: Yamaha RX-A3020

Yamahas Aventage toppserie består av de tre modellene RX-A1020, RX-A2020 og flaggskipet RX-A3020. Prismessig er det ikke så mye som skiller dem. Minstemann koster nå 9.000 kroner, en tusenlapp mindre enn da vi testet den i fjor, mens modellen over koster nå 10.000 kroner. Toppmodellen som nå skal til pers koster 15.000 kroner, også den en tusenlapp ned fra lansering.

Ser man på effekt pr. kanal, er det ikke mye som skiller den dyreste fra den nest dyreste. 150 watt pr. kanal mot 140, målt i 8 ohm med to kanaler drevet, og begge har ni forsterkertrinn (RX-A1020 har sju). Men RX-A3020 har ekstra prosessering for ytterligere to kanaler, som kan kobles til en ekstern stereo effektforsterker eller aktive høyttalere.

Ekstra soner og bi-amping
Med elleve kanaler kan man gjøre mye moro. Du kan for eksempel ha hele tre stereosoner i tillegg til et 5.1-oppsett i stua. Altså kan forsterkeren drive tre separate stereoanlegg i tillegg. Eller bruk to av de ekstra forsterkerne til å bi-ampe fronthøyttalerne for enda bedre kontroll. I tillegg til litt høyere lyd og bedre dynamikk, får du da totalt atskilt strømmen mellom høyttalerens basselement og de øvrige, som ofte merkes på en litt renere diskantgjengivelse.

Høydekanaler
Foruten et normalt 5.1- eller 7.1-oppsett med ekstra bakkanaler, har Yamaha også mulighet for såkalte presenskanaler både foran og bak. Et annet ord for dette er høydekanaler. Det betyr at du i tillegg til ditt normale 5.1-oppsett kan montere to høyttalere i taket foran og to bak, for å også tilføre lydbildet høyde. Bruker du begge disse mulighetene, kan du fremdeles bi-ampe fronthøyttalerne, gitt at du har en ekstra effektforsterker. Det er nemlig nødvendig for å utnytte alle 11 kanaler. Skal jeg anbefale presenskanaler bare ett sted, er det foran. Dersom du har senterhøyttaleren plassert under et stort lerret, kan disse nemlig brukes til å virtuelt trekke dialogene opp til midten av lerretet, i stedet for å komme fra undersiden. Yamaha kaller dette Dialogue Lift.

Automatisk konfigurasjon for soner
Receiveren har såkalt Intelligent Amp Design, som betyr at du kan koble opp et komplett 9.2-system (ja, for receiveren har nemlig to uavhengige subwooferkanaler) i hovedrommet og i tillegg koble opp anlegg i andre soner. Dersom de andre sonene er skrudd av, har du full guffe i 9.2 (eller 11.2 med ekstra forsterkning), mens hovedanlegget automatisk svitsjer til 7.2 i hovedrommet om du aktiverer sone 2, mens det går til 5.2-modus om du har på både sone 2 og 3. Dermed slipper du å koble fra høyttalerkabler om du plutselig finner ut at du ønsker flere soner. Smart!

Romkorreksjon
Yamaha bruker sin egen YPAO-algoritme for automatisk høyttalerkalibrering og romkorreksjon. En propellformet vinkel måler dessuten retningen på alle høyttalerne i forhold til mikrofonen, ved å plassere mikrofonen ute på hver av de tre tuppene og foreta målinger.

En parametrisk equalizer justerer klangen fra høyttalerne i forhold til rommet. Velg klangbalanse mellom flat, naturlig, bypass eller front. Sistnevnte lar lyden fra fronthøyttalerne være uforandret, mens de øvrige høyttalerne tilnærmes disse i klang.

4K video
Videoprosessering av standard og HD-oppløsning gjøres med den påkostede VHD1900-chipen fra HQV, for best mulig videobehandling. I tillegg har receiveren 4K passthrough og oppskalering, som gjør den kompatibel med det kommende Ultra HD-formatet UHD (4K).

Inngangsvalg og innstillinger med én tast
Yamahas egen Scene Plus-teknologi gir inntil 12 forvalg på fjernkontrollen, som lar oss raskt sette receiveren til ønsket inngang, lydvalg og tonekontroll med et enkelt tastetrykk. Du kan selv programmere Scene-knappene på fjernkontrollen som du ønsker.

Internettfunksjonalitet
Receiveren kan selvsagt kobles til hjemmenettverket. Bruk en eternettkabel, eller kjøp Wi-Fi-mottakeren YWA-10 for 600 kroner ekstra, for trådløs tilkobling. Nettverksfunksjonalitet inkluderer strømming via DLNA, og støttede lydformater er MP3, WMA, AAC, tapsfri FLAC og ukomprimert WAV. Lydfiler lagret i Apple Lossless eller AIFF kan spilles av via AirPlay fra iPod Touch, iPhone eller iPad, eller bruk iTunes på PC eller Mac.

Fjernkontrollapp
Internettilkoblingen gjør det dessuten mulig å styre receiveren med smartmobil eller nettbrett, via appen AV Controller. Spesielt oversiktlig og avansert er iPad-appen, som utnytter den store skjermflaten og oppløsningen meget effektivt, med masse funksjoner tilgjengelig med et tastetrykk. Den er dessuten på norsk! Appen kan dessuten skjule innganger som ikke er i bruk, for enda bedre oversikt. Disse kan deretter trekkes frem igjen dersom et nytt produkt kobles til.

Brukervennlighet
Skjermmenyen på RX-A3020 er behagelig å hvile øyet på, samtidig som den gir god oversikt over alle funksjoner.

Automatisk oppsett skjer enkelt og greit. Yamaha har også skjønt viktigheten av å kunne gå inn og justere manuelt innimellom, dersom dette er nødvendig. Derfor blir ikke forsterkeren stum når man går inn i oppsettmenyen, men lar oss fortsatt høre lydsporet fra filmen eller musikken ut fra høyttalerne. Dette er viktig spesielt når man skal finne optimal tidsforsinkelse og avstand til hver høyttaler, samt delefrekvens mellom fronthøyttalerne og subwooferen. Målemikrofonen er i teorien pinlig nøyaktig, men den kan fort bli forvirret av reflekterte lyder fra rommet, som gjør det spesielt vanskelig å sette riktig tidsforsinkelse til subwooferen.

Nettverk
Der hvor mange receivere har en ganske dårlig strømmefunksjon for nettverkslagretmusikk, klarer Yamaha seg godt takket være funksjonen MusicPlay, som gjør det lett å manøvrere via nettbrett eller smartmobil, tilkoblet det samme nettverket. Brukergrensesnittet er svært likt AirPlay, som også fungerer som det skal med Yamaha RX-A3020. Derimot er ikke receiveren bedre enn andre når man bruker den medfølgende fjernkontrollen og manøvrerer via skjermmenyen. Dette blir en nødløsning, som ikke anbefales dersom man skal lage spillelister.

Internettradio er også på plass. Det er ikke spesielt vanskelig å finne ønsket stasjon, men noe knotete dersom man kun er vant med en enkel FM-radio. Selv foretrekker jeg å dra frem NRK nettradio fra min iPhone og spille over AirPlay, men det er nå meg.

Bildekvaliteten
Jeg er av den oppfatningen at bildebehandling skal skje i minst mulig grad, slik at bildet fra Blu-ray-filmen rutes piksel for piksel til projektoren eller TV-skjermen. Desto viktigere er det med god bildebehandling av lavoppløste kilder som DVD. Når disse skaleres opp til full HD-oppløsning, kan ett og annet skje, som at bildet ser tilslørt og uskarpt ut. Jeg må innrømme at jeg ikke har testet med lavoppløste kilder, kun med Blu-ray. Men selv på Blu-ray virker bildet litt skarpere enn når man sender bildet direkte fra Blu-ray-spilleren til projektoren. Og det uten at det oppleves som støy, noe som lett kan skje når man drar opp skarpheten. Men enda viktigere er det at sjatteringer på himmel og rundt lyskilder på lerretet, som ellers kan være grove og synes som klare ringer, blir jevnet ut takket være dithering i bileprosessoren. Dithering er en liten porsjon støy som legges til, for å sørge for at bit-en med den laveste verdien (LSB – Least Significant Bit) hele tiden er påslått.

Film i surround
Bildekvalitet på en receiver er likevel aldri så viktig som lydkvaliteten. Bildet fra Blu-ray og andre HD-kilder er tross alt bra nok i seg selv, mens det er lyden som er receiverens hovedfunksjon.

Det er ingen tvil om at Yamaha kan dette med flerkanalslyd, og med RX-A3020 løftes lyden et godt steg opp fra de rimeligere klassene. Det er noe meget befriende med så mye kraft denne receiveren har å by på, som gjør lydbildet roligere, mer kontrollert og pustende. Lydbildet kommer stort og sømløst ut av Elacs glimrende 190-serie, da med FS197 i front, CC191 i senter og BS192 bak. Bassen blir for anledningen tatt hånd om av Sub 2030.

Senterkanalen blander seg perfekt inn i lydbildet sammen med frontene, det samme med bakhøyttalerne. Avstanden til subwooferen settes tett mot optimalt, selv om jeg selv syntes bassen ble enda bedre integrert etter jeg gikk inn og økte subens avstand med 20 cm. Dette vil være annerledes fra rom til rom og oppsett til oppsett, prøv deg frem.

”The Dark Knight” er fremdeles i referanseklasse hva lyd på Blu-ray angår. I bankranscenen i begynnelsen av filmen er dialogene klare, med en stor og fyldig klang. Hagleskudd bryter igjennom med skikkelig knall og bang, mens glass knuser. Her er det ordentlig trøkk, men aldri plagsomt eller hardt. Og det er imponerende, for Elac sine JET bånddiskanter er meget avslørende i toppen og kan fort låte hardt og krast dersom forsterkeren ikke oppfører seg. Yamaha har ingen problemer med å blåse skikkelig liv i hjemmekinoen, med mye av oppløsningen i behold.

Enda heftigere film oppleves med vårt referanse THX-høyttalersystem fra Procella Audio. Mye mer knall og bang, og med enda bedre dynamikk. Da kan vi begynne å snakke om skuddsalver!

Lyd i høyden
Jeg har testet receiveren med høydekanaler foran, men testrommet vårt tillater ikke dette bak pr. i dag. Likevel kan jeg fort konkludere med at det er stor forskjell med og uten.

Et godt eksempel er Avatar på Blu-ray, når heltene flyr over jungelen i sitt militærhelikopter med dobbelrotor. I klippene der helikopteret flyr over lerretet, høres det som om det kommer ovenfra på ordentlig. Men viktigst er det at receiveren trekker ambiens fra lydsporet opp i høyden, som øker romfølelsen betraktelig.

Yamahas prosessering av presenskanalene fungerer i mine ører bedre enn tilsvarende funksjon fra for eksempel Audyssey DSX, da kanalene blir mer sømløst integrert i lydbildet. Dette hevder Yamaha er fordi de digitalt prosesserer signalet basert på all informasjonen i lydbildet, mens Audyssey mer eller mindre kopierer bakkanalene og plasserer dem i høyden. Hvorvidt dette stemmer helt eller ikke, er ikke opp til meg å si, men at Yamahas digitalprosessering er meget god, er det ingen tvil om.

Musikk – surround
Musikk i surround er ikke noe jeg ofte hører på. Men det finnes meget gode eksempler, deriblant diverse 2L-utgivelser som Trondheimsolistenes ”Souvenir” og relanseringen av Patricia Barbers ”Modern Cool”, begge på Blu-ray. Sistnevnte fikk faktisk Grammyprisen 2012 for Beste surround musikkutgivelse.

Til musikk foretrekker jeg Elacs 190-serie fremfor Procella, fordi Elac har bedre oppløsning i overtonene. Yamaha-receiveren tegner opp et stort og sammenhengende lydbilde. Stemmen til Patricia Barber står plassert i senterkanalen med en stor klang og god tilstedeværelse. Hvert instrument kommer virkelig godt frem når de får bre seg ut i alle dimensjoner. Nå er ikke Elac-subwooferen av den helt kraftigste sorten, men likevel er det god tyngde i bassen. Prosesseringen av musikksignalet er virkelig bra.

Det hender jeg ønsker mer kraft enn Yamaha-receiveren har å by på, da den kan bli litt stresset når dansegulvet skal fylles på fest. Trenger du mer, vil jeg foreslå eksempelvis effektforsterkeren NAD C275BEE til frontkanalene.

Musikk – stereo
På musikk i stereo blir høyttalerne byttet ut til fordel for storebrødrene Elac FS 407, som har mer bass enn sine lillebrødre og enda mer oppløste toner. RX-A3020 låter ganske overbevisende, med et fyldig og fett lydbilde, samtidig som overtonene er glatte nok til å tilføre den nødvendige mengden luft. De avslørende diskantelementene gir ingen tegn til forvrengning eller uhumskheter.

Wilcos alternative countryballade ”Jesus, etc” låter ryddig, med en fyldig bass og med stemmen til Jeff Tweedy i godt fokus. Bat For Lashes, som lager en slags blanding av elektropop og singer/songwriter-viser, får også brukbart skinn oppover i stemmen sin, på låta ”Daniel” fra plata ”Two Suns”. Samtidig som rytmene slår heftig ut.

Men siden dette tross alt er en surroundreceiver og ikke en stereoforsterker, er det kompromisser her. Sammenlignet med stereoforsterkeren Pioneer A-70 til 8.000 kroner oppleves lydbildet som litt flatt, uten den dype horisonten innover som stereoforsterkeren. Yamaha står slettes ikke tilbake på kraft, faktisk er den noe kraftigere enn Pioneer. Men sangstemmer har ikke like mye luft rundt seg, og bassanslagene stopper og starter ikke fullt så raskt, men blir litt seigere med Yamaha.

Konkurrenter
Det finnes andre receivere å vurdere. For eksempel Onkyo TX-NR1010, som nå fåes til 15.000 kroner i flere nettbutikker. Onkyo er kanskje enda kraftigere, med litt mer åpen og dynamisk mellomtone, og har kanskje enda litt mer kraft i dypbassen. Med subwoofer er ikke dette like viktig på film, men kan merkes på musikk i stereo. Men Yamaha låter fyldigere og varmere, og har nok også mer ro i toppen. Det er fristende å si at det blir smak og behag, men etter å ha brukt begge, liker jeg personlig Yamaha-receiveren bedre, når man tar med brukervennlighet, innstillingsmenyer og ikke minst presenskanalene. Pioneer SC-LX76 skal også vurderes, med dynamikk og attakk som sin styrke. Men den er slankere i klangen enn Yamaha, og havner like under etter min oppfatning. Av de tre ville jeg nok valgt Yamaha, om jeg skulle kjøpt en til meg selv.

Konklusjon
Yamahas toppmodell RX-A3020 er en heftig 9.2 surroundreceiver med prosessering for ytterligere to kanaler, med all funksjonalitet man kan ønske. Til tross for avanserte funksjoner er den relativt enkel og intuitiv i bruk. Spesielt dersom du styrer den via iPad, men også fra andre nettbrett eller mobiler med operativsystem fra Android, Apple og nå også Windows.

Bildebehandlingen er overbevisende, med skarpe bilder og jevnere sjatteringer enn mange Blu-ray-spillere klarer på egenhånd når de kobles rett i projektoren eller TV-en.

Lydkvaliteten i surround er meget bra, med et stort og åpent lydbilde og godt med kraft. Enten det er action eller drama som står på menyen håndteres lydbildet med den nødvendige ynde og kontroll, og dialogene er både åpne og fyldige på én gang. Pluss i margen for å kunne lydmessig løfte dialogene opp på lerretet ved hjelp av høydekanaler i front. Høydekanalene gjør også at lydbildet blir meget stort og involverende, og kan fint brukes på både film og musikk i surround.

Musikk i stereo låter også overbevisende, med god rytmikk og luftige overtoner. Kraft er det nok av, og uansett musikk vil den yte selv dyre høyttalere rettferdighet. Men heller ikke denne er uten kompromisser, med et litt flatere lydbilde enn med de beste stereoforsterkerne.

Totalt sett retter vi begge tomlene opp!