Prisen, størrelsen og kompleksiteten, gjør neppe Sony-kameraet til førstevalget blant de som trenger et allround reisekamera. Men for viderekomne som trenger rekkevidden 25 x zoom gir, og ønsker seg avansert 4K-video, er dette kanskje det aller beste kameraet i klassen.
For her er det ikke bare bildekvaliteten som holder høyt nivå.
Her får man nesten i pose og sekk, fordi kameraet kombinerer en rå zoom med veldig høy bildekvalitet, og god brukervennlighet. Det største minuset er egentlig prisen, som ligger på nivå med speilreflekser og enkelte avanserte fullformatkameraer. Vel og merke uten 25 x zoom.
Det er nettopp zoomen som er rosinen i pølsen her. Som vi vet, er det en kjempeutfordring å lage en zoom med så stor rekkevidde, hvis man samtidig stiller store krav til bildekvalitet. To ganger, tre ganger – endog fem ganger zoom, kan fint konstrueres med slipte glass og avanserte kurver og optiske belegg, og ende i meget høy optisk kvalitet. Men 25 x zoom er en utfordring som ender i et halvbra kompromiss, hvor bekvemmeligheten med stor zoom trumfer bildekvaliteten.
Derfor var Sony relativt beskjeden da de sammen med Zeiss, laget den fine 8,3 x zoomen i RX10, senere kjent som RX10 II. Den testen leser du forresten her.
Det kameraet stiller, som RX10 III (mk III) altså, i samme klasse som Canon PowerShot G3X, Nikon DL 24-500 og Panasonic Lumix FZ1000. Tre kameraer som har like stor 1-tommers bildebrikke (13,2 x 8,8 mm) kombinert med mye zoom.
Avansert 4K-video
Dette er altså den tredje utgaven av kameraet, som er nesten like stort som et speilreflekskamera. Bare uten utskiftbar optikk. Sony-kameraet er dog en god del mer avansert enn et speilreflekskamera, og skiller seg fra forgjengeren (som fremdeles er i salg, ved at det har en 24-600 mm zoom med meget god lysstyrke, på f2,4-4.0 og optisk bildestabilisator. Altså superzoomutgaven av RX10 II, om man vil.
Det er ellers veldig lite som skiller mellom de to kameraene. Man får den samme lynraske skuddtakten på serieopptak med opp til 14 bilder/s, elektronisk lukker til 1/32.000s, og opp til 960 fps bilderuter på høyhastighets videoopptak for sakte film-avspilling. Kameraets videoegenskaper er godt egnet for viderekomne. For her er det også 4K-opptak på 3840 x 2160 piksler, og støtte for profformater med valgbare bildeprofiler som XAVC S, og SLog2/3 gammaprofil. Legg til hodetelefon- og mikrofontilkobling, og det danner seg et tydelig bilde av et meget kompetent videokamera.
Som RX10 II, har kameraet en fremragende elektronisk søker med 2,36 megapiksler oppløsning, og vippbar – men ikke pekeskjerm med 1,2 Mp oppløsning. Som ventet er ergonomien meget god, selv om kameraet er stort og tungt. En ekstra programmerbar funksjonsknapp er plassert på toppen av kameraet (C2), og den nykonstruerte zoomen har både zoom- og blenderring på objektivet, men her er det i tillegg en fokusring, og en fokusknapp på siden.
Kameraet har også en nyttig funksjon som gjør det enklere å zoome inn til full tele, og få med alt man ønsker på bildet. Sony kaller det Zoom Assist og Canon har en lignende funksjon på sine superzoomkameraer. Du kan trykke inn knappen og kameraet zoomer ut til en bredere vinkel, som viser utsnittet på valgt brennvidde i et ‘vindu’ i sentrum, slik at det er lettere å komponere bildet før man trykker på utløseren. Det fungerer utmerket og er faktisk en nyttig funksjon som gjør fotografering på lengre brennvidder litt enklere.
Enkelt kan man ikke si at menysystemet er. Siden kameraet er så avansert er det mange innstillingsvalg i skjermmenyene. De er gruppert litt her og der, med flere innstillingsvalg spredt så mye i menyene, at det blir mange tastetrykk for å stille i for eksempel alle videoparametere, eksponering- og lysmålevalg. Sony trenger å rydde i menyene på alle kameraer egentlig, dette er bare nok et eksempel på hvor uoversiktlig det kan bli når mange funksjoner skal få plass.
Det finnes ingen pekeskjerm, som kunne gjort valg av fokuspunkter enklere. Ikke en gang en styrepinne a la Nikon, i stedet må man trykke flere ganger for å endre og flytte fokus i søkeren og på skjermen.
Bildekvalitet
At kvaliteten på 4K-video er sylskarp, kommer ikke som noen overraskelse, siden kameraet bruker samme bildebrikke og prosessor som forgjengeren. Det betyr fremragende fargegjengivelse og meget gode støyegenskaper, kombinert med sylskarp detaljgjengivelse.
Den lille bakbelyste 20 Mp bildebrikken, leverer en detaljskarphet som du ikke finner i vanlige kompaktkameraer. Panasonics lille Lumix TZ100 er ikke langt bak, men det har ‘bare’ 10 x zoom. Til gjengjeld er prisen det halve – og det går ned i jakkelommen. Det gjøre ikke Sony-kameraet. Men så er det mye glass i den lyssterke 25 x zoomen.
Jeg var redd for at den skulle redusere bildekvaliteten med mye kromatisk fargebrytning, fortegning og vignettering, men det viser seg at den har nesten ingen av delene. I stedet har den en optiske skarphet og kontrast jeg ikke trodde var mulig å få til med så kompleks optikk. Objektivet har svært til lite fortegning, nesten ikke vignettering og bare moderat kromatisk feilbrytning. Det mest forbløffende er at det gjelder alle brennvidder og nesten alle blendere. Du kan se litt vignettering på full blenderåpning og 24mm brennvidde, og relativt moderat fortegning, ellers er objektivet svært skarpt opp til blender 11, med skarpheten jevnt fordelt over store deler av bildeflaten.
Som ventet er også bildestøyen godt kontrollert opp til 3200 ISO, og filene er fullt brukbare på 6400 ISO, men kornstøyen blir betydelig grovere ved 12800 ISO. Med andre ord, i kombinasjon med så lyssterk optikk og integrert bildestabilisator, trenger kameraet sjelden å dra opp ISO-følsomheten, og man trenger egentlig ikke bekymre seg for bildestøy.
Dessverre er det ikke noe actionkamera, tross skuddtakten på 14 bps. Autofokusen er lynrask på det første bildet, og i godt lys, men mindre presis i actionfylte scener. Kanskje er det fordi kameraets fokussystem mangler fasesensorer i kombinasjon med kontrastbasert fokus. Det ville hvert fall hjulpet, for som på RX10 III sliter kameraet med å fokusere når motivet beveger seg raskt.
Mye penger
Sony RX10 III er det beste superzoomkameraet for tiden. Med en lyssterk 25 x zoom, høy bildekvalitet og sylskarp 4K-video, er det for tiden uten reell konkurranse. Det nærmeste man kommer er Panasonic Lumix FZ1000 med 16 x zoom, som leverer like god bildekvalitet til halve prisen, men ikke matcher Sony-kameraet på kombinasjonen av bildekvalitet, videokvalitet i 4K, og konstruksjonskvalitet.
Hei har Sony rx 10 lll bra apparat det er bare litt problem med fokuseringen på ting som beveger seg men er det mulig å få tak i brukerveiledning på norsk har bare på engelsk mvh olav