: Electrocompaniet ECG-1

Man kan lure på hvorfor det tok dem 38 år lansere sin første platespiller. Siden starten i 1976 og frem til i dag, er det solgt millioner av platespillere. De siste årene har grammofonen som kjent fått sin renessanse, og salget har tatt seg opp. Ikke til store høyder, men nok til at Electrocompaniet – som er best kjent for sine vellydende forsterkere, har funnet tiden inne til å lage sin egen grammofon. Electrocompaniet ECG-1. Hvor G-en står for Gramophone.

På tide vil noen si. Alt for sent vi andre si, mens andre igjen tar det med et skuldertrekk. Det finnes jo så mange andre gode platespillere der ute. Hvorfor skulle denne være bedre?

Kynikerne blant vinylentusiastene vil nok holde et øye med hva anmelderne mener om ECG-1, likevel, om ikke annet så for å få bekreftet sine antagelser. Eller fordommer.

Electrocompaniet trer inn i et beintøft marked. Det er mange som gjerne vil selge en platespiller til 30.000 kr. I samme prisklasse, finner vi spillere fra Clearaudio, Acoustic Solid, Avid, ProJect, Michell; Thorens og ikke minst Rega. Som med RP8 er en direkte konkurrent til ECG-1.

 

Japansk arm

Companiet-spilleren er norskutviklet, designet i samme ånd som de klassiske Electrocompaniet-forsterkerne, og utstyrt med en japansk Jelco SA-750EB tonearm. En kritikerrost 10-tommers arm med svak s-sving, oljedempet lager, avtakbart pickuphode (headshell), og azumith- og høydejustering.

Akkurat slik entusiastene liker det.

Spilleren er solid bygget med to akrylplater på over- og undersiden av en aluminiumsplint. Den asynkrone 24 V motoren er montert på sin egen base, fysisk avkoblet fra spilleren, og driver en akryltallerken via en gummirem.

Den kommer ikke med pickupen montert. Den ligger i en liten treeske og trenger en stødig hånd for å komme på plass. Hvis man ikke er fortrolig med montering og justering av pickup, er det smart å overlate det til kyndige hender i butikken.

Betjeningen er såre enkel, og spilleren har knapper for hastigheter fra 33 1/3, til 78 opm. Den har også avtakbar lydkabel, med jording og fempolet tonearmsplugg i den ene enden, men leveres ikke med støvlokk eller filtmatte. Matte er ikke nødvendig, mener Electrocompaniet, siden akryltallerkenen demper vinylen bedre. Men, her er det rom for å eksperimentere med matter av ymse slag.

 

 

Den medfølgende pickupen er laget for Electrocompaniet av Soundsmith i USA. Den er basert på deres Zephyr-modellen med MMC-teknologi (moving micro cross), hvor den bevegelige massen er lavere enn i normale MM-pickuper (moving magnet). Noe som gir pickupen med en stiv boron nålearm, nok utgangsspenning til at den kan brukes i alle platespillerinnganger for MM. Og MC-pickupens raske transienter og hurtige dynamikk.

 

Det beste fra begge verdener

Spilleren har ikke noe demping utover massen på 13 kilo. Det stiller krav til underlaget. Man setter ikke denne på en vaklevoren Ikea-hylle, men på en stiv hylle eller benk i vater. Tross optimal plassering, er det litt lavfrekvent mikrofoni fra spilleren. Særlig om den står nært høyttaleren.

 

Her er det også rom for å eksperimenter med underlaget, men myke absorberende føtter er ikke tingen på ECG-1. Må du til med ekstrautstyr, så se heller etter harde eller semiharde underlag eller føtter. Som Sort Kones eller Soundcare-føtter.

Styrken til ECG-1 ligger i en vellykket synergi mellom spiller, arm og pickup.

Electrocompaniet har lyktes godt med sammensetningen av spilleren. Som har kvaliteter som ikke står noe tilbake for andre spillere i samme prisklasse. Den kanskje argeste rivalen, Rega RP8 med Apheta MC-pickup, spiller med skarpere fokus og har større detalrikdom, men ikke ECG-1s varme og fyldige klang.

 

Lydbildet er stort og fyller rommet lett. Bassen er tung uten å være treg, og klangen er varm og behagelig uten å være ufokusert. Med Dire Straits klassiker Love Over Gold spinnende på akryltallerkenen, flommet klangen fra pianoet og Mark Knoflers akustiske gitar uanstrengt ut i rommet. Basstransientene fikk en herlig tyngde bak seg som løftet realismen i lydbildet. Alt på en sort, støyfri bakgrunn.

Det er godt gjort.

Den langt bedre innspillingen – lydmessig altså, Jan Gunnar Hoffs Living fra 2L, kunne fått et bredere lydbilde, men klavertonene fikk en umiddelbarhet som vitnet om rask transientrespons og god dynamisk kontrast. Med enda bedre pickup, er det ingen tvil om at det går an å hente enda mer informasjon fra rillene. Men balansen i oppsettet er meget god, og den medfølgende armen og pickupen, er en god match med spilleren.

I ytterfløyene av frekvensområdet fant jeg ut at dypbassen ikke var fullt så tilstedeværende som på RP8/Apheta, og i diskanten rullet overtonene tidligere av. Men alt mellom de laveste tonene og øverst i diskanten, lød herlig fritt for lyter og var om mulig enda mer engasjerende på det rytmiske planet, enn Rega-kombinasjonen.

 

Verdt pengene

Electrocompaniets første platespiller er ikke billig. Men så er den skikkelig bygget med solid kvalitetsfølelse og fremragende lyd for pengene. Kombinasjonen med den japanske Jelco-armen og pickupen bygget av Soundsmith i USA, er særdeles vellykket. Tross det er det alltids rom for forbedringer – som det alltid er med platespillere. De fleste som legger 30.000 kr i en platespiller, gjør det fordi de vil ha ekstremt god lyd, og det får de definitivt i Electrocompaniet ECG-1.