: Fujifilm GFX 50S

I en tid hvor de fleste tar bilder med et kamera på mobilen, kan det være vanskelig å forstå hva man skal med et eget kamera. For ikke å snakke om et mellomformatkamera.

Men det er ikke et kamera for ‘folk flest’ vi snakker om. Fujifilms GFX 50S, er bygget for en profesjonelle delen av markedet, men har egenskaper som gjør det interessant også for entusiastiske amatører.

Det stiller i en egen klasse hvor konkurransen er tøff, og markedet lite. Konkurrentene er få, det samme kan man si om kundene, derfor har Fujifilm forsøkt å gi kameraet en bredere appell, med design og ergonomi som minner om speilreflekskameraer.

De har dratt den så langt, at kameraet faktisk er et reelt alternativ til de mer avanserte systemkameraene i markedet. Bare med et ess i ermet som er egnet til å gi entusiastene vann i munnen:

En mellomformat bildebrikke på 51 megapiksler.

Bildeflaten er mye større enn på et fullformatkamera som Sony a7r II, Canon EOS 5Dsr og Nikon D810. Som er de nærmeste konkurrentene med fullformat 24 x 36 mm bildebrikker. Med 36 til 50 Mp ligger de i samme klasse som Fuji-kameraets 51 Mp CMOS bildebrikke.

Se våre ferskeste kameratester her

Hvorfor mellomformat

Begrepet stammer fra den tiden fotografene brukte film, og mellom kommer av at bildeflatens størrelse er midt mellom småbildeformat – også kalt fullformat – på 24 x 36 mm, og storformat på feks 8 x 10 tommer.

Kameraet bruker en 44 x 33 mm stor bildebrikke som er nesten dobbelt så stor som CMOS-brikken i et Canon EOS 5Dsr. Størrelsen har sine fordeler, og ulemper.

Den store bildeflaten fanger mer lys, gir bedre kontroll over skarphetsdybde, ekstremt god detaljgjengivelse og bedre bildedynamikk. Det gjør kameraet godt egnet til oppdrag hvor bildekvaliteten må være teknisk perfekt.

Ulempen er at kameraet er større enn et speilreflekskamera, men tross mindre enn de fleste mellomformatkameraer. Blant annet fordi det mangler speilhus, som er vanlig på speilreflekser.

Det gjør GFX 50S egnet til andre oppgaver enn bare studiofotografering. Det kan tas med ut, og brukes til mote, portrett, arkitektur og landskapsfotografering, blant annet.

Kamerahuset er værtettet og relativt kompakt med sine 147 mm i bredden og 94 mm i høyden. Med batteri, minnekort og den avtakbare elektroniske søkeren påmontert, er vekten er oppgitt til 920 gram.

Trenger du et mindre kamera? Les testen av de beste reisekameraene her

Brukervennlighet

Den vippbare pekeskjermen kan vippes og vris i fire retninger, og det finnes en mengde tilbehør, som vertikalgrep med plass til ekstra batteri, tiltadapter som gjør det mulig å vinkle søkeren 45 eller 90 grader, og flere objektiver.

Først ut er en 63mm f2.8 som tilsvarer en normal 50mm på et fullformatkamera som Canon EOS 5Dsr. Den andre er en 120mm makro f4, tilsvarende 95mm – og den foreløpig eneste zoomen, er en 32-64mm f4. Tilsvarende 25mm vidvinkel til normalbrennvidde på 51mm.

Alle tre er som kamerahuset, værtettet, og det er allerede annonsert flere objektiver i 2017 og 2018. (Se egen rubrikk).

Fujifilm GFX 50S er et seriøst verktøy, men et som er forbløffende lett å bruke. Det er ikke så mye større enn allerede nevnte Canon EOS 5Dsr, og mangler heller ikke mye på funksjoner og muligheter.

Skuddtakten på 3 bilder/s er ikke mye å skryte av. Det er lavere enn konkurrentene, og følgefokusen er heller ikke noe å skrive hjem om. På de tre objektivene vi benyttet, jaget autofokusen en del, særlig i lite lys. I godt lys var problemet mindre, og på vanlig autofokus med fokus på første bilde (FW 1.10), reagerte fokusen lynraskt og presist.

Så med mindre tanken er å skyte sport, er det lite å utsette på autokusen, men det er lov å håpe at den blir bedre med kommende oppdateringer av kameraets programvare.

Fordelen med kameraets størrelse, er god plass til hendene. Håndgrepet er stort  og dypt nok til et sikkert grep. ISO- og lukkertidshjulene, knapper og ratt er store nok til at de kan betjenes med hansker på – og den vippbare pekeskjermen øker brukervennligheten betraktelig.

Du kan velge ISO-verdi fra hjulet til venstre, la kameraet gjøre det for deg, og både ISO- og lukkertidshjulet kan låses.

Trykkfølsomme innstillingsratt er plasser foran og bak håndgrepet. Den bakerste kan være litt vanskelig å nå med tommelen. Lukkertidshjulet og ISO-hjulet kunne med fordel vært høyere, og hvorfor har kameraet ikke et eget hjul for eksponeringskompensasjon?

Slik det er nå, må man trykke inn EV-knappen og rotere til ønsket verdi. Den kan du imidlertid se enkelt på monokromskjermen på toppen, og på skjermen bak. Flere av knappene  – 10 – kan naturligvis programmeres med tilpassede funksjoner, og en praktisk styrepinne bak kan blant annet brukes til å flytte fokuspunkter rundt.

De ser du markert både på skjermen bak, og i den fantastiske OLED-søkeren med 3,7 Mp oppløsning. Som sammen med Leica SL, har den beste søkeren på markedet.

Søkeren kan forresten tas av, og med en tiltadapter kan den vippes 90 grader.

Tilkoblinger og funksjoner

Kameraets 14Wh batteri gir cirka 400 eksponeringer per lading, men man kan doble kapasiteten med et ekstra batteri, i vertikalgrepet som er ekstrautstyr.

Ekstrautstyr er også mikrofon, som kan plugges i på venstre side. Der er det også kontakt for hodetelefoner, HDMI, USB 3, fjernkontroll, og 16V strømforsyning. På motsatt side finner vi to minnekortplasser med støtte for SDXC-kort med UHS-II-klassifikasjon.

I menyene finner du et vell av innstillingsmuligheter. Kameraet har både mekanisk sentrallukker, og elektronisk lukker. Opp til 16.000s. Med en liten ulempe, for å si det forsiktig. Velger man elektronisk lukker, risikerer man rolling shutter, hvor vertikale linjer forvrenges, men løsningen er å velge mekanisk lukker.

Trenger man den elektroniske lukkerens kortere lukkertider, er det bedre å la den ta over på de korteste lukkertidene. Eller velge elektronisk lukker på første gardin (samme som Canon og Sony bruker). Fordelene er ikke åpenbare, men det kan gi bedre detaljoppløsning, fordi det ikke innebærer noen mekaniske vibrasjoner.
De er uansett beskjedne, siden kameraet ikke har et speil innvendig, som flakker opp og ned.

Jeg skal ikke gjøre noe nummer ut av videokvaliteten, bortsett fra å nevne at den er så god som man kan forvente av en stor bildebrikke med 1080 HD-oppløsning. Den er kjekk å ha, og fullt brukbar til å lage korte snutter, som bakom-filmer, men ikke i samme klasse som videofunksjonaliteten hos speilreflekser i proffklassen.

Ekstrem bildekvalitet

Du kan velge forskjellige bildeformater i tillegg til 4/3-formatet. Kvadratisk, 16:9, 7:6 og 5:4, for eksempel, og likevel få minst 25 megapiksler oppløsning.

Bildene kan også få filtereffekter eller filmsimuleringer. Som har velkjente Fujifilm-profiler, som Provia, Astia, Velvia, men også den fantastiske sorthvittprofilen Acros. Som også kan kombineres med fargefilter (rød, grønn og gul), for ønsket kontrast og tone.
Råfiler kan redigeres i kameraet, og du kan lagre begge deler samtidig, samt velge tapsfrie eller ukomprimerte råfiler.

Bildefilene fra kameraet er rett og slett fantastiske, men ikke uten små problemer. Den store bildebrikken med tradisjonelle Bayer-mønstrede RGB-sensorer, har ikke lavpassfilter, noe som kan skape moaré i deler av bildene. For eksempel på klær med ruter eller tweed-mønster. Det kan være en ulempe for motefotografer, som må ta bort moaré i etterbehandlingen.

Men fyttikatta hvor skarpe bildene blir. Fujinon-objektivene, kanskje spesielt 120mm makro, men også den mindre 63-en, leverte en detaljskarphet som overgår det vi har sett fra Sony a7rII og Canon EOS 5Dsr. Marginalt riktignok, for med Zeiss 50mm på Sony-kameraet, må man bruke lupe for å skille bildene fra hverandre.

Fuji-kameraet har bedre fargegjengivelse, bildedynamikk og bedre kontroll på bildestøy. Opp til et punkt. Jpeg-filenes fargemetning og tone, er sannsynligvis det beste vi har sett i test, til dato. Bildedynamikken er på høyde med Nikon D810 og D5, som har vært referansen til nå, og det er bare bildestøyen som får meg til å stusse.

Selv om støyomfanget på høy ISO så lavt at 6400 ISO ikke er et problem, blir fargene på jpeg-filene merkbart blassere. Også på 12800 ISO, som forøvrig er fullt brukbart. For de fleste i målgruppen for et slikt kamera, spiller det neppe noen rolle. De skyter ikke i jpeg uansett. Derfor er det litt merkelig at Fuji har valgt 12800 ISO som maksverdi.

Se testbilder fra GFX 50S her.

Vår mening

Fujifilm GFX 50S, er på mange måter det beste kameraet vi har testet. Det er merkbart tregere enn Fujifilms små systemkameraer, og selvsagt større, tyngre og mye dyrere. Men det underslår ikke det faktum at kameraet leverer den kanskje beste bildekvaliteten vi har sett fra et systemkamera så langt. At det ellers oppfører seg og virker som et systemkamera i proffklassen, gjør det mer anvendbart enn de fleste mellomformatkameraer. Enten man er proff studiofotograf, eller entusiastisk amatør. GFX 50S er et klart alternativ til såkalte fullformatkameraer, og vil også være en soleklar oppgradering fra de fleste av dem.

Kommende objektiver med Fujinon G-fatning:

De tre objektivene vi testen GFX50S med, er bare starten. Fujifilm akter å slippe flere objektiver allerede i 2017, og enda flere i 2018.

Sommeren 2017 slippes de to neste objektivene til Fujifilm GFX 50S. Samtidig avslører Fujifilm at de jobber med tre til, slik at de i løpet av et års tid har åtte objektiver som dekker de fleste bruksområder.

Her finner du våre ferskeste objektivtester

Den ene av de to, er GF 23mm F4 R LM WR, som tilsvarer en 18mm vidvinkel. Her får man blender med ni blader, kostbare ED, super ED og asfæriske linjeelementer, full værtetting og pakninger som tåler 10 minusgrader.

Burde være spesielt interessant for gatefoto, landskap og arkitektur.

 

Det andre objektivet er GF 110mm F2 R LM WR, en tilsvarende konstruksjon, men brennvidden tilsvarer her 87mm. Utmerket for blant annet portretter.

Senere i år kommer nok et objektiv til mellomformat. En 45mm F2.8 R WR som effektivt sett er en 36mm, og neste år kommer en telekonverter, og en tele med fast brennvidde og enda større rekkevidde/smalere bildevinkel.

Prisene blir 27.999 kr for GF 23mm, og 29.999 kr for GF 110mm. Objektivene er i salg fra juni 2017.