Sony har produsert kompakte stereo-opptakere lenger før alle andre. I 1980 og 90-årene var firmaets profesjonelle recording walkmen det hotteste innenfor bærbare opptakere. Når det gjelder solid-state-opptakere, er Sony imidlertid kommet forholdsvis sent med på lasset. Men de gjør tydeligvis sitt beste for å innhente forspranget.
PCM-D100 er den nyeste PCM-opptakeren fra Sony, og den passer inn i Sonys nye strategi, som er HD-lyd over hele linjen. Mens de øvrige opptakerne har 24-bit/96 kHz som høyeste oppløsning klare PCM-D100 24-bit/192 kHz, samt 2,8 MHz i 1-bits DSD-format!
Funksjoner og betjening
PCM-D100 har en gjennomført lekker design. Der de mest solide av konkurrentene minner om militært isenkram, leder Sony-en nærmest tankene til et sveitsisk urverk. Et solid støpt aluminiumchassis sørger for at alt er solid og stabilt. Mikrofonene som kan stilles i tre posisjoner er beskyttet av en stålbøyle. Og knappen til opptaksstyrke er avskjermet med en solid hengslet aluminiumsring som forhindrer at man ved en feil skrur opp eller ned. LCD-skjermen er stor og klar, og de forsenkede betjeningsknappene er logisk plassert.
Det er overraskende nok ikke XLR-innganger til eksterne mikrofoner, men kun stereo-minijack. Det er til gjengjeld en kombinert optisk/analog linjeinngang. At det på et produkt i denne prisklassen ikke finnes balanserte XLR-innganger med fantomspenning viser at Sony mer har hi-fi folk enn utøvende musikere i tankene.
Lydkvalitet
Uansett HD-oppløsning blir lyden på anlegget aldri bedre enn lyden av kildematerialet. Og her ser Sonys HD-satsing ut til å ha båret frukt.
PCM-D100 er bare litt mer detaljert og veloppløst. Instrumentene står klart med masser av luft, og stemmer i bakgrunn, rasling med strenger og alle de andre lydene som produsenter helst ser fjernet, står åpent og levende.
Oppløsningen holder seg, selv når det går hett for seg. Når alle instrumentene legger fra land forblir Sony analytisk og avbalansert. Ikke en detalj blir overhørt.
Konklusjon
Lydkvaliteten på PCM-D100 er imponerende. Om det skyldes den tårnhøye oppløsningen eller den øvrige elektronikk vites ikke. Men resultatet er på topp. Så, målt på ren, rå kvalitet er det ingen tvil om vinneren. Prisen er imidlertid også i den tunge ende, så du får hva du betaler for.
Også i denne testen:
Roland R-26
Spesielt til musikere og plateprodusenter
Profesjonelle funksjoner i solid forpakning. Roland R-26 kan ta opp med to mikrofonoppsett på en gang.
Zoom H6
Allsidig multi-opptaker
H6 er fleksibel ut over alle grenser, og kan på et øyeblikk bygges om etter behov.
Yamaha Pocketrak PR7
HD-opptak i lommeformat
PR7 kan ligge i skjortelommen, men lyden er i full størrelse.
Olympus LS-100
Mange muligheter – men ikke de riktige
Olympus sin opptaker prøver å være alt på en gang, men snubler før mål.
Tascam DR-40
Arbeidshesten
Ingen ville innovasjoner, men god lyd og logisk oppbygning hos Tascam.
