Weiss er en sveitsisk firma, grunnlagt av Daniel Weiss, som tidligere i karrieren jobbet med å utvikle analog-til-digitalkonvertere til legendariske Studers lydopptakere.

I dag er da også Weiss kjent for digitale konvertere, kompressorer og equalizere til studiobransjen. Men de lager også konsumentprodukter, som konverteren DAC202.

Foruten koaksial, optisk og AES/EBU (XLR) digitalinngang, bruker konverteren Firewire for å koble til datamaskinen. De fleste Mac-modeller har Firewire-utgang, og mange PC-er har det. Fordelen med denne fremfor USB er at den er helt asynkron i sin natur, og du slipper unna problemene med USB-protokollens lite kompatible klokkefrekvens. Firewire støtter da også uproblematisk 24-bit/192kHz lydsignaler. DAC202 har i tillegg synkutgang, skulle du ønske å bruke en enda mer påkostet klokke for lavere jitter. Synk inn finnes også.

Weiss har inkludert en påkostet hodetelefonforsterker, lydnivået kan justeres uavhengig for hodetelefon- og linjeutgangen.

Lydkvaliteten
Det er dyrt å implementere Firewire i en DAC, men i mine ører er det vel verdt det. Sammenliknet med USB-inngangen på min egen Hegel HD20 opplever jeg lyden som enda mer oppløst og dynamisk med Weiss-konverteren. Hvorvidt dette skyldes Firewire-protokollen i seg selv eller at konverteren er såpass mye bedre, ville vært mindre sikkert, hvis ikke det var for at HD20 med koaksialinngangen faktisk oppleves bedre på visse parametre.

Med Firewire oppleves Weiss-konverteren noe mer utstrakt i begge ender av toneregisteret enn HD20 gjør med USB. Instrumentene i et orkester gjenskapes litt større og med bedre markert stillhet mellom ansatsene.

Med koaksialinngangen, derimot, heller jeg mot at Weiss har mer varme og fylde, og har en langt større dynamisk kontrast enn Burson DA-160. Ikke overraskende. Den er også bedre enn Hegel HD11, med et enda mer storvokst lydbilde og flere klanglag. Sammenliknet med HD20 er jeg mindre sikker. Det er spesielt i det dypeste bassregisteret jeg føler at Hegel HD20 har litt mer attakk og kropp, samtidig som den ikke står tilbake oppover. Weiss har litt mer varme i mellomtonen, en akustisk gitar får litt mer kropp. Men sannheten er at med koaksialinngangen er det smak og behag hvilken som er best. Og prisen er 40.000 for Weiss DAC20 mot 10.000 for Hegel HD20.

Derimot er Weiss DAC202 også en fabelaktig hodetelefonforsterker, noe som forsvarer en økt prislapp. Den kan dessuten fint brukes uten fjernkontroll, noe HD20 ikke kan. Og byggekvaliteten er ytterst tillitvekkende, mer så enn Hegel HD20. Men om den er verdt en så mye høyere pris enn HD20, må du selv bedømme.

Også i denne testen: