Mer diskret Leica M

For et år siden testet vi Leica M. Et solid, enkelt og anvendelig verktøy for fotografer som trenger færrest mulig hindringer i form av knapper og ratt. Sammen med Leicas legendariske optiske kvalitet, leverte kameraet bildekvalitet i toppklasse.

Les testen av Leica M her.

Nå slipper Leica en versjon til av M-kameraet, med noen få, men for noen kjærkomne endringer. M-P kalles denne modellen (ikke å forveksle med den analoge MP), og tradisjonen tro for Leicas P-versjoner, er nesten all markering borte. Den runde røde logoen lyser ikke lenger mot deg, og en diskret hvit skrift på toppen er det eneste som avslører at det et Leica-kamera.

Kameraet er blitt raskere fordi det har fått en større bildebuffer på 2 GB, og kan lagre 24 bilder i rekkefølge, med en skuddtakt på 3 bilder/s.

Det diskrete designet gjør at kameraet minner om det legendariske Leica M3, som blant Elliot Erwitt og Henri Cartier-Bresson, brukte i sin tid.

• Ripebestandig skjermbeskyttelse laget av safirglass.
• Umiddelbart klar til opptak med en stor bildebuffer på 2 GB.
• Ren design uten Leica-logoen og bokstaven “M” på forsiden.
• Manuell søkerrammevelger med den tradisjonelle “frame selector”.
• Klassisk “Leica”-gravering på toppdekselet.

Søkeren er den samme, men nå har den fått ny rammevelger slik at man kan se seks ulike brennvidder inn i søkeren, uten å måtte bytte objektiv for å vurdere passende utsnitt.

Den nye rammevelgeren viser rammene i par på brennvidde 28 og 90 mm, 35 og 135 mm, eller 50 og 75 mm.

Leica M-P finnes også i sølvgrått, og i likhet med Leica M, kan det bruke tilbehør som multifunksjonsgrepet M, den elektroniske søkeren EVF 2 (med fokuspeaking), R-Adapter M som gjør det mulig å bruke Leicas R-optikk fra eldre speilreflekser på M-P.

Leica M-P er tilgjengelig hos autoriserte Leica-forhandlere og har veiledende pris 59.000 kr.

<

>

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.