: Trinnov Amethyst

Når man snakker om high-end lydprodukter, tenker man gjerne i minimalistiske baner. At hi-fi-komponentene skal gjøre minst mulig med musikksignalet, og i stedet la det fare så uhindret som mulig på sin ferd gjennom systemet: fra lydkilden, via forsterkerne og kablene, til det til slutt kommer ut gjennom høyttalerne.

Det låter logisk, og jeg er selv normalt på lag med minimalistene. Men det er lett å glemme en ting, nemlig den delen av musikkjeden som påvirker lyden mer enn noe annet. Jeg snakker selvsagt om rommet. Det hjelper lite hvor ufarget komponentene låter, hvis akustikken i rommet suger. Alle rom har ekko og refleksjoner som kansellerer enkelte frekvenser og forsterker andre, noen rom mer enn andre. Noen ganger vil etterklangen tilføre musikken en hard eller hul farging.

 

Digital løsning

Franske Trinnov, best kjent for sine digitale løsninger i proffbransjen, tar tyren ved hornene, med den digitale forforsterkeren Amethyst. Her kan du koble til alle dine kilder, analoge som digitale, og til og med platespiller. Den kan også strømme musikk via nettverket, takket være innebygd DLNA-klient og nettverkstilkobling. Å koble den til nettverket er egentlig ikke valgfritt, da du mister svært viktig funksjonalitet – som romkorreksjon – om du lar være. For det er nemlig romkorreksjon som er nøkkelordet med denne forsterkeren. Trinnov er ikke alene om dette, da produsenter som Lyngdorf, Meridian og Linn alle har lansert sine egne løsninger for romkorreksjon.

 

Avansert romkorreksjon

Trinnov er den eneste av dem som benytter en firepunkts målemikrofon. Denne plasseres på stativ i ørehøyde ved lytteposisjon. De fire punktene danner til sammen en trekantet pyramideform (tetraeder), som gjør dem i stand til å måle avstand til høyttalerne, høyttalernes plasseringsvinkel og høyde, med en nøyaktighet på 2 grader i hver himmelretning.

Systemet måler rommets etterklang og frekvenskurve ved lytteposisjon, for venstre og høyre høyttaler separat. Deretter lages motfasesignaler, som reverserer rommets påvirkning og ulineariteter i høyttalerne. I tillegg måles høyttalernes akustiske akse og spredning, og systemet sender så ut kompenserende signaler for å oppnå et optimalt akustisk felt. Og musikksignalet overvåkes hele tiden i realtid, for best mulig nøyaktighet.

 

Automatisk

Korreksjon må gjøres via datamaskin eller smartmobil, men til gjengjeld er prosessen helt automatisk for én lytteposisjon. Det avanserte systemet lar deg også korrigere for et større lyttefelt, ved å måle flere steder i rommet. Da må du inn i den avanserte menyen. Her er det så mange parametere å stille på, at det fort blir proffens drøm og amatørens mareritt. Flerpunktsmåling gjør også at det blir litt mindre nøyaktig i hovedposisjonen, enn om du kun korrigerer for denne, men har fordelen av å låte bedre utenfor sweetspot.

Du kan gjøre så mange og store justeringer du ønsker i etterkant av korreksjonen. Men for at du skal slippe å skru deg bort, har Trinnov utstyrt Amethyst med fem forhåndsinnstillinger, slik at du kan finne en klangbalanse du liker. Du kan selv utføre og lagre inntil 29 ulike innstillinger, skulle du bli eventyrlysten.

Her er et vell av innganger og utganger, analoge som digitale. Også platespillerinngang er på plass. PC-modulen er til romkorreksjon og nettverkstilkobling.

 

Med digitale høyttalere

I det siste har jeg brukt mye tid med Dynaudios glitrende digitale gulvhøyttalere Focus 600 XD, som du kunne lese om i forrige nummer. Lukket trykkammer gjør dem i utgangspunktet enklere å plassere i forhold til vegger enn bassreflekskonstruksjoner, men siden de går helt ned til 20 Hz i bassen, er de likevel en liten utfordring. I lytterommet på jobben har vi funnet en ganske bra plassering til dem, rundt 70 cm fra bakveggen og 60 cm fra sideveggene.

Amethyst-forsterkeren kobler jeg til høyttalernes digitalinnganger med koaksialkabler. Ingen vits å koble disse høyttalerne analogt, da man i så fall får unødvendig mange konverteringer i signalkjeden. Musikk går rett fra Mac-en via det trådløse nettverket. Et avspillingsprogram kompatibelt med DLNA er nødvendig, og valget har for anledningen falt på JRiver Media Center.

Selv ukorrigert er lyden, som alltid med Dynaudio-høyttalerne, helt nydelig. Landskapet er stort og luftig, og høyttalerne går dypt i bassen. Det eneste jeg vil trekke for, er at attakket i basstromma ikke er det kjappeste.

Lekkert, børstet aluminium …

 

Korreksjon på

Mikrofonen plasseres i ørehøyde ved lytteposisjon, med den røde lysdioden pekende mot midt imellom høyttalerne. Oppsetthjelperen i VNC-programmet tar meg gjennom prosessen steg for seg. Trykk ”calibrate”, og oppsettet er klart i løpet av bare et par minutter.

Med nøytral lydmodus er det tilsynelatende moderate ting som har skjedd. Høyttalernes egenklang er veldig lik hva den var ukalibrert. Men som jeg regnet med har det skjedd en del med bassen. Den rene og dype bassgitaren på ”Blue Painting” av visesanger Maria Solheim er like dyp som før, bare strammere og klarere. Både basstromma og bassgitaren har flere klangfarger i de dypere tonene, og attakket har mer snert. I tillegg har det åpnet seg mer oppover i toneområdet. Stemmen til Maria løfter seg opp og frem i lydbildet, og synthlandskapet i bakgrunnen er større, luftigere og mer sømløst. Høyttalerne vokser ut fra sin fysiske plassering, men det er hele tiden klart at det er et par Dynaudio man hører på. Så bra som høyttalerne låter i utgangspunktet, var jeg på forhånd engstelig for at forsterkeren skulle ødelegge gjengivelsen i de lysere frekvensene. Det viste seg å være ubegrunnet.

 

Tyngre rytmer

Så til techno musikk, nærmere bestemt ”Smack My Bitch Up” av The Prodigy. Rytmene her er så tunge og hardtslående, at basselementene fort kan miste litt kontroll. Dynaudioene mangler bare litt aggressivitet i bassen for å få opp festfaktoren til fulle høyder. Med romkorreksjonen smeller basstromma mer kontant. Plutselig sitter jeg i stolen og digger til musikken. Dette er kanonfett!

Når man bruker romkorreksjon, kan det skje rare ting i tidsdomenet, som gir faseforskyvninger når hodet flyttes til siden for ”sweetspot”. Det skjer også her, men i mindre grad enn jeg fryktet. Når jeg sitter på setet til høyre eller venstre for midten, blir lydbildet noe skjevere, men det er ikke verre enn at jeg fint lever med dette.

En veileder tar deg med steg for steg i kalibreringsprosessen. For gulvhøyttalere, velg 2.0 Mono-amp, eller Active Bi-amp om du ønsker å bruke Amethyst som delefilter. Det er også mulig med ”bass management”, hvor bassen deles mellom høyttalerne og en aktiv subwoofer.

Kalibreringsveilederen forteller deg hvor mikrofonen skal tilkobles, og hvordan den skal plasseres.

 

I et analogt anlegg

Så langt har Amethyst kun blitt brukt som en heldigital prosessor. Hva så når den settes inn i et mer konvensjonelt stereoanlegg? Inn på teppet med mine egne Gallo Acoustics Nucleus Reference 3.5 (60.000 kr). Effektforsterkeren er den 80.000 kroner dyre referansen Hegel H30, og forforsterkeren Hegel P30 (40.000 kr) brukes til å sammenligne sammen med digitalkonverteren HD12 (7.000 kr). En rimelig konverter, men veldig god til prisen.

Som kombinert forforsterker og DAC gir Trinnov Amethyst et veldig nøytralt inntrykk. Musikken har flott klarhet i mellomtoneområdet, kvinnevokaler låter åpent og skiller seg godt ut fra musikken. Gallo-høyttalerne, som låter aller best fra mellomtoneområdet og oppover, bevarer sin klang.

Med Hegel HD12 og P30 får musikken noe mer varme og fylde, og et bedre inntrykk av dybde utover mot horisonten. Det låter vel å bra med Amethyst, men som ren forforsterker er det vanskelig å forsvare den høye prisen.

Kjør korreksjon, og pipen får en ganske annen lyd. Også denne gang strammer bassen seg opp og får frem snerten i basstromma mye bedre, og gir dermed mer dansefot av hiphop og techno. I tillegg trekkes lydbildet opp i høyden, instrumenter henger mer i luften, med en meget nøyaktig plassering i landskapet. Dette klarer ikke den minimalistiske Hegel-forforsterkeren å henge med på. All musikk låter bedre med Amethyst.

 

Lydmodier

Etter å ha lekt mye frem og tilbake med de fem forhåndsstilte lydmodiene, har jeg falt på at nøytral som regel låter best. Men etter å ha strammet opp lydbildet og rettet opp i skjevheter, så låter det også sabla bra med modusen ”comfort”. Denne gir mer varme, med en mer generøs og fyldig bassgjengivelse. Spesielt bra når man skal spille lavt, og da spesielt med akustisk musikk som ikke har de mest krevende bassrytmene. Da kan det nemlig bli litt for mye av det gode. Dette er de to modusene jeg liker best, og bruker mest. Men her er det bare å prøve seg frem!

En firepunkts målemikrofon måler avstand, høyttalernes plasseringsvinkel og høyde, med stor nøyaktighet. Plasseres på stativ, i ørehøyde.

 

Konklusjon

Trinnov Amethyst er en svært avansert forforsterker, som i tillegg er både en digital til analog og analog til digital konverter. Men viktigst av alt er den avanserte digitale romkorreksjonen, som virkelig gjør underverker.

Med romkorreksjonen aktivert løftes lydbildet både oppover og utover, bassen blir strammere og ryddigere, og gjør at lydbildet blir så stort, sømløst og klangrikt, at vi knapt har hørt på maken.

Hvis du vil ha en high-end forforsterker, men ikke er interessert i romkorreksjon, er prislappen for stiv. Men måten den svinger tryllestaven på når korreksjonen aktiveres, gjør at den stiller i en helt egen liga. Jeg kan ikke huske å ha hørt et like bra korrigert lydbilde fra verken fra Lyngdorf, Meridian eller Audyssey.

Trinnov Amethyst har også mulighet for å strømme musikk trådløst via DLNA, men til det finnes det bedre spillere. Den støtter for eksempel ikke Apple Lossless, heller ikke DSD-filer.

Når kalibreringen er gjort, får du valget mellom fem ulike forhåndsinnstillinger for klangbalanse. Du kan også lage dine egne, og lagre inntil 29 stykker.

Trinnov Amethyst kan styres fra datamaskinen med en gratis VNC-klient, for eksempel Chicken of the VNC for Mac.