Anmeldelse: Andor, sesong 1

Etter at Disney kjøpte Lucasfilm (og dermed alle rettighetene til Star Wars-universet) for ca. 41 milliarder kroner, har de akselerert antallet nyutgivelser innenfor så vel film som serier. Underholdningsgiganten har satt alle kluter inn på å optimalisere fortjenestemarginen fra Star Wars-segmentet.

Mikke Mus & Co startet med en mengde nye filmer, mens det de siste årene er nye serier til strømmetjenesten Disney+ som har stått i fokus. Først ute var The Mandalorian (2019, 2020), deretter The Book of Boba Fett (2021), før Obi-Wan Kenobi kom tidligere i år.

Nå serverer Disney oss forløperhistorien til protagonisten Cassian Andor (Diego Luna), som vi først ble kjent med i den første spin off-filmen Rogue One: A Star Wars Story (2017).

 

På tidslinjen befinner vi oss ca. fem år før Rogue One, og treffer en hardt arbeidende Andor som jobber nederst på gulvet og undertrykkes i et nærmest fascistisk styresett, der Imperiets tropper (i sine nazi-lignende uniformer) kontrollere alt og alle. Det skitne, farlige, nedslitte romskipsverftet han jobber på kunne like gjerne vært en nedslitt havnedock i Philadelphia, med minstelønn fysisk tunge, lange dager og en ledelse som ikke ser deg. Et fremmedgjørende arbeide, i et røft og kaldt samfunn.

I tilbakeblikk ser vi unge Andor bli vitne til et romskipshaveri. Der er i disse vrakrestene han finner den svarte boksen som skal sikre ham en bedre fremtid. Men i et desperat forsøk på å realisere verdiene ender han, noget uforskyldt, opp som drapsmann og må flykte fra planeten. Via sin håndlanger settes han i kontakt med en potensiell kjøper, den mystiske Luther Rand (Stellan Skarsgård).

Det viser seg at Rand kjenner godt til Andor, hans bakgrunn, familie, verdigrunnlag og ambisjoner. Sammen flykter de fra regimets undertrykkende hånd, der Rands oppgave nå blir å overtale smått naive Andor om at hans rettmessige plass er å ta del i opprørsbevegelsen.

Andor har (heldigvis) blitt en veldig annerledes Star Wars-serie. Det er nok mange blodfans som ikke helt vil finne seg til rette i det skitne, røffe, sosialrealistiske universet, riktignok satt til en galakse langt, langt bort, men som kunne vært tatt rett ut fra dagens Kina, Nord-Korea eller Russland. Setdesignet er skittent, hardt realistisk og ugjestmildt, som en dårlig bydel i en storby i nedadgående spiral. Der Imperiet har spioner og kollaboratører overalt.

Vi får lett sympati med den idealistiske og empatiske Cassian Andor, og Diego Luna gjør en glimrende jobb i å formidle nyansene i den komplekse karakteren. Jovisst vil han gjerne knuse Imperiet, men den rasjonelle, smått egosentriske, delen av ham vil heller stikke av, gjemme seg og leve et liv i fred. Det er her legende Stellan Skarsgård kommer inn.

Som opprørslederen Rand er han en edderkopp, med adgang til de høyeste herrer på begge plan, i opprørsbevegelsen. For unge Andor blir han en moralsk mentor og farsfigur – og det er lett å se at Skarsgård stortrives, og blomstrer, i rollen.

Opprinnelig var Andor planlagt til hele fem sesonger, men Luna har visstnok satt foten ned for mer enn én sesong; det kan faktisk værer av det gode. Alt for ofte opplever vi at det narrative i en serie tværes unødvendig ut, med manglende progresjon og engasjement som konsekvens.

Av førstesesongen har vi kun fått tilgang til de fire første (av 12) episodene, og de er i stor grad etablerende episoder. Tony Gilroy (serieskaper og regissør) tar seg god tid i å etablere universet, karakterene og deres handlingsrom, noe som gir en litt haltende dramaturgi. Men i fjerdeepisoden strammes plottet virkelig til.

Andor er noe så uvanlig som en Star Wars-serie uten store romskipskamper, eksploderende planeter og kampen mellom karikert onde, og endimensjonale, personer. De «merkelige» romskapningene er så absolutt til stede, men de er der helt naturlig, uten å gjøre noe nummer ut av seg. Dette er en serie som tar for seg den lille mannens kamp mot den store, undertrykkende, overmakten – og vi gleder oss allerede til fortsettelsen. 4 solide stjerner.

Andor får premiere på Disney+ den 21. september; da slippes de tre første episodene. Deretter én episode ukentlig.