: Nikon D500

Normalt er det ikke enkelt å velge nytt kamera, fordi utvalget er stort og mange av dem er veldig gode. Men unntakene finnes, og Nikon D500 er ett av få kameraer som utmerker seg spesielt positivt.

 

Da snakker jeg ikke bare om bildekvaliteten, men den gjennomførte ergonomien som gjør kameraet så brukervennlig, og de mange mulighetene kameraet gir fotografen. For eksempel når man skal fotografer sport og action, eller skal sette sammen video. Da er D500 i sitt ess, og det er flere grunner til.

 

Nostalgikere vil tenke tilbake med vemod på Nikon D300s, som for lengst er ute av produksjon, og aldri fikk en erstatter. Før nå. Men D500 er mye mer enn en erstatter for Nikons beste speilrefleks med APS-format (de kaller det DX), det er Nikons mest komplette kamera på denne siden av det langt dyrere proffkameraet D5.

 

Du finner kameraer med høyere oppløsning enn de 20 megapikslene D500 har, men få med 153 fokuspunkter fordelt over store deler av bildeflaten, 10 bilder/s skuddtakt, 2,36 Mp vippbar pekeskjerm, 4K-video med mikrofon- og hodetelefonkontakt – pakket i et værtettet kamerahus med bakgrunnsbelyste knapper (!).

 

I en egen klasse

Salige Samsung NX1 er ikke så langt unna i spesifikasjoner, hvis du kan finne et, og Canon EOS 7D Mark II blir nesten den eneste reelle konkurrenten her. Nikon D7200 stiller i en annen klasse, for det mangler hastigheten og anvendeligheten til dette kameraet. Også har det heller ikke 4K-video …

 

Akkurat det gjør naturligvis kameraet mer attraktivt, særlig for amatører eller proffer som skyter mye video. Muligheten til å betjene opptak med tilkoblet mik og hodetelefoner, gjør kameraet til et kompakt og fullverdig videokamera. Bare husk at kameraet beskjærer utsnittet så brennvidden må ganges med faktor 1,5. En fordel med tele, men en ulempe med vidvinkelobjektiver. En 28mm blir med ett 42mm når man veksler fra stillbilder til 4K-video.

 

4K-video og høy skuddtakt

Høy skuddtakt er ingen ting verdt dersom kameraet låser seg etter et par sekunder, fordi bufferen trenger å tømme store datamengder til minnekortet først. Det problemet løser man ved å velge et XQD-minnekort i stedet for de vanligere SD-kortene. Da kan kameraet svelge unna 200 eksponeringer i råformat (14-bit lossless), i en uavbrutt serie med 10 bps.

 

For at bildene skal bli skarpe, er 99 av de 153 fokuspunktene, kryssensorer som er mer følsomme, og det viste seg å være veldig overbevisende på actionbilder. De henger sammen med 180.000 fargefølsomme lysmålesensorer som gjør det enklere for kameraet å gi deg mer korrekt eksponering der fokussensorene har låst fokus.

 

Perfekt for hallidretter

Fotografen kan selv velge fininnstilling av fokusresponsen i kameramenyene, for tilpasning til ulike scenarioer. Med styrepinnen på baksiden av kameraet, kan fotografen raskt bytte mellom (55) fokuspunkter, og se de valgte punktene i søkeren. I likhet med EOS 7D Mark II kan det også synke med frekvensen til for eksempel lysstoffrør, som det er mange av i svømme- og idrettshaller, slik at man unngår flimringen på opptakene.

 

Videoopptakene kan lagres i 3840 x 2160 punkters 4K-oppløsning, med 30, 25 eller 24 bildefrekvens, og mikrofonnivået kan stilles manuelt. Så langt så vel, men jeg hadde foretrukket fokusmarkering (peaking) på manuellfokus, og sebrastriper som markerer eksponeringsavvik på opptakene.

 

Det mangler på D500, dessverre, og gjør at kameraet stiller i semiproff, i stedet for proffklassen på videomuligheter. For eksempel har Nikon valgt en generisk flat videoprofil i stedet for Log Gamma som konkurrentene gir fotografene, som skal sette sammen klipp med nøytrale profiler. Gjerne fra flere kameraer.

 

Brukervennlighet

Det er ikke tilfeldig at jeg nevnte D300s, for D500 er ikke bare en etterlengtet etterfølger, det er også en alen av samme stykke. Kameraet ligger forbasket godt i hånden, og passer alle unntatt veldig små hender, og eiere av D300s vil umiddelbart kjenne seg igjen her.

 

Den nye styrepinnen, de store knappene hvor rekken til venstre og programhjulet og funksjonsknappen er belyste (bare flikk strømbryteren forbi til lyssymbolet), og det sjenerøse gummierte håndgrepet, bidrar til en sjeldent god brukeropplevelse.

 

Skjermmenyene er dessverre de samme som Nikon har brukt alt for lenge, komplekse og rotete med utdatert grafikk, men man venner seg til dem. Den vippbare pekeskjermen gir deg ikke muligheten til å bla i menyene, men kan brukes til å velge fokuspunkt og som utløser. Noe som er praktisk særlig på videoopptak. Men ikke glem at et eldre objektivs fokusmotor lett tas opp av kameraets innebyggede mikrofon.

Det er derfor det er bedre å fokusere manuelt, men da trenger man fokus-peaking.

 

Søkeren er verdt å nevne. Den er ikke størst, men stor nok og med all relevant informasjon enkelt tilgjengelig.

 

Custom Functions

Det er en lang, lang rekke muligheter for å spesialtilpasse kameraet ved å velge hvilke funksjoner som skal aktiveres eller endres, når man trykker inn en knapp. Eller vrir på et innstillingshjul. Ett trykk kan aktivere punktlysmåling i farta, et annet låse fokus eller aktivere råfilopptak, og mye mer. I likhet med D5, har kameraet fått en egen knapp for ISO-følsomhet, hvor man raskt bytter mellom valgt ISO-verdi og automatisk ISO-setting.

 

Forresten, kameraet har ikke bare Wifi for fjernstyring og nedlasting av bilder til mobilen, men Bluetooth for alternativ nedlasting. Den er merkbart tregere enn Wifi-forbindelsen, som jeg anbefaler at man heller bruker. Appen er veldig begrenset, til valg av fokuspunkt og utløser, akkurat som på kameraets pekeskjerm, altså. Den er også låst til Nikons SnapBridge, for overføring av bilder.

 

Upåklagelig bildedynamikk

Så Nikon D500 gir deg ikke bare skarpe actionbilder med høy oppløsning og treffsikker eksponering, det leverer også strøken filkvalitet med høy bildedynamikk og minimalt med bildestøy. Er det bedre enn EOS 7D Mark II, og EOS 80D? Ja, men marginene er små.

 

Bildedynamikken viser bedre detaljgjengivelse i mørke partier, men forspranget Nikon hadde på bildestøy, er marginalisert her.

 

Filer med 6400 ISO tatt i lite lys, er neppe et problem for noen bortsett fra støyallergikere. Som vil se fin kornstøy i skygger. Et hakk opp til 12800 ISO, gir mer, men fremdeles relativt fin kornstøy, og 25600 kan fint brukes selv om fargestøyen gjør sin synlige inntreden her. Da er også kameraet støyreduksjon (hvis aktivert) i stand til å holde støyen på et akseptabelt nivå, om enn med litt tap av detaljskarphet.

 

Det blir ikke ille før ved virkelig høye ISO-verdier, så jeg vil sette grensen på 25600 og helst bør man begrense seg til 12800 som maks. På de høyeste ISO-verdiene, er støyen grusomt til stede, så de er kun for bruk i ytterste nødstilfeller. Akkurat som på Nikon D5, altså.

 

Sammenlignet med andre APS C-kameraer som Nikon D7200, Sony a6300 og Fujifilm X-Pro2, er D500 helt klart blant de aller beste kameraene i denne klassen på bildekvalitet.

 

Klasseledende kvalitetskamera

Nikon har holdt oss på pinebenken alt for lenge, og etterfølgeren til D300s kommer sent, men godt. Selv når man sammenligner med de argeste konkurrentenes tilsvarende systemkameraer, er D500 kanskje det beste kameraet vi har testet. Utenom fullformatkameraer som D5, Leica SL og Canon EOS 1Dx Mark II. Det er nesten som en D5 light, med ekstrem skuddtakt, stor buffer, værtettet kamerahus, og meget høy bilde- og videokvalitet.

 

Prisen er høy, men D500 koster mindre enn fullformatkameraene, og alle som trenger et anvendelig og solid kamera til sport, ville dyr og allroundfotografering, bør seriøst vurdere om det ikke er verdt pengene å velge Nikon D500.