, utbrukte krimklisjeer hagler tettere en snøfnuggene og en rekke løse handlingstråder blir nettopp det – hengende i luften.

Bunnsolide skuespillere som Engvoll og Hagen må lire av seg oppkonstruert, stakkato og pinlig dialog, som hentet rett ut fra en tretten-på-dusinet britisk landsbygdkrim fra tidlig 1980-tallet.

For å «krydre» det hele har stakkars Engvoll åpenbart fått beskjed om å ha ett monotont ansiktsuttrykk, der hun stirrer intetsigende ut i luften – uten å avsløre en eneste følelse elle sinnsstemning. Mens Hagens karakter skal være mer og mer overbeskyttende teit tenåringspappa, som er i ferd med å miste grepet.

I tillegg har Holt hatt en fest med å hente frem alle klisjeer og stereotyper fra broderlandet. Her en gjengkriminelle fra Malmö, flyktninger fra Balkan, unge, sinte nynazister og et eldre ektepar som har sett litt for mange episoder av «Åndenes makt».

Oppkonstruert

Den oppkonstruerte drapsgåten man her forsøker å sy sammen er så full av hull og blindganger at man kan gå seg bort på veien – noe serieskaperne da også har gjort. Opp og ned trapper går det, uten at vi blir noe klokere eller handlingen drives fremover. Og hvor i all verden har man gjort av spenningen? Blindspor er mer (ufrivillig) corny enn sitrende spenningskrim. Noe som sannsynligvis i stor grad kan tillegges romanen, med forbehold om at undertegnede ikke har lest den.

Legg til at handlingen er satt til nåtid, mens togsettet er fra tidlig 1960-tallet. Uten noen plausibel forklaring enn at det er det man fikk låne som matchet budsjettet.

En ting er at selve manuset er fritt for spenning, og så latterlig søkt og søvndyssende at vi vrir oss i sofaen, men hele produksjonen har en eim av lavbudsjett.

Omgivelsene ser ut som kulisser, spesialeffektene ser ikke ut, men minner om noe en kvisete filmstudent leverte i semesteroppgave på den lokale filmlinjen i 1984. Snøen ser eksakt ut som om den nettopp et sprayet på vinduene (fra en boks kjøpt i en karnevalsbutikk) og likene minner om voksdukker med plastrim. Lyssettingen er mildt sagt elendig, klippingen er haltende og dramaturgien er nærmest fraværende.

Når man så, mot slutten, forsøker seg med en «sjokkerende» avsløring, og til og med trekker inn hendelser som kan påvirke Sveriges Nato-søknad takker vi for oss! Vedkommende som gav dette grønt lys burde fått sparken.

Lokalt innhold

Prime Video er nok mest kjent for sine internasjonale engelskspråklige serie, med enorme budsjetter, som Ringenes Herre: Maktens Ringer, The Wheel of Time, The Boys, Citadel og Fallout.

Men den amerikanske strømmegiganten har de senere årene satset mer og mer på lokalprodusert innhold; ikke minst har de satset stort på regionale realityserier.

Om nivået fra lokalproduserte serier skal holde seg på nivå med Blindspor kan de likeså godt la være. 2 stusslige stjerner til dette krimmølet – én går til hver av hovedrolleinnehaverne, som gjør sitt beste ut ifra de forsmedelige forutsetningene.

Blindspor (Blind Spot) får eksklusiv Prime Video-premiere den 24. januar; da slippes samtlige fire episoder. Anmeldelse er basert på hele sesongen.