Grunnen til at Hegel lenge har hatt en høy stjerne hos oss med sine forsterkere er deres forståelse for hva det er som gjør god lyd god. Nemlig fravær av støy og forvrengning. Forsterkerens oppgave er rett og slett å forsterke det elektriske musikksignalet som kommer fra lydkilden, verken mer eller mindre. Noe som er mye vanskeligere enn det kan høres ut som. Man forsøker hele tiden å tøye grensene for hva som er mulig, og i Hegels tilfelle har den patenterte SoundEngine-teknologien mye av æren. Den nye integrerte Hegel H190 har fått den nyeste versjonen av denne.
Test: Klipsch Forte III SE – kanontøffe høyttalere!
Lav forvrengning
Det dreier seg om en negativ feedback-teknologi, hvor musikksignalet overvåkes i sanntid. Hvis det oppstår uventede forvrengninger, blir disse elegant faset ut. Med den kraftigste integrerte H360 kom denne teknologien i versjon 2, med ytterligere ti ganger lavere forvrengning enn den første generasjonen. Og det høres, for H360 er like stille som den er kraftig.
Den neste forsterkeren som fikk den nye forsterkerteknologien var Röst, som er en elegant og slank sak men likevel med en formidabel basskontroll. Med en effekt på 2 x 75 watt er den likevel noe begrenset, som er grunnen til at undertegnede fortsatt på mange måter foretrekker den eldre men kraftigere modellen H160. Til så å si samme pris.
Test av Pioneer N-70AE – solid og rå spiller som kan «alt»
Et nytt kapittel er nå i ferd med å skrives, for H160 går inn i pensjonstilværelsen og gir fra seg plassen til den helt nye H190. Med oppdatert teknologi på innsiden. Selvsagt med SoundEngine2, som senker støygulvet og forhåpentligvis gir oss enda renere lyd, med en strammere basskontroll. Det er nemlig først og fremst i bassen at den mindre Röst har et bedre grep enn den kraftigere H160, selv om den har noe mindre kraft totalt sett.
Mer enn en større Röst
Mye av teknologien fra den slanke Röst har blitt med inn i H190. Det mest åpenbare visuelt sett er det behagelige OLED-displayet, og det faktum at H190 også er tilgjengelig i hvitt i tillegg til standard svart. Også forsterkerkonstruksjonen har sine likheter, men i følge sjefskonstruktør Bent Holter er H190 mye mer enn en Röst på steroider.
– Det er en kombinasjon av en betydelig kraftigere Röst, og en vesentlig oppgradert DAC. DAC-en er helt ny, basert på de som sitter i HD30 og H360. DAC-delen av H190 ligner ikke på Röst i det hele tatt, sier Bent.
I pressemeldingen virker det som om forforsterkertrinnet er likt det som sitter i Röst.
– Det var sant, inntil vi gjorde noen tweaks på slutten, sier Bent. – Vi satte inn dobbelt sett pre-drivere, som sammen med SoundEngine2 bidrar til å gi H190 den klarheten og rytmikken som vi er svært stolte av.
Hodetelefonutgangen i front er også oppgradert, med en «mye bedre hodetelefondriver» i følge Holter.
Dempefaktor
H190 har i likhet med sin storebror H360 fått en dempefaktor på over 4.000, der hvor mange forsterkere har under 200. Hva betyr dette? Går man for eksempel etter hva Nelson Pass, sjefskonstruktør og grunnlegger av Pass Labs sier, så er det noe som heter for høy dempefaktor. «Underdemping resulterer i basstoner som henger igjen litt lenger enn forsterkeren ønsker. Overdemping har god transientrespons i bassen, men lider av et markant tap i lydtrykk i bassen. Generelt sett ønsker vi oss noe midt i mellom,» skrev han i 2004.
Bent Holter er uenig.
– Nelson Pass må gjerne mene det han mener. Forsterkerne hans låter bra, men ikke nøytralt. Han har en lydsignatur. At man kan få for stor dempefaktor er hans smak. Vi prøver i stedet å lage en forsterker som gjør akkurat det den skal, på en så nøytral måte som mulig. Og da trenger du høy dempefaktor. Denne sørger for god basskontroll, men også for at det ikke sendes elektriske pulser tilbake fra høyttaleren inn i utgangstransistorene, som forstyrrer forsterkerens operasjon og skaper forvrengninger.
Rösts høye dempefaktor på over 2.000 kan tilskrives dens forbedrede basskontroll over H160. Men når man spiller med lavt lydnivå så låter den en smule tørt i forhold. Oppløsningen er bedre, basskontrollen likeså, men lyden er mer steril. Det kan være dette Nelson Pass mener, når han sier dempefaktoren kan bli for høy.
H190 har altså det dobbelte over denne igjen. I tillegg har den dobbelt så høy effekt, den samme som i H160.
Digitalt nav
Foruten å være en velkonstruert forsterker har H190 et godt utvalg digitale innganger. Den kan dessuten kobles til nettverket med ethernet-kabel. Da kan den fjernstyres via internett, og den kan strømme trådløst fra mobilen med AirPlay eller DLNA. H190 er dessuten den første Hegel-forsterkeren til å få Spotify Connect, som gjør at den strømmer musikk direkte med din Spotify-konto. Dette kommer ved en senere oppdatering.
Et lydmessig mesterverk
Personlig liker jeg når forsterker lar høyttalerne få bestemme klangkarakteren. I dette henseendet innfrir Hegel H190 til toppkarakter. Den er nøytral i klangen, detaljene kommer frem i rikt monn, stereoperspektivet er bredt og stort om innspillingen tillater det, og basskontrollen er formidabel. Helt ned i bunnoktavene.
Med MacBook Pro koblet til USB-inngangen får man maksimalt 96 kHz oppløsning på H190. Med en spiller som Audirvana kan likevel samtlige musikkfiler spilles av. De som har høyere oppløsning blir da nedskalert til den høyeste kompatible oppløsningen (96 eller 88,2 kHz), som uansett er teoretisk bedre enn CD-kvalitet.
Dan Wilsons coverversjon av Adeles Someone Like You spilt av i CD-kvalitet fra Tidal låter superb gjennom de store gulvstående Audiovector SR6 AA (220.000 kr), drevet av H190. Nylonstrenggitaren i begynnelsen har fantastiske toner som klinger ut, litt til høyre i lydbildet. Wilsons stemme kommer ut fra sentrum og hevder sin plass, med nydelig klang fra stemmebåndet. Og det med en nærmest selvsagt gjengivelse av konsonanter. De er klare og tydelige, uten at s-er låter overartikulert på noen måte. Celloen som kommer inn etter hvert har stor kropp, mens fundamentet nedover i bassområdet er tydelig.
Rå basskontroll
Skal man derimot avsløre nøyaktig hva som foregår i bassområdet, understrekes dette bedre med Piega Coax 711. Disse høyttalerne har en mer homogen bassgjengivelse enn Audiovectorene, og vil i større grad avsløre om forsterkeren mangler strøm eller kontroll i bunnoktavene. Med den rytmiske basstromma og kontrabassen på den melankolske Soothing av britisk indie-artist Laura Marling får H190 vist hva den er god for. Basstromma er kontant, den går dypt, og forsterkeren holder glimrende kontroll på de doble 8-tommerne i hver høyttaler. Samtidig er den lyse og luftige stemmen til Laura meget nyansert og dynamisk, og det hele låter like musikalsk som det låter riktig. Det er nok det viktigste ordet her. Riktig. For forsterkeren gir ikke inntrykk av å legge til noe i signalet, samtidig får den tilsynelatende med seg alt.
Hegel H190 er bedre enn konkurrentene
Sammenlignet med Denon PMA-2500NE (24.000 kr) er lyden mye strammere og mer kontant levert med H190. Bassresponsen er en helt annen, der hvor Denonen flyter mer ut. Mens jeg mente man godt kunne foretrekke Denonen fremfor den tørrere klangkarakteren til Hegel Röst, er jeg ikke i tvil om at H190 overgår Denonen med rikt monn. For med den ekstra kraften – ikke minst i bassen – så er ikke H190 like analytisk og klinisk som Röst. Den er bare riktig. Og den har en vanvittig kontant levering av musikken. Den minner dermed mer om Rotel RA-1592, bortsett fra at Hegel-en er bedre på alle måter. Den er luftigere, og basskontrollen er bedre.
Der hvor jeg godt kunne foretrekke H160 over Röst, grunnet den saftigere bassen, så er det hevet over enhver tvil at H190 er et klart steg opp fra H160. Det skulle egentlig bare mangle, når prisen nå har steget til 30.000 kroner. Men forskjellen er så stor og markant, at den også fremstår som et bedre kjøp for pengene.
Dersom du ikke synes det er nok med 24-bit / 96 kHz på USB-inngangen kan du koble på en nettverksspiller, for eksempel Pioneer N-70AE, og koble den balansert. Da kan du spille så å si alt i full oppløsning, den tar alt av strømmetjenester direkte og trådløst, og du får en fantastisk lydopplevelse i kombinasjon med H190.
Konklusjon
Hegel H190 er et aldri så lite mesterverk av en forsterker. Ja, den koster, men så får du også så mye lydkvalitet for pengene.
Sammenlignet med den større og kraftigere H360 er likheten slående. Du får enda noen desibel i lydnivå med storebroren, men ved normale lyttenivåer – og vel så det – så står ikke H190 tilbake. Den har oppløsningen, det store og luftige lydbildet, den har basskontrollen og rytmikken – og ikke minst musikaliteten. Helheten er komplett.
Det er fremdeles et steg opp til den vanvittige kraften, roen og elegansen til Hegels dyreste forsterkersett P30 og H30, og det dyrere settet gir da enda mer av alt også ved lavere lydnivå. Men det som gleder meg, er hvordan høyttalerne – uansett hva slags det er – får lov å bestemme lydkarakteristikken. H190 driver så å si alt.
Du kan dermed trygt kjøpe de dyreste høyttalerne du har råd til, og drive dem med Hegel H190. Det virker faktisk mer fornuftig for min del, enn å gå ned i pris på høyttalerne for å kjøpe en dyrere forsterker. H190 setter en ny standard i prisklassen, i forhold til alt annet vi har hørt.
Les videre med LB+
Juletilbud - 50% Rabatt!
50% På LB+ Total i 1 år! (Spar 925,-)
Prøv LB+Total i 1 måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned for kun 79,-
LB+ Total 12 mnd / 156,-
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser