TEST: Panasonic TX-65HX800E (HX810E/HX820E/HX830E)

Panasonic er et merke vi kanskje først og fremst forbinder med kresne OLED-skjermer, men det hender de glimter til med noen prisgunstige varianter også: Modellserien vi tester her, HX800, er en arvtager til den populære GX800. Forgjengeren var kjent for å levere meget høy ytelse til prisen, med glimrende bildekvalitet og bred støtte for ulike videoformater. HX800 ser ut til å følge i samme fotspor – spørsmålet er om den fortsatt holder tritt med konkurrentene?

Flere versjoner

HX800-serien leveres i en rekke skjermstørrelser og designvarianter. Foruten 65” utgaven vi har testet finnes det også mer kompakte 40”, 50” og 58” varianter tilgjengelig. I tillegg til basismodellen finnes HX810, HX820 og HX830 som er bildemessig like, med små forskjeller når det kommer til sokkel og utseende: For eksempel er HX820 (som selges hos Power her til lands) helt svart mens de øvrige modellene er i blank børstet metallfinish.

 

 

Design

Panasonics TV-er er ofte litt tykkere og mer solid bygd enn en del koreanske modeller, men i HX800-serien sitt tilfelle har de oppnådd en slank og lekker design. Selve skjermen er bare drøye centimeteren tykk på store deler av panelet. Den har også en meget slank innramming, med en underside i børstet metall og en flat eller buet sokkel helt nederst. Sistnevnte kan en speilblank, forkrommet eller matt utførelse avhengig av modell. Den buede varianten er fin og se på, men gjør det litt vanskelig å sette en lydplanke rett foran skjermen. Vi bemerker også at skjermoverflaten er av den speilblanke typen som lett skaper refleksjoner av omgivelsene rundt, og samtidig er følsom for fingermerker.

 

Brukervennlighet og finesser

Panasonic HX800E bruker Panasonics eget brukergrensesnitt MyHomeScreen (5.0), som har en veldig enkel, oversiktlig layout. Menysystemet føles moderne og personlig, der du får opp anbefalt innhold på startskjermen. Man får også rask tilgang til de ulike justeringsmulighetene som Panasonic-skjermen er utstyrt med.

Panasonic må riktignok klare seg med et nokså spartansk app-utvalg på sin plattform. Netflix og YouTube er selvfølgelig på plass, men i disse strømmedager vil nok mange vil savne tjenester som Disney+, HBO Nordic og Apple TV+. Beste løsning på dette blir derfor en ekstern mediespiller.

Panasonic HX800 kan til gjengjeld skilte med bred støtte for ulike video- og lydformater: Den støtter både Dolby Vision og HDR10+, og ikke minst Dolby Atmos på lydsiden. Her har Panasonic en fordel mot konkurrenter som Samsung og LG, som ikke støtter alt på en gang. Dette har bare blitt viktigere den siste tiden ettersom Apple og Disney tilbyr masse innhold i Dolby-format, mens Amazon Prime holder seg til HDR10+.

 Når det gjelder tilkoblingsmuligheter, kan Panasonic skilte med 3 HDMI-innganger, men dessverre har ingen av dem støtte for de seneste versjon 2.1 finessene. Det betyr at gaming-aktuelle funksjoner som 4K/120fps og VRR (variabel refresh rate) glimrer med sitt fravær. Dette behøver ikke være noen krise, men kan være et stort savn dersom du søker den optimale TV-en til spillkonsoller som Xbox Series X eller Playstation 5. På den positive siden har HX800 meget lav input lag, som vi målte til rett over 10 millisekunder!

 

Bildekvalitet

På bildesiden bruker Panasonic HX800 et 4K LCD-panel av typen Edge LED. Her er det altså ikke noe bakmontert ”Full Array” baklys, men snarere en enklere kantmontert variant. Det gir ikke den samme nøyaktige lyskontrollen som mer påkostede LCD-skjermer, for å ikke å snakke om OLED-skjermer. Derimot kan HX800 skilte med en potent ”bildemotor” under panseret – HCX – som er identisk med den vi finner i adskillig dyrere toppmodellene fra Panasonic. Det kan kanskje være en prisgunstig kombinasjon?

 

 

 

Selv om de fleste TV-produsenter nok vil hevde at deres bilde er mer naturtro enn konkurrentenes, var det Panasonic som introduserte filosofien om å ivareta ”director’s intent”. Det handler rett og slett om å gjengi videoinnhold som er mest mulig tro mot originalen, og her er japanerne blant de flinkeste i klassen.

 

Førsteinntrykket er at HX800, akkurat som forgjengeren GX800, gjør veldig mye riktig.

Til å starte med har den en imponerende sterk og klar, men samtidig naturlig fargegjengivelse. Ferrari-bilene i Formel 1 får akkurat den intense rødfargen de skal ha, i stedet for å skli over i magenta. Grønt gress ser organisk og ekte ut, for ikke å snakke om at hudtoner får akkurat den rette, naturlige gløden i seg. Blikket faller umiddelbart til ro, da dette er et bilde som ser troverdig ut. Hvilket er mer enn vi kan si om mange av konkurrentene…

Panasonic-skjermen har også fin paneluniformitet, med jevn lysfordeling over hele skjermoverflaten. Innsynsvinkelen er også god, der HX800 bevarer jevne farger og god kontrast selv når man sitter ute til siden.

Denne modellen har ikke den superkorrekte ”Filmmaker Mode” som en del dyrere Panasonic-skjermer er utstyrt med, men det er ikke noe stort savn: HX800 har Panasonics egen Cinema og True Cinema modus (med og uten interpolering) som gjør som gjør mye av den samme nytten. Velger du en av disse, kan du se frem til et veldig naturlig og livaktig bilde.

HX800 er også veldig god når det kommer til bevegelser. Den såkalte interpoleringen (bevegelsesutjevning som setter inn ekstra bilderammer) gir et superglatt bilde uten oppbrytninger, uten at det hele ser kunstig eller ”såpeopera” aktig ut. Panasonic-skjermen har dessuten en glimrende bildemodus for sport, der denne finessen sørger for god bevegelsesskarphet når det går hurtig for seg på banen.

Det eneste området der HX800 kommer litt til kort, er når det gjelder kontrast og svartnivå. Her må Panasonic-skjermen se seg slått av tøffe konkurrenter fra Sony (XH90), LG (Nano90) og Samsung (Q80T). Disse bruker LCD-panel med direkte LED-baklys og lokal dimming, som gir større potensiell kontrast. Vi sammenlignet med blant andre Samsung QE65Q80T som vi har stående, og det er ingen tvil om at Samsung-skjermen har merkbart mer dybde i de mørkeste partiene, i tillegg til mer dynamikk i de lyseste scenene. Dette er ikke like fremtredende i alle sammenhenger, men tydelig på moderne videoinnhold i HDR-kvalitet. Dette understreker bare at konkurransen i prisklassen har tilspisset seg: dette hadde vært spennende å se hva Panasonic kunne utrette med direkte LED-baklys!

Lydkvalitet

På lydfronten bruker HX800 et ganske alminnelig stereo høyttalersystem som er montert på undersiden av skjermen. Lyden er ren og klar, med god fylde i stemmegjengivelsen. Men tanken slår oss umiddelbart, at de som verdsetter bildekvalitet på dette nivået, nok også vil seg en lydgjengivelse som står i stil. Derfor bør en separat lydplanke stå på ønskelisten først som sist.

 

Konklusjon

Trofaste Panasonic-fans får akkurat det de forventer med HX800: Denne prisgunstige modellen serverer et skarpt og fargenøytralt bilde som det er lett å bli fortrolig med. I tillegg får du bred støtte for ulike videoformater, slik at du kan se favorittseriene i beste tilgjengelige format. Samtidig må HX800 nøye seg med litt dunkel kontrast og svartnivå Uten direkte LED-baklys holder den ikke helt følge med de aller beste LCD-skjermene i klassen. Den må også klare seg uten HDMI 2.1 tilkoblinger, hvilket kan være skuffende for gaming-entusiastene. Litt synd, da ytelsen ellers er glimrende!