: Olympus OM-D E-M10

Her får man nesten i pose og sekk. For halve prisen av toppmodellen til Olympus byr dette kameraet på nesten de samme egenskapene og den samme bildekvaliteten. Det er derfor vanskelig å finne et bedre kamera til prisen enn Olympus OM-D E-M10 akkurat nå. Årsakene til det er flere.

Da Olympus introduserte sitt første digitale systemkamera med integrert elektronisk søker, la de også grunnlaget for en kjempesuksess. Kameraet som het OM-D E-M5, mottok priser verden over og vi kåret det til Årets Kompakte Systemkamera.

Med sitt solide kamerahus, lynraske autofokus, tilpasningsdyktige funksjonsnivå, og klasseledende bildekvalitet, var det ikke rart kameraet sopte medaljer og pokaler. Det gjorde det ikke så verst på salgsstatistikkene heller.

Kameraet er fremdeles i salg, og på tampen av 2013 lanserte Olympus det andre  i serien og den foreløpige toppmodellen: E-M1.

Halv pris
Den tredje modellen i serien heter E-M10, og koster halvparten av toppmodellen. Tross den relativt lave prisen på 7.000 kr, har E-M10 nesten det samme høye funksjonsnivået som toppmodellen. Bildebrikken på 16 megapiksler er den samme som i det prisvinnende E-M5, mens bildeprosessoren er hentet fra toppmodellen.

Kamerahuset er mindre og lettere enn de andre to, men har vippbar pekeskjerm, doble innstillingsratt, 1,44 Mp elektronisk søker. Akkurat som E-M5. Det mangler riktignok værtetting i form av silikonpakninger og storebrorens femaksers bildestabilisator, men har fått wi-fi, bedre oppløst skjerm og innebygget blits.

Den innebyggede bildestabilisatoren har treaksers stabilisering i E-M10, som rekker langt til det aller meste man trenger den til. Den skal klare 3,5 eksponeringstrinn lavere lukkerhastighet, enn femaksers stabilisatoren som takler fire trinn.

Olympus er flinke til å lage funksjoner som kan være både nyttige og morsomme. Kunstfiltrene som kan aktiveres og legges på bildene, har lenge vært en favoritt. I E-M10 har de lagt inn en ekstra funksjon som ikke finnes på E-M5, kalt Live Composite. Den ligger dessverre nedgravd i menyene og man må lete litt etter den, men den løser et problem når man fotograferer med lange eksponeringstider I mørket.

Skal man ta bilder av stjernehimmelen med lange eksponeringstider, blir vanligvis bildet overeksponert. Live Composite løser det ved å analysere bildene i en lang serie eksponeringer, slik at bildet ikke blir overeksponert, og du kan se effekten på skjermen mens kameraet eksponerer.

Kameraet har også 8 bilder/s skuddhastighet, fokusmarkering (peaking) som markerer konturene hvor bildet er skarpt, når man fokuserer manuelt. Her får man også Olympus multifunksjonsmodus, hvor man blant annet kan justere høylys og skygge, og samtidig se effekten i søkeren.

Prisen starter på 5.500 for kamerahuset, og sammen med den velprøvde 14-42mm II koster kameraet 6400 kr, men det kan også leveres med Olympus nye elektroniske zoom. 14-42mm EZ f3,5-5,6.

Kompakt zoomobjektiv
Med den nye 14-42mm zoomen blir kameraet svært kompakt. Objektivet dekker bildevinkler tilsvarende 28-84mm, når man sammenligner med 35-fullformat, og har både zoom- og fokusring. Når kameraet er avslått stikker objektivet bare 22 mm ut fra kamerahuset, derfor er dette en meget kompakt kamerapakke.

Olympus-kameraet er betydelig mindre og lettere enn selv de minste speilrefleksene fra Canon og Nikon, men langt mer avansert og uten å kompromisse på bildekvaliteten. Det er også mindre enn de fleste kompakte systemkameraer med innebygget elektronisk søker. Unntatt Sony a6000, som også ligger i samme prisklasse og er Olympus-kameraets nærmeste konkurrent.

Den elektroniske søkeren er lys og skarp, med lav forsinkelse, og mye større enn de optiske søkerne i Nikon D3000 og Canon EOS 100D, men ikke så stor som på a6000 eller E-M1. De to innstillingshjulene på toppen gjør endring av for eksempel eksponeringsavvik eller blendervalg, til en lynrask affære. Med flere programmerbare knapper, kan man tilpasse kameraets funksjoner etter eget behov, og på pekeskjermen er det enkelt å velge en innstilling som man vil endre. 

Et større håndgrep er den mest vesentlige mangelen på kameraet, som tross sin beskjedne størrelse, ligger relativt godt i hånden.  For folk med store hender, finnes det et smart håndgrep til kameraet man fester på undersiden, som gir et mye bedre grep om kameraet. Håndgrepet ECG-1 skrus fast, men har en hurtigkobling slik at man kommer til batteriluken når man klipser av grepet.

Olympus leverer også et smart linsedeksel som ekstrautstyr, til den nye 14-42mm EZ zoomen, kalt LC-37C, som festes til objektivet og åpner seg automatisk når man slår på kameraet, og objektivet trekkes ut.

Bildekvalitet
Med samme bildebrikke som E-M5 og bildeprosessor som toppmodellen E-M1, liger det i kortene at bildekvaliteten holder høyt nivå. Det samme kan man si om autofokusen, som er lynrask og stillegående. Med kameraets lynraske hybridfokus og skuddtakten på 8 bps, er det lille Olympus-kameraet et langt bedre actionkamera enn Nikon og Canons speilreflekser i samme prisklasse.

Bildefilene byr ikke på noe overraskelser. Olympus har lenge vært blant de flinkeste på prosessering av jpeg-filer, og E-M10 er ikke noe unntak. Hudtoner er nydelig gjengitt, avvikene på våre testplansjer er marginal, og hvitbalanse og eksponerings sitter nesten alltid der de skal være.

Det er ikke mye bildestøy heller, kameraets prosessor bruker støyreduksjonen skånsomt uten at den demper detaljskarpheten for mye på høy ISO-følsomhet. Regn med å se fin kornstøy fra 6400 ISO, og gradvis større korn og mer fargestøy opp til 25600 ISO, hvor det blir veldig grumsete. I praksis betyr det at man kan ta bilder håndholdt – bildestabilisator må vite – i veldig lite lys, uten tap av skarphet eller for mye grums i bildene.

Bildedynamikken er fullt på høyde med Nikon D7100 og Sony NEX-6, som begge har større bildebrikker, og bedre enn noe kompaktkamera unntatt FujiFilm X100S og Sonys RX-1.

Olympus nye zoomobjektiv med elektronisk zoom, holder også vann sammenlignet med andre kitzoomer vi har testet. Det vil si, alle kitzoomer på markedet. Det banker ikke FujiFilms XF 18-55mm f2,8-4,0, eller Olympus egen 12-40mm f2,8, men står ikke noe tilbake for de andre normalzoomen vi har testet. Tvert i mot.

På full blenderåpning og 14mm er det forbausende lite fortegning og vignettering i hjørnene. Det er naturligvis skarpere i sentrum enn i hjørnene, men forskjellen er ikke så stor som fryktet. Skarpheten er på sitt jevneste på f5,6 og 8, på alle brennvidder, men fra 20mm til 42mm er skarpheten i hjørnene bedre enn på 14mm. Diffraksjon og kromatiske avvik er godt kontrollert for et objektiv i denne klassen. 

Konklusjon
Med wi-fi, innebygget blits, bildestabilisator, pekeskjerm og fremragende bildekvalitet, er Olympus OM-D E-M10 et av de beste kjøpene i mellomprisklassen. Det er nesten like avansert som dyrere kameraer, men like enkelt å bruke som de enkleste systemkameraene. For noen vil det være i minste laget, for andre er det midt i blinken. Kameraet er så nær fullkomment som det er mulig å komme i denne prisklassen, og er like godt egnet til nybegynnere som til erfarne fotografer.