: Babycall

Filmen handler om alenemoren Anna (Rapace) som flytter inn i en blokkleilighet på Linderud sammen med sin åtte år gamle sønn (Vetle Q. Werring). De har blitt plassert der av omsorgstjenesten og barnevernet med ny identitet for å beskytte dem fra en tidligere voldelig eksmann. Anna er mildt sagt svært overbeskyttende når det gjelder Anders og nekter ham blant annet å sove alene samt gå på skolen hver dag. Etter hvert går hun til anskaffelse av en babycall slik at hun konstant kan overvåke sin sønn mot en eventuell trussel. Men plutselig en natt får hun inn skremmende lyder fra en annen babycall i samme blokk.

Sletaune har faktisk bare laget fire spillefilmer på femten år, og det er rimelig enkelt å kategorisere de. Hans to første filmer, Budbringeren og Amatørene, var begge svarte komedier i samme stil som for eksempel Coen-brødrenes produksjoner. Med Babycall så har han lagt seg nærmere sin forrige film, Naboer fra 2005, som er en psykologisk thriller som benytter seg av flere virkelighetsnivåer, hvor man som seer må tolke hva som er ekte eller ikke. Sletaune viser nok en gang at han er en perfeksjonist når det kommer til detaljer og det er få i Skandinavia som klarer å skape den helt spesielle og ubehagelige stemningen man får i filmen. Han klarer også på meget godt vis å instruere skuespillerne til prestasjoner som ligger langt over gjennomsnittet. Rapace gjør en særdeles god innsats i rollen som den plagede Anna og hun skaper en interessant og dynamisk karakter som bærer filmen godt. Babycall skal også ha mye skryt for bra foto, produksjonsdesign og for et bunnsolid gjennomført billedspråk.

Det man likevel savner er et dybdedykk i både karakterer og emosjoner, selv om dette er en film som nok med intensjon skal antyde og holde tilbake. Man sitter også igjen med en følelse av at det har gått vel fort i svingene avslutningsvis når trådene skal nøstes opp. Uansett er Babycall en solid thriller med nerve og intensitet som absolutt fortjener et stort publikum. Fire sterke stjerner.

En slik kompleks film hadde fortjent en bedre utgivelse på Blu-ray. Ekstramateriellet inneholder bare noen intervjuer og en trailer, og filmen hadde nok vært tjent med ytterligere belysning. Lyd og bilde er helt greit uten å imponere.