TEST: Skoda Enyaq iV 80

Det føles som Twilight Zone. Her sitter jeg i en Skoda, og folk snur seg etter den på gata. Samler seg rundt den, der den står parkert utenfor butikken. Og naboer kommer bort for å prate. Hva har skjedd? Sånn skal det ikke være. Ikke at jeg ikke forstår dem. Det sporty ytre med småfrekke, kantete linjer er definitivt ikke hverdagskost for Skoda.

Heller ikke fra innsiden av kupeen er ting som de pleier. Her er det premium følelse hele veien, på grensen mot luksus. Skinn på de rette stedene, knapper med god tilbakemelding og et infotainment-system som mange vil misunne dem. Panoramataket er også lekkert, med motorisert takluke for den som trenger frisk bris i sveisen.

Bilen seiler bortover veien som en airhockey-puck, med perfekt balansert vekt som gir full kontroll gjennom svingene. Demperne gjør at den glir gjennom svingene som om veiene var rettet ut.

Enyaq iV

Det er den nye elektriske SUV-en Enyaq iV som har ankommet garasjen, nærmere bestemt iV 80. Med bakhjulstrekk, 204 hestekrefter, og masse utstyr. Og med rikelig plass – både i seter og i bagasjerommet på 585 liter. Trenger du mer, har du mulighet for taklast på inntil 75 kg inkludert takboksen. Det hele til en svært spiselig pris, tilpasset budsjettet til en ganske vanlig småbarnsfamilie.

Bilen er godt utstyrt som standard, men her har den norske importøren slengt på en utstyrspakke til rundt 100.000 kroner ekstra. Blant annet er både dynamisk sportsunderstell, panoramatak og skinninteriør ekstrautstyr. Startprisen på Enyaq iV 80 er for øvrig hyggelige 455.680 kroner.

Nå kommer familie-elbilene

Vi har ventet lenge på den store valgfriheten i segmentet for familievennlige elbiler. For der hvor utvalget blant småbiler har begynt å bli bra, har man vært låst til Tesla, Audi og et fåtall andre, om man ønsker beinplass i baksetet og godt med bagasjeplass.

Det slutter nå. Først kom Ford Mustang Mach-E, som jeg koste meg glugg med tidligere i vinter, og kollega Audun Hage har akkurat hatt Volkswagen ID.4 som sitt nye leketøy. På trappene står også nye SUV-er fra Audi, Hyundai, Kia og Toyota, og enda flere.

Midt oppi det store slippet med familie-elbiler har vi altså Skoda Enyaq iV. Den er på mange måter veldig lik VW ID.4, ikke så rart ettersom begge er bygget på VWs MEB-plattform for elektriske biler. Men den er også ulik på flere viktige områder.

Premium innmat

For det første gir interiøret en mye høyere premiumfølelse på Enyaq enn ID.4. Som er overraskende, ettersom Skoda lenge har vært sett på som «billigmerket» til Volkswagen-konsernet. En titt inni begge bilene snur dette inntrykket opp-ned. For der hvor dashbordet på ID.4 gir en halvkjip plastfølelse, er det skinn på de rette stedene i Ecosuite-versjonen av Enyaq iV jeg har fått til test. Dette er brunt skinn, som står i flott kontrast til bilens mørkegrå ytre (i vårt tilfelle heter fargen Quartz Grey). ID.4 er på sin side ikke tilgjengelig med skinn i det hele tatt.

Der hvor det minimalistiske instrumentpanelet i ID.4 nesten er fritt for knapper, har Skoda gått for en mer tradisjonell variant. Her er fysiske knapper under den store infotainment-skjermen, som er hver sin snarvei inn til de mest brukte menyene. Justering av klimaanlegget og skifte av radiokanal gjør du her. Men Skoda har ikke gått i fotsporene til den enda traustere Audi e-tron, som gir en enda mykere overgang for folk som er motvillig til å fra forbrenning over til elektrisk.

Stor skjerm

Som standard har Skoda utstyrt Enyaq iV med en raus 13-tommer midt i konsollen. Dette i motsetning til ID.4, hvor 12 tommer er maksimalt, og dessuten ekstrautstyr. Men der hvor skjermen i ID.4 er vinklet inn mot sjåføren, peker den rett frem i Skodaen. Som kan gi noe mer gjenskinn i solsteika.

Den blanke pekeskjermen holder meget høy kvalitet, gjør manøvreringen gjennom menyer til en drøm, og gjengir navigasjonskartene sylskarpt.

Full oversikt ved rygging og parkering

Bildekvaliteten kommer ikke minst til syne på bildet fra ryggekameraet. Selve kameraet har helt grei kvalitet, men jeg hadde nok forventet meg enda skarpere bilde etter å ha lest andre tester. Men det er skjermen som virkelig løfter bildekvaliteten. Og siden den er blank, blir ikke hele bildet vasket ut når sola skinner på den. Her kan du rygge trygt så mye du vil, uansett vær.

Bilen gir også parkeringsassistanse med bildet fra 360-kameraet ved siden av ryggekameraet. I løpet av testperioden ble jeg ikke helt komfortabel med akkurat det bildet, siden det er så lite at det er vanskelig å bruke det til å manøvrere seg inn og ut av en trang garasje. Man er liksom ikke helt sikker på om man akkurat vil treffe noe – eller akkurat ikke. Men dette er en vanesak, og nærhetssensorene vil uansett melde fra når man er faretruende nært et objekt.

Stemmeassistent

«OK, Laura. Naviger meg til jobben.» Den innebygde stemmeassistenten i Skoda forstår norsk, og ut ifra hva jeg har lest i ulike forum blant brukere på Facebook, så forstår hun også dialekter ganske greit. For min del skjønte hun ikke alltid hvilken gateadresse jeg mente, deriblant min egen hjemmeadresse. Men det funker stort sett helt ok, og hun kan også styre deler av bilen. Som klimaanlegg.

Ønsker du ikke å aktivere Laura med replikk, kan du bruke taleknappen på rattet. Men vær klar over at denne knappen aktiverer Siri-assistenten når CarPlay brukes. Og Siri kan ikke operere bilen. Jeg prøvde ikke med Android Auto i testperioden.

Selv foretrekker jeg bilens innebygde navigasjonssystem, som blant annet viser kilowatt-kapasiteten på ladestasjoner i nærheten.

Trafikkassistenter

Enyaq har alt man trenger av avanserte trafikkassistenter for å komme seg trygt frem. Inkludert såkalt prediktiv cruisekontroll, som i tillegg til å holde avstand til bilen foran senker hastigheten før en sving, og dessuten også holde fartsgrensen om funksjonen er aktivert. Men rundkjøringer er ikke problemfrie, og skal du til venstre i en slik, bør du ha bremsefoten klar. Bilen tilpasser nemlig hastigheten til å gå rett frem. Og, nei, den ser seg heller ikke til venstre for andre biler før den legger seg ut.

Det tok ikke lang tid før jeg deaktiverte fartsholderen. Etter et par trafikkfarlige oppbremsinger på motorveien grunnet enten noen perifere fartsgrenseskilt på sideveier eller utdatert kartverk, anser jeg det som tryggest å la denne funksjonen være av. NAF er enige.

Head-up-displayet er kjekt ekstrautstyr, men til nesten 10.000 kroner ekstra er det ingen nødvendighet. Jeg liker funksjonen med utvidet virkelighet (AR), hvor bilen foran markeres med en klar grønn linje, og med pil som markerer avkjøring, som blir større og større etter hvert som avkjøringen nærmer seg. Pilene vil da bare fungere om du bruker bilens innebygde kart og ikke kartene i CarPlay eller Android Auto. Og vit at etter tre år vil oppdaterte kart kreve et abonnement som koster penger.

Lydanlegget

Skoda har lovet oss mulighet for Canton lydanlegg siden Enyaq iV først ble annonsert. Det har så langt uteblitt, i stedet kan man oppgradere til Skoda Sound System. Som rett og slett betyr en subwoofer i bagasjerommet. Men dette er forsinket til begynnelsen av 2022, så bilen jeg har fått til test er med standardanlegget. Grøss og gru, tenkte jeg.

Men jeg ble positivt overrasket. Dette er langt bedre enn den triste opplevelsen jeg fikk av VW ID.3. Enyaq-anlegget har faktisk bass å snakke om, den er relativt fyldig og kontant og tilfører musikken fundamentet som ID.3 sårt manglet.

Diskantgjengivelsen er klar, med luftige overtoner og i det hele tatt vellydende musikk hele veien. Senterhøyttaleren i front binder stereolyden mellom venstre og høyre høyttalere godt sammen, og evner å gi noe som minner om et stereoperspektiv, med instrumenter og sangere som høres litt ut som de er på utsiden av bilen.

Jeg må dra opp bassen litt i den 3-bånds tonekontrollen for å få den der jeg vil, og et kompromiss med det er at mellomtoneområdet låter flatere. Stemmene kommer ikke ut og frem som jeg ønsker, og Enyaq kan ikke konkurrere biler med oppgradert lydanlegg i denne disiplinen. Men det er overraskende bra til standardanlegg å være.

DCC

Men der hvor anlegget er «bra men ikke fantastisk», så er kjøreopplevelsen noe helt annet. Testbilen har adaptive dempere (DCC), som endrer stivhet etter om du har bilen i modus Normal, Komfort eller Sport. Dempingen er naturligvis på sitt stiveste i Sport, og da strammer rattet seg også, for å koble bilen mer direkte til underlaget. Demperne er forresten aldri myke, dette er en bil som ligger bra klistret til veien og som du føler gjennom svingene. Også i normalmodus og delvis komfort. Men den absorberer fartsdempere godt nok, og det er svært lite støy fra veien som forplanter seg i chassiset. Dette til tross for at jeg kjører med 21-tommers felger. Går du for 19 eller 20 tommer bør bilen føles litt mykere.

Det jeg la merke til var det totale fraværet av regenerering når man slipper gassen i Comfort-modus. Bilen glir i en halv evighet bortover veien, mye lenger enn om du setter en bensinbil i fri. Og jeg elsker det! I Sport-modus går den mest nøkkete, da den både gasser og bremser hardere med gasspedalen. Men det blir ikke helt énpedalskjøring før du setter den i B-modus. Styrken på regenerering kan forresten velges manuelt med velgerspakene bak rattet.

Normalmodus er en mellomting mellom komfort og sport, og er modusen bilen går tilbake til hver gang den har vært avslått.

En drøm å kjøre

Hvis du trodde bakhjulstrekk betyr at du mister kontrollen når du gasser på, er nok det fordi du er vant til frontplassert forbrenningsmotor, som flytter bilens tyngdepunkt foran. En elbil som Enyaq iV har motoren bak, og batteripakken som dekker hele gulvflaten gir et lavt tyngdepunkt som fordeles utover det hele. Det betyr at du får plenty veigrep når du trykker inn gasspedalen.

Som også gjør den til en langt bedre vinterbil enn en bakhjulsdrevet forbrenningsbil. Enyaq ligger beint klistret til veien (den har også selvsagt ESP, som du ikke kan skru av manuelt), og firehjulstrekkeren trenger du bare hvis du har bratte marerittbakker på vinterføre. Og med firehjulstrekkeren vil du antakelig ofre noe av svingradiusen. Du skal nemlig være klar over at denne Enyaq-en kan gjøre en u-sving på en 4,65 meters femøring! Svingdiameteren er nemlig bare 9,3 meter, som er skarpere enn småbiler som Mini Cooper SE og VW ID.3, og bare akkurat litt videre enn Honda e. Så her får du snodd deg rundt i de mest krevende kriker og kroker.

Akkurat nok kraft

Enyaq iV 80 har en 77 kWh batteripakke netto, som gir en rekkevidde på inntil 528 km, men som også bidrar til en egenvekt på to heftige tonn. De 204 hestekreftene er nok til en behagelig tur, og forbikjøringer er ikke noe problem. Men jeg blir likevel sittende å føle at det er «akkurat nok». 0-100 km/t på 8,5 sekunder er helt greit, og du vil aldri egentlig trenge noe mer. Og som familiebil er det mer enn nok.

Selv kunne jeg gjerne tenke meg litt mer bunndrag, for å få opp morofaktoren litt. Og det er her firehjulstrekkeren kommer inn. Enyaq iV 80x har nemlig 265 hestekrefter og bruker bare 6,9 sekunder på 0-100. Da begynner det å bli artig! Den kan også trekke en større tilhenger, på 1200 kilo total last mot 80 sine 1000 kg.

Forbruk og ladetider

I løpet av uken jeg hadde bilen på lån lå jeg på godt under 18 kWt pr 100 km, som bør tilsi en faktisk rekkevidde på rundt 430-440 kilometer, som er et stykke under de markedsførte 528. Men det er slettes ikke krise, og har du rekkeviddeangst kan det være noe å spare på å gå for mindre felger. Hvor mye forbruket vil øke på vinterstid, gjenstår å se.

Bilen lader med inntil 125 kW i timen, helt til batteriet når ca 30 prosent. Derfra går det nedover, til 95 kW på 50% og 80 kW på 60%. Det tok rundt 22 minutter å lade fra 10 til 60 prosent på en Ionity-lader. Temperaturen var vel rundt 10 grader om jeg ikke husker feil.

Hjemme fikk jeg ladet med inntil 11,2 kW, men en ulempe der er at bilen ikke sier hvor mye den trekker. Kun antall ladekilometer pr time, som i mitt tilfelle var rundt 60 på det meste.

Konklusjon

Jeg har ventet lenge på å få kjøre Skoda Enyaq iV, og jeg er glad for å si at jeg ikke ble skuffet. Interiøret og infotainment-systemet er tipp topp, og lydanlegget av typen standard er overraskende potent. Det kan alltids bli bedre, men mange vil nok bli fornøyd med dette.

iV 80 nærmest omfavner veien, der den glir uproblematisk gjennom svingene og produserer minimalt med hjulstøy inn i kupeen.

Jeg fikk ikke testet den på vinterføre, men jeg kan ganske sikkert si at bakhjulstrekkutgaven vil fungere helt fint for alle andre enn i de bratteste, mest såpeglatte bakkene. Tyngdepunktet er så balansert at det bør være null problem. Det eneste jeg savner med iV 80 er litt mer motorkraft. Den akselererer greit, men det blir aldri kjempegøy.

Men når alt kommer til alt, er Skoda Enyaq først og fremst en familiebil. Og til det formålet er det ingenting å si på kjøreegenskapene til iV 80. Heller ikke motoren. En så nært perfekt familiebil man omtrent kan komme.