: Parrot Zikmu by Starck

Parrot har tidligere vært mest kjent for sine Bluetooth-løsninger til bilen og headsets.  Da man for noen år siden ville sette i gang med høyttalere, var det eneste som var sikkert at de skulle være trådløse.  For å få hjelp med utseende leide man inn den ikke helt ukjente Philippe Starck.  Resultatet ble de distinkte Zikmu-høyttalerne som også kunne fås i hvitt, svart, grått eller lime.  Nå har de til slutt landet hos oss i Skandinavia, og da har man passet på å øke fargevalget med rødt.

Allerede emballasjen taler om at det her ikke er et hvilket som helst dusinprodukt.  Det er et formpresset futteral som ser ut som om det inneholder et blåseinstrument.  Inni skjuler det seg to tromboneformede apparater som er beskyttet av tøyposer samt en oppbevaringslomme for fjernkontrollen, adaptere og ledninger.  Åpenbart er det her ikke tenkt å være bare en kartong man slenger fra seg, men en bæreveske slik at man lett kan ta med seg sine elsklinger.

Trådløst på alle måter
De er ytterst enkle å sette opp.  På undersiden kobler man til strømledningene, plugger de i stikkontaken og så er alt klart.  Hvis man vil styre med ledninger og koble til gammeldagse lydkilder, sitter det også en phonoinngang på undersiden.  Hvis man foredrar sin egen iPod sitter det helt enkelt en dokkingkontakt på toppen av den ene høyttaleren.  Hvis man heller vil ha musikkapparat sitt i hånden, kan man i stedet koble til høyttalerne via Bluetooth.  Det er ikke vanskeligere enn å trykke på Bluetooth-knappen, gjøre et søk på mobilen og koble seg opp til Zikmu.

Man kan til og med også koble til med Wi-Fi slik at man kan spille musikk direkte fra datamaskinen.  Et par tastetrykk er alt som kreves, i hvert fall hvis ruteren har en WPS-knapp.  Så kjører man et program på dataen som finner Zikmu i nettverket og installerer den som et lydkort.  Selv om man ikke har tenkt seg å spille fra dataen er det likevel en god ide å koble den opp mot høyttalerne.  Da kan man nemlig oppdatere programmene i dem samt justere lyden.  Foruten en mikser for kildene finnes det balansekontroll, equalizer og en enklere romkompensasjon.

Hvis man ikke har lydkilden i hånden kan man justere lyden ved hjelp av berøringsknapper på toppen av den ene høyttaleren.  Eller man kan benytte den lille fjernkontrollen som ikke krever fri sikt for å virke.  Da kan man også starte og pause musikken, hoppe mellom låter og velge lydkilde.  Mer behøver man ikke, og fjernkontrollen har en såpass fin design at den kan ligge fremme.

Lydkvalitet
Formen på høyttalerne er ingen tilfeldighet.  Den slanke toppen inneholder flate elementer fra NXT som sprer lyden til begge kanter.  Den trompetformede foten inneholder en nedadrettet basshøyttaler montert i et bassreflekssystem, forsterket av metallstag.  Elementene har hver sin klasse D forsterker.  Konstruksjonen gjør altså at man delvis forsterker bassen takket være nærheten til gulvet, og delvis at man får en sirkelspredning av lyden.

Man merker at de ikke er tenkt brukt eller plassert som tradisjonelle høyttalere.  Ganske riktig står de på reklamebildene plassert mitt på gulvet i et kunstgalleri, på et bad og på en terrasse.  Steder der det er viktig med trådløs tilkobling, og hvor lytteren beveger seg rundt høyttalerne.  Det å bare sette dem på hver sin side av TV-apparatet er ikke hva de er ment for eller best egnet til. Sirkelutstrålingen av lyden gjør det vanskelig å plassere dem på et slikt sted og samtidig finne en passende avstand fra veggen.  Det gjelder å finne balansen mellom veggens forsterkning av bassen og refleksjonen av resten av lyden.  Hvordan man enn gjør blir det kompromisser i en tradisjonell stereoplassering. Høyttalerne kommer best til sin rett med akustisk musikk.  Piano, strengeinstrumenter og stemmer er alle klare og distinkte.  Derimot svikter de om man forsøker seg på tyngre musikk, hvor bassen er det svake punkt.  Samme opplevelse får man om man forsøker å benytte dem til hjemmekinoen.  Dramafilmer med mye dialog fungerer utmerket, men actionfilmer er ikke å anbefale.  Man savner trøkk og attakk i bassen som lett kan bli litt brummete.

Konklusjon
Dette er verken høyttalere for den audiofile eller hjemmekinoen.  Lyden er for ubalansert og det savnes trøkk i bassen.  Derimot er de utmerkede for den som vil fylle et rom med lyd på enkleste og peneste måte.  Med et minimum av ledninger, enkel tilkobling av trådløse lydkilder og brukervennlig betjening, oppfyller de kravene.  Har man estetisk sans og romslig lommebok og samtidig ikke setter lydkvaliteten høyest på listen, blir man sikkert fornøyd.