Det er ingenting å utsette på utførelsen av CM8 S2. Utseendemessig ligner den sin forgjenger, men på det mest elegante vis er ikke en eneste skrue synlig rundt høyttalerelementene. Meget lekkert! Du kan velge svart høyglans, rosentre eller hvit, som var fargen på eksemplaret vi fikk låne. I hvitt har valget falt på halvmatt i stedet for høyglans, meget vellykket i våre øyne.

 

Høyttalerne kan problemfritt settes inn mot bakvegg uten å låte svulstig og ulineært i bassen. Synes du likevel det blir for mye, følger det med puter som du kan putte i bassportene, for å justere bassresponsen.

 

Alle høyttalerelementer og delefiltre er gjort innomhus hos B&W i Brighton. De to basselementene har 5-tommers membran av papir og Kevlar, mens mellomtonen er i ren Kevlar, et materiale med svært lav forvrengning. Membranen har ikke noe oppheng, men går i ett med elementets ramme.

 

Både pigger (spikes) og gummiføtter følger med, som gir god fleksibilitet med tanke på underlag.

Lydkvalitet

Mens vi var ganske så begeistret over forgjengerens lydmessige egenskaper, med en åpen og klar lyd i en stram presentasjon, er lyden av S2-versjonen ganske annerledes. Eksemplaret vi har fått låne, et demo-eksemplar fra Hi-Fi Klubben, har bra med trøkk og energi fra et stort orkester, og høyttalerne evner å gjengi bassrytmer med god fylde, samtidig som de starter og stopper når de skal.

 

Oppover i overtonene går det ikke like bra. For mens stemmen til Diana Krall på California Dreaming er fyldig nedover i registeret, blir den for tilbakeholden oppover. Den låter dempet og nesten innestengt, og tangentanslagene dør ut for tidlig. Det skinner aldri noe særlig i overtoneområdet, som er litt merkelig all den tid B&W tross alt er kjent for sin distinkte diskantgjengivelse.

 

Med heftig rock fra Rage Against the Machine noterer vi oss at gitaren låter mørkere enn vi er vant til, og tonene fra bassgitaren er ikke detaljerte nok. Cymbalene låter også mer dempet enn de skal, og stemmen til Zack de la Rocha er ikke klar og åpen nok.

 

Det er ikke noe galt med bassrytmene på Lordes minimalistiske Royals, men hun kommer ikke nok ut i rommet, og lydbildet mangler luft og størrelse.

 

Vår mening

Balansert lyd er nærmest et kjennetegn for Bowers & Wilkins, derfor er det litt merkelig at vi her har med å gjøre en høyttaler som låter energisk i det nedre toneregisteret, men ikke evner å være med skikkelig oppover. Diskanten låter for tamt til å gi noen store opplevelser av akustiske instrumenter. Det åpner seg aldri helt, og CM8 S2 er derfor en aldri så liten nedtur. Fordelen er at de er lett å plassere, og relativt enkle å drive hva forsterkerkraft angår.

Også i denne testen: