Et år er lang tid i mobilbransjen, og derfor er det underlig at Samsung ikke har gjort mer ut av Galaxy A53. Den er nemlig så tett på å være identisk med fjorårets forgjenger, Samsung Galaxy A52, at man må ha lupe for å finne forskjellene.

Den nye modellen har litt mer minne, og batteriet har vokst med 500 mAh fra 4500 mAh til flotte 5000 mAh, noe som gir Galaxy A53 denne testens største batteri og lengste batteritid. (Til gjengjeld tar det lang tid å lade batteriet, for mobilen støtter bare opptil 25 W hurtiglading. I tillegg leveres den uten medfølgende lader.)

Galaxy A53 støtter dessuten Bluetooth 5.1, hvor forgjengeren måtte nøye seg med Bluetooth 5.0. Ja, vi sa jo at man måtte frem med lupen.

Den eneste markante forskjellen på Samsung Galaxy A53 og fjorårets modell er prosessoren, som i år er Samsungs egen Exynos 1280, hvor Galaxy A52 kom med Snapdragon 750G, men det kommer vi tilbake til lengre nede i teksten.

I første omgang skal vi se på alle de tingene Samsung Galaxy A53 har til felles med sin forgjenger. Det starter med den kompakte og robuste designen – og ikke minst den matte baksiden som er helt uimottakelig for fingeravtrykk. Kameramodulen og resten av baksiden er støpt i samme stykke plast, så kameraet blir en så integrert del av den samlede konstruksjonen som mulig.

Mobilen er utstyrt med en spesiell glimrende skjerm av typen Super AMOLED, som både byr på 120 Hz oppdateringsfrekvens og en oppløsning på 2400 x 1080 piksler (FHD+). Skarpheten er på topp, og fargepaletten er dynamisk med god kontrast, mens også lysstyrken er absolutt godkjent.

De innebygde stereohøyttalerne leverer et fint, lite lydbilde, som av naturlige årsaker må unnvære tyngde, men likevel er til å leve med. De er i hvert fall bedre enn høyttalerne i OnePlus Nord 2T!

Kameraet er akkurat det samme som sitter i Galaxy A52. I fjorårets test roste vi det til skyene, men sammenlignet med kameraet i testvinneren Motorola Edge 30 kommer det litt til kort. Jovisst, bilder tatt med ultravidvinkelobjektivet blir skarpe og byr på en naturlig fargegjengivelse, og også vidvinkelbilder samt portrettbilder med bokeh-effekt blir gode med det helt riktige kontrastnivået samt forhold mellom lys og skygger i bildet. Men til tross for mobilens dedikerte makrolinse har Samsung Galaxy A53 i år vanskelig med å levere skarphet i bildene når man vil helt tett på motivet. Man kan godt undre seg, men det har muligens med programvaren å gjøre, som heller ikke fungerer så bra som vi hadde regnet med. Vi opplever nemlig at brukergrensesnittet er langsomt, og for eksempel tar det lang tid å skifte mellom de forskjellige kameramodusene.

Eller er det Samsungs egen Exynos-prosessor som spiller oss et puss? Også da vi testet årets toppmobil fra Samsung, Galaxy S22+, opplevede vi at Exynos-prosessoren slet med å levere varene, og i denne gruppetesten kommer Samsung Galaxy A53 sist når vi måler mobilens generelle ytelse med Benchmark-verktøyet Geekbench 5.

I tillegg har Galaxy A53, som den eneste mobilen i denne testen, ikke en dedikert spillmodus, noe som gjør at vi opplever litt for mye hakking i store spill som Asphalt 9.

Konklusjon

Samsung Galaxy A53 har alle de samme fortrinnene som sin forgjenger. Den er solid bygget, skjermen og god, og det samme er de innebygde høyttalerne. Det store batteriet sørger for god batteritid. Kameraet leverer generelt gode bilder – alt annet ville overraske, for i fjor kalte vi forgjengeren med et identisk kamera for den beste kameramobilen i mellomklassen – men overraskende nok fungerer kameradelen ikke fullt så bra som vi hadde håpet. Grensesnittet henger litt etter, og for eksempel makrobilder blir ikke så skarpe som man kunne ønske seg.

Den største utfordringen er imidlertid prosessoren, som leverer gruppetestens dårligste resultat når vi måler den rå ytelsen. Den manglende spillmodusen gjør dessuten gaming til en hakkende opplevelse.

Også i denne testen: