TEST: Google Pixel Tablet

En av de større overraskelsene da Google for første gang presenterte sine Pixel-mobiler i Norden, var at de også hadde et nettbrett på gang. En enda hyggeligere overraskelse var, til tross for at vi må klare oss uten klokken, at det også skulle selges i Norden. Etter lang ventetid er det endelig her, og vi har tilbrakt en uke med det før premieren for å bli skikkelig kjent med det.

I pakken finner vi ved siden av selve nettbrettet, den spesielle dokkingstasjonen med sine ladere. Den er dessverre spesiell, så det gjelder å huske den om man skal ha med seg dokkingstasjonen. Hvorfor den ikke er USB-C når hele industrien er på vei dit, er litt merkelig. Heldigvis kan selve nettbrettet lades med USB-C om det kniper, og da kan man jo bruke hvilken som helst moderne mobillader.

 

Utseende og konstruksjon

Designen er tradisjonell med glatt bakside og en eneste kameralinse i et hjørne. Det eneste som avslører at noe spesielt er på gang, er fire metallprikker som minner om iPad-ens Smart Connector. Strøm- og volumknapper sitter på den ene enden av langsiden.

Nettbrettets indre konstruksjon er sikkert solid, for det føles stivt, men yttermaterialet føles overraskende plastaktig i hånden. Det har også en ganske tykk ramme rundt skjermen. Vi er også overrasket over at Google ikke sier noen ting om Gorilla Glass, eller lignende skjermbeskyttelse. Det er likevel en ganske stor skjerm som kommer til å få seg en smell fra tid til annen. Google selger imidlertid et deksel som er veldig bra, med en innebygd støtte slik at det kan stå på skrå på bordet i valgfri vinkel. Det er heller ikke i veien for dokkingstasjonen.

Skjerm

Ved første blikk er ikke skjermen spesielt imponerende. Den har en oppløsning på 1600 x 2560 piksler, og det er helt ok for en 11” skjerm. Helt sammenlignbart med for eksempel fjorårets Samsung Galaxy Tab S8 som vi har brukt som referanse, da de er i samme prisklasse. Det er heller ingen OLED-skjerm, men standard IPS LCD, og det kan vi også leve med. Men Google sier ikke et ord om støtte for økning av dynamisk omfang, HDR. Og skjermoppdateringen er bare 60 Hz, noe som i dag må anses å være ytelse i budsjettklassen.

Kamera

Heldigvis er ikke kamera i nettbrett spesielt viktig, da det nok mest benyttes til å skanne inn dokumenter. Google har nemlig gjort noe så merkelig som å sette like kameraer på frem- og bakside. Det betyr ikke at selfiekameraet er fantastisk bra, men at hovedkameraet har samme middelmådige ytelse som selfiekameraet. Det vil si bra nok for enklere selfies og videokonferanser, men ikke mye mer. Det finnes for eksempel hverken støtte for 4K eller bildehastigheter over 30 fps.

 

Bruk

Hittil har vi hatt visse synspunkter på enkelte tekniske detaljer med Pixel Tablet. Men heldigvis er det den daglige bruken som spiller størst rolle, og der briljerer det. I Googles presentasjon skrøt de av at nettbrett sjelden forlater hjemmet, og at de derfor burde være så brukbare som mulig, uansett om de brukes eller ikke. I løpet av testen har vi innsett at andre nettbrett vi bruker, faktisk tilbringer mest tid liggende på et bord i hvilemodus.

Derfor er Googles idé om en ladedokking som også er en høyttaler, en genistrek. Når man har brukt det, klikkes det fast med magneter i dokkingstasjonen, og begynner å lade. Men ikke nok med det, den går over i en hub-modus, hvor man kan velge om det skal vise bilder, klokken eller været. Plutselig forvandles det til en Nest Hub! Og i tillegg kan det vise notater og brukes for å styre det smarte hjemmet.

Men du kan også bruke Chromecast for å sende videoer eller musikk til det. Til forskjell fra en Nest Hub kjører Pixel Tablet Android så du kan faktisk installere hvilke som helst apper på det, og for eksempel se på morgenprogrammene fra TV ved frokostbordet. Når det dukker opp noe interessant, eller du vil svare på en mail som popper opp på skjermen, er bare å løsne det igjen.

Hvorfor i alle verden var det ikke Apple som oppfant dette? De oppfant jo faktisk Magsafe-magnetdokkingen for iPhone, så hvorfor de ikke bare skalerte opp den ideen litt til også å fungere med iPad, er ikke annet enn forbausende. Vi er overbevist om at ingeniørene i Cupertino nå jobber med noe lignende.

Derimot finnes det ikke noe tastatur som kobler til den smarte kontakten, noe iPad har. Forhåpentligvis kommer det. Det følger heller ikke med noen penn, og Google selger heller ingen, men nettbrettet støtter USI 2.0. Altså Universal Stylus Initiative, et forsøk på å standardisere penner for pekeskjermer. Dermed kan man kjøpe en penn fra for eksempel HP, Lenovo eller Penoval.

Fingeravtrykkleseren sitter på strømknappen, noe som sikkert fungerer bra uten beskyttelsesdeksel, men med det på sitter den så senket at det er kronglete å stikke fingeren ned i et hull for å låse opp nettbrettet. Hvorfor kunne det ikke hatt ansiktsgjenkjenning? Akkurat som med Pixel-mobilene er Tablet et relativt fremtidssikkert kjøp da man garanteres oppgraderinger av Android til 2028.

Akkurat Android pleier å være vårt store klagepunkt på andre nettbrett enn Apples. Det har tidligere ikke vært tilpasset andre nettbrett, men fra og med Android 13 har de inkludert tilpasningene fra nettbrett-versjonen Android 12L. Grensesnittet føles betydelig mer tilpasset skjermstørrelsen og brukbart i landskapsmodus. At visse apper fortsatt ikke er tilpasset, er knappest Googles feil.

 

Lyd

Nettbrettet har to høyttalerelementer på hver kortside, noe som gir stereolyd når man har det i landskapsmodus. Og lydkvaliteten er bra nok til å se på videosnutter. Men når man dokker den med stasjonen, merker man hvor mye bass som mangler i lyden. Stasjonen inneholder nemlig et 43,5 millimeters fullrange-høyttalerelement. I dokket tilstand blir nettbrettet helt ok til å se på film og lytte til musikk.

 

 

Ytelse

På innsiden sitter Googles Tensor G2-systemkretes, noe som er det samme som i fjorårets Pixel 7 Pro-mobiler. Dermed er det faktisk ganske raskt, og slår for eksempel den Galaxy Tab S8 vi sammenlignet med tidligere. Det er definitivt nok for mobile spill og på nivå med en iPad 9 om vi skal gjøre en Apple-sammenligning. Det som derimot fikk oss til å måpe, er den utrolige batteritiden vi målte til 17 timer og 24 minutter! Det er 50 prosent mer enn de mellomklasse-nettbrettene vi tidligere har testet, og har i tillegg mindre kraftig prosessor!

Konklusjon

Hadde dette bare vært et nettbrett, ville vi nok ikke blitt spesielt imponert, for det har sine tekniske svakheter her og der. Gjennomsnittlig. Men en genistrek som kanskje kan få Apple til å dra seg i håret, er den magnetiske dokkingstasjonen med ladere og høyttalere. Helt plutselig får man nytte av nettbrettet selv når man ikke aktivt benytter det. En Nest Hub på kjøpet helt enkelt. Vi elsker det!