: Canon PowerShot G3X

Et kamera som kan alt, høres forlokkende ut. Som Canons nye superzoom for folk på farten. Et kamera med 25 x zoom, gode egenskaper i dårlig lys, og solid nok til at det kan brukes når det regner.

Legg til en vippbar, pekeskjerm og store knapper og ratt, og det tegner seg et bilde av et kamera som er lett å bruke.

Noe som stemmer bra for Canon PowerShot G3X. Kameraet som er laget for de som vil ha noe allround i tillegg til mobiltelefonen, med mye zoom slik at man kan ta bilder av motiver mobilen ikke har rekkevidde – eller bildekvalitet nok til å fikse. En god ide for et feriekamera, eller rett og slett et kamera som skal brukes av hele familien. Til alt mulig.

Canon-kameraet føyer seg inn i rekken av superzoomkameraer med den populære 1-tommers brikkestørrelsen, som gir bildebrikken omlag fire ganger så stor overflate sammenlignet med hva som vanligvis befinner seg i et kompaktkamera.
Det gir mye bedre bildekvalitet, særlig i lite lys, fordi større bildeflate fanger mer lys.

Pekeskjerm, men ikke søker

Canon har valgt å gjøre søkeren til ekstrautstyr på G3X. Men kameraet har en aldeles utmerket, og sylskarp pekeskjerm, som delvis kompenserer for mangelen av innebygget søker.

Det finnes en søker til G3X, som monteres i blitsskoen på toppen, og kan vippes 90 grader. Men den koster 2500 kr ekstra, og da tangerer kameraets totale pris 10.000 kr. De andre med superzoom og 1’’ bildebrikke, konkurrentene altså, har begge søkeren innebygget i kameraet. Noe som særlig er en fordel på et kamera med kraftig tele, fordi kameraet er stødigere i hånden når man holder det inntil kroppen. Som man naturligvis gjør når man kikker inn i søkeren.

Kameraet har dog optisk bildestabilisator som gjør en bra jobb med å kompensere for bevegelser.

De to mest åpenbare rivalene til G3X, er Panasonic Lumix FZ1000 med 16 x zoom på 24-400mm, og lysstyrke f2,8-4 – og Sony RX10 med mer beskjedne 24-200mm zoom. Men det har til gjengjeld blender 2,8 over hele zoomområdet. Her får man også innebygget elektronisk søker – i begge faktisk – og FZ1000 har i tillegg 4K-videoopptak.

4K-video får man forresten i Sony RX10 II, som er en oppdatert utgave med noen tilleggsfunksjoner.

Så, ikke noe 4K-video her i gården. Det får holde med 1080 HD-video, mener Canon. Som likevel er sjenerøse nok til å inkludere Wifi, råfilopptak, vippbar blits og brukbar skuddtakt på 5,9 bilder/s. Kameraet har også gummipakninger som holder sand og regn ute, og store knapper og ratt som letter brukervennligheten.

Ser vi bort fra mangelen av søker, er det ikke mye å utsette på betjeningen. Den skarpe vippeskjermen kan også brukes som utløser. En lett berøring og kameraet tar et bilde med fokus akkurat der du legger pekefingeren. Objektivringen kan brukes som blenderring, og man kan programmere funksjonene på flere av knappene. For eksempel kan innstillingshjulet på toppen brukes til valg av lysfølsomhet i ISO, og det innebyggede ND-filteret er praktisk i sterkt lys. All den stund korteste lukkertid er 1/2000s, som kan bli for lite på blender 2,8 i godt lys.

En fiffig finesse er knappen på siden av objektivet. Et trykk,og kameraet zoomer ut fra den valgte telebrennvidden, slik at man kan se om man har fått med alt før man tar bildet.

Bildekvalitet

Canon-kameraet bruker etter alle solemerker den samme Sony-produserte 1-tommers bildebrikken som FZ1000 og RX10. For det skiller svært lite i bildekvalitet mellom disse tre kameraene. G3X bruker selvsagt Canons egen Digic 6 bildeprosessor, og har et annet objektiv, og det er kun her det er mulig å finne kvalitetsmessige forskjeller.

De er imidlertid ikke store. Til syvende og sist handler det om hvilket av kameraene som passer ditt behov best. Men Canon har definitivt et ess i ermet i form av  25 x zoom som gir langt mer rekkevidde enn konkurrentenes kameraer.

I utgangspunktet er det god grunn til å være oppmerksom på at så mye zoom gir noen optiske utfordringer. Fortegning, vignettering, diffraksjon, kromafeil og ujevn skarphet, er typiske problemer som kan oppstå i komplekse objektiver. Derfor er det gledelig å kunne fortelle at G3X har få av disse problemene.

Kameraet kompenserer delvis for noe av dette gjennom prosesseringen av jpeg-filer. Det ser man om man sammenligner råfiler (ubehandlede) med jpeg-bildene av våre testplansjer. Men, siden de fleste i målgruppen nok kommer til å bruke jpeg-filer, har vi vektlagt resultatet med jpeg mest. Da ser man forsvinnende lite fortegning, noe er det på 24mm vidvinkel – da er det også synlig vignettering og fall av skarphet i hjørnene på blender 2,8. Mesteparten av problemene forsvinner på blender 4, og det er ikke mye diffraksjon heller. Ikke før blender 11 på lengre brennvidder, typisk fra 300mm tele.

Med fremragende skarphet, som også er meget jevnt fordelt i bildeflaten på så og si alle brennvidder, får man utmerket bildekvalitet. Bedre enn forventet vil jeg si, fra et 25 x zoomobjektiv.

Bildestøy er knapt synlig før 3200 ISO lysfølsomhet, og veldig synlig først ved 6400 ISO. Da faller også fargemetningen markert, og fra 12800 er det veldig grumsete og utvasket. Så noe spesielt godt mørkekamera er Canon-kameraet ikke, men holder man seg for det meste under 3200 ISO, får man finfin bildekvalitet også i lite lys.

Kameraets autofokus er ikke den raskeste vi har testet, men den klarte fint å holde følge med det meste av bevegelige motiver, i godt lys. Også på videoopptak. Som forøvrig er av meget god kvalitet, med skarpt fokus, bra bildedynamikk og naturlig farvegjengivelse.

Sterk utfordrer

Med PowerShot G7X viste Canon at de definitivt ikke hadde sakket akterut i forhold til konkurrentenes beste kompaktkameraer. Det mye større G3X er ikke like gjennomført på alle områder og kunne trengt en innebygget søker for å komme mer på linje med konkurrentene. At det også mangler 4K-video er kanskje ikke like viktig, for med 25 x zoom viser Canon konkurrentene ryggen. Bildekvaliteten er på høyde med de beste i superzoomklassen, så er dette kameratypen man er ute etter, er Canon G3X et meget godt valg.