: Rega Planar 2

Å finne en forretning med platespillere i butikkhyllene har sjelden vært så lett. Nå om dagen har selv de store elektrokjedene grammofoner stående i «hifi-avdelingen». Vinylplater har dukket opp på bensinstasjoner, plater dras frem fra loft og kjellere, og det er gode tider for de som lager platespillere.

Det har ikke vært solgt så mange spillere på 25 år, og samtidig slippes det mer og mer ny musikk på LP-er.

For førstegangskjøperen er det mye å velge i. Forsåvidt også for de mange som dumpet platespilleren da CD-ene gjorde sitt inntog på 80-tallet. Enten interessen er nyvunnet eller gjenoppstått, trenger man en spiller som snurrer vinylplater.

For mange av dem vil valget falle på en spiller fra Pro-Ject, Thorens eller Rega. De finnes fra drøyt 3.000 kr opp til det tidobbelte, og er lett tilgjengelige i mange forretninger.

 

Nystriglet utgave

Den ene av dem, engelske Rega, har nylig byttet ut sine spillere i lavere prisklasse med helt nye utgaver. Det aller meste er endret på 2016-modellene, og modellen i midten – Planar 2 – er bare til forveksling lik forgjengeren. Den legger seg litt over de rimeligste budsjettspillerne i pris, og er mye mer tillitvekkende bygget.

Spilleren er bygget rundt et nytt lettvekts chassis i laminert akryl, men uten avstivningene man finner på den nesten dobbelt så dyre Planar 3.

Som den ligner veldig på, men Planar 2 har en tynnere 10 mm glasstallerken, en enklere RB220 arm uten vektskala og antiskating (den er automatisk), og pickupen er den langt rimeligere Rega Carbon. Ikke Elys 2 som Planar 3 leveres med.

Motoren er enklere, og kabelen av lavere kvalitet. Detaljer, men viktige detaljer, fordi en Livlig dynamikk og solid bassgjengivelse kombinert med åpen og fokusert lyd.

platespiller er et følsomt instrument. Derfor er det lett å tro at den billigere spilleren blir gruset av den 4.000 kr dyrere utgaven med dyrere pickup, tonearm med finere toleranser og et avstivet chassis.

Det blir den ikke.

Side om side ser de så like ut at man må nærmere for å se hvor Rega har spart inn på Planar 2, kontra Planar 3. Når musikken strømmer ut av høyttalerne, og man bytter mellom de to spillerne, er det lett å høre forskjellene. De er det flere av, men det er ikke sånn at lydkvaliteten fra den billigste spilleren, ligger langt etter den dyreste.

For det er ikke bare designet som ligner, lydsignaturen er forbløffende lik.

 

Stor og dynamisk lyd

De lar musikken puste på en bakgrunn med svært lite støy, og rytmer får god dynamisk kontrast, uten at musikken virker påtrengende. Lydbildet er stort og bassen er livlig på begge, men den dyrere spilleren har bedre kontroll og mer overbevisende dypbass. Den henter også ut flere klangnyanser og detaljer – og har bedre rytmisk kontroll.

Vokaler har mer klangbunn og lydbildet virker mer tredimensjonalt når man lytter til Planar 3. Men det er ikke store forskjeller. Den langt rimeligere spilleren lyder mer åpent, mer fokusert, og er rytmisk stødigere enn Pro-Ject Essential II USB i samme prisklasse.

Legg på Neil Cowley Trio på Planar 2, og man merker først at bassen er mer tilstedeværende her, med større dynamisk kontrast. Bytter man til ren klavermusikk, som 2L-innspillingen med Jan Gunnar Hoffs Living, er klaverklangen både skarpere og fyldigere fra Rega-spilleren. Klaveret lyder dessuten større, og klangbildet er lysere med tydeligere fokus på klaverets øverste oktaver.

Ikke overraskende er Planar 3 enda bedre, og gir lytteren større innsikt gjennom et større vindu til musikken.

Kompleksiteten i klangen fra Trondheimsolistenes mange strykere, er svært godt fokusert på alle tre spillere, med fordel Planar 3, og Planar 2 like etter. Marianne Thorsens solofiolin er skarpt fokusert foran strykerne i bakgrunnen, og kontrasten i klang er større på begge Rega-spillerne. Pro-Ject-spilleren har varmere klang, og litt mer klangfylde i mellomtonen enn Planar 2, men lyder ikke like fokusert.

Rega Planar 2 ligger tettere på lydkvaliteten til Planar 3, og man kan med enkle grep og litt ekstra penger, komme enda nærmere. Bytt ut Carbon-pickupen med en Elys 2 og legg på en ullmatte i stedet for filtmatten som følger med. Da kommer man enda nærmere, uten å ha brukt like mye penger som en Planar 3 koster.

Vår største innvendig er paradoksalt nok at Planar 2 er så enkel. Dermed er den veldig enkel å bruke, men jeg foretrekker å stille nåletrykket med en skala. Det finnes ikke her. I stedet må man dreie motvekten en hel omdreining for å forhåpentlig havne på akkurat 2 gram. Som er det anbefalte nåletrykket.

Et tips: Sett spilleren på et stivt, støtt og dødt underlag for å holde resonansene i sjakk. Ellers hører man fort rumlingen i høyttalerne, når man går over gulvet. Alternativt kan den settes på Regas fine vegghylle, som finnes i sort og hvit (ekstrautstyr).

 

Løp og kjøp!

Holder man seg strengt til et budsjett, er det ingen tvil om at Rega Planar 2 er det beste kjøpet i prisklassen. Alternativet er den direktedrevne og solide Audio-Technica AT-LP5, som også lyder kanongodt, men mangler litt av raffinementet til Rega-spilleren. Som er perfekt for nybegynnere og viderekomne, kanskje med unntak for de mest kresne. For dem finnes alltids den dyrere Planar 3 som er enda bedre. Litt i hvert fall. Alle de andre kommer i mål med Planar 2.