: Pinell DAC Mini 2

Norske Pinell har nesten halvert lengden fra den opprinnelige DAC Mini, som vi testet i L&B nr 5 2013. Den solide utførelsen i aluminium er bevart, slik at kvalitetsinntrykket er det samme. Den nye glir bare enda enklere ned i PC-vesken.

For lydanlegget, ikke hodetelefoner
Digitalomvandleren kobles til din PC eller Mac med mini-USB-kabel, og til stereoanlegget med RCA-kabel. Om du vil bruke den med hodetelefoner, trengs en overgang fra RCA til 3,5 eller 6,3 mm jack, alt etter hva slags hodetelefoner du har. Lydnivået justeres da på datamaskinen. Men det blir ganske lavt, for hodetelefoner vil jeg derfor anbefale en separat hodetelefonforsterker, eller prøv et annet produkt, som HRT microStreamer eller Audioquest Dragonfly.

24-bit/96kHz
Nytt siden forgjengeren er 24-bit/96kHz oppløsning. Med DAC Mini 2 kan du dermed spille av høyoppløste musikkfiler uten å være nødt til å nedkonvertere dem. Med mindre filene har enda høyere oppløsning.

Utgangssignalet er fremdeles 2 volt, som er litt lavere enn de fleste DAC-er, men dette kan være en fordel siden den henter strømmen fra USB-utgangen, som er noe begrenset. Å booste for mye strøm ut av DAC-en, kan det skape uønsket forvrengning.

Lydkvaliteten
Lydkvaliteten fra Pinell DAC Mini 2 er temmelig lik den til sin forgjenger. Og det er ingen ulempe. Lyden er både behagelig og finkornet. Med høyoppløst musikk oppleves kontrastene noe større med den nye konverteren. Med CD-kvalitet og MP3-filer blir det omtrent det samme.

Pinell DAC Mini 2 har en litt mykere bassgjengivelse enn både HRT microStreamer og Audioquest Dragonfly. Disse er også da noen kroner dyrere. Også Micromega MyDAC har mer trøkk i dypbassen enn Pinell. Men Pinell drar fordelen av et glatt og behagelig lydbilde, hvor Micromega er litt mer aggressiv i overtoneområdet og generelt kaldere i klangen. Bare hør på 2002-masteren av David Bowies ”Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars”. Jeg har denne i DSD-versjon, som konverteres til 88,2 khz av Mac-programmet Audirvana Plus, ettersom Pinell DAC Mini 2 ikke støtter DSD. Innspillingen er ganske spiss, spesielt i cymbalene, men Pinell toner dette noe ned, uten at det låter dølt og sløvt av den grunn. Sangen ”Ziggy Stardust” er dermed mulig å spille ganske høyt før det gnager i ørene. Micromega på sin side maser litt mer i overtonene, føler jeg.

Derimot vil mer oppløste innspillinger, som Pink Floyds ”Wish You Were Here”, få mer utbytte av overtonene fra Micromega. Pinell blir til tider litt forsiktig i toppen til tider. Men så må man se på prislappen, som er under halvparten for Pinell. Og det sier sitt!

Konklusjon
Det som fra før var en meget god digitalomvandler til prisen har nå blitt enda mer fleksibel og med bedre lyd fra høyoppløste filer. Pinell DAC Mini 2 koster det samme som sin forgjenger da den var ny, og der dermed et vel så godt kupp.