anmeldelse: Anna

Det går en klar rød tråd gjennom filmografien til den lekne, franske regissøren Luc Besson, han simpelthen elsker actionheltinner. Helst i høy, blond og slank utgave, og de skal skyte og slåss som om det ikke er en morgendag i sikte.

Fra hardtslående (og sårbare) Anne Parillaud i Nikita (amerikansk nyinnspilling, Point of No Return, med Bridget Fonda), via Lolita-yndige Mathilda i klassikeren Léon, til Milla Jovovich i Det femte element og Joan of Arc, eventyrlige Louise Bourgoin i Adèle and the Secret of the Mummy til yppige Scarlett Johansson i heftige Lucy. Alle sterke kvinneroller som opererer på menns territorium.

At Besson har en preferanse for høye, slanke fotomodeller er ingen hemmelighet, i Anna får vi den virkelige, russiske, fotomodellen Sasha Luss, i sin andre Besson-film. Luss spiller moskovitten Anna som havner i dårlig selskap, dop og kriminalitet, men som så «reddes» av KGB tidlig på 1990-tallet. Via et fransk modellbyrå, der KGB-sjefen Olga (Helen Mirren) har en finger med i spillet, får hun en modellkarriere i Paris. På «fritiden» henretter hun fiender av Russland.

Anna er på godt og vondt en klassisk Besson-film, med heftige, kraftig overdrevne actionscener, mengder av skyting, plottvister, stereotype karakterer og en knallsterk kvinnelig hovedrolle. Bessons hovedanliggende er alltid å underholde, noe han heller ikke legger skjul på, undertonen er girl power og pro feminisme. Og denne gangen lykkes (den særs ujevne) Besson på begge plan.

Luss er et funn som den arketypiske supermodellen som har vett i skallen og skyter og slåss som en enmannshær. Mengder av herlige, popcorn-aktige actionscener som ikke utgir seg for å være noe annet enn det de er. Klisjeene står i kø, persongalleriet er endimensjonalt og Helen Mirren er på grensen til en karikatur av KGB-agent; men det hele er så lekent overdrevet med lekre actionscener og en hovedrolle som, bokstavelig talt, sitter som et skudd, at vi lar oss sjarmere.

En skikkelig guilty pleasure-film. Langt ifra like god og dyster som Nikita, som den slekter kraftig på, men like fullt en flott kvinnelig actionheltinne for vår tid. Både Luke Evans og Cillian Murphy blir stupide biroller i Annas kløktige plan. Besson spinner en intrikat, om enn ikke direkte uforutsigbar, historie, med hyppige tidshopp og karakterer som alle har sin egen agenda. Mot slutten blir flukten fra KGB-bygningen litt vel over-the-top, nærmest en parodi, men stilen holder til 4 sterkt underholdende stjerner.

Dessverre utgis ikke Anna på 4K i Skandinavia, det sagt så er både billedkvalitet og lydspor (Dolby Atmos) usedvanlig imponerende til Blu-ray å være. Intet bonusmateriell.