: McIntosh MT10

Man skulle kanskje tro at grammofonen hørte til en svunnen tid. For lengst lempet på loftet og glemt. Sammen med singler, LP- og EP-er fra en tid hvor digitalt var noe bare armbåndsur var. Sannheten er at vinylformatet nekter å dø. Og at salget av plater øker sterkt. Med 67 prosent bare i 2012, og mens man tidligere solgte noen hundre platespillere i året, er salget av spillere mangedoblet.

Noe som kan høres pussig ut i en tidsalder hvor alle har tilgang på nesten gratis musikk på nett via Spotify og Wimp. Tast inn navnet på låten eller artisten, og velg avspilling. Betalingen har du allerede gjort på forhånd via abonnementet på strømmetjenestene, så musikken starter uten videre dikkedarer. Du kan til og med ta med spillelistene dine på smartmobilen, og strømme musikken trådløst til høyttalere i andre rom hjemme.

Enkelt, bekvemt og billig.
Da skulle man ikke tro det var mulig å selge vinylplater til 200-300 kroner stykket. Store, upraktiske og kostbare som de er. For ikke å snakke om støv, hakk, riper og den klassiske knitrende peiskosen, slitte LP-er gjerne får.

Nekter å dø
Men det ser altså ikke ut til å skremme markedet nevneverdig. Platebutikker river ned CD-hyller og bygger LP-stativer, og det er ikke bare de eldre som har gitt grammofonplaten en renessanse. Unge strømmer i følge bransjeundersøkelser, til den mer rituelt anlagte avspillingen av musikk, og den varme klangen som vinylplater kan gi.

Derfor er det kanskje ikke så rart at utvalget av platespillere er større enn på lenge.

Desto merkeligere er det at dette faktisk er McIntosh første platespiller! Man skulle tro at en produsent som har holdt på siden 1949 (året etter lanseringen av LP-formatet), har en lang rekke grammofoner bak seg, men nei. MT10 er faktisk den første spilleren fra McIntosh. Noensinne. Til gjengjeld er det en seriøs high-end spiller svøpt i McIntosh klassiske design, og med kostbar teknikk under det rustfrie stålchassiset.

Massiv kvalitet

Spillerens totale vekt er 19 kilo, og den bruker masse i stedet for fjærer til å dempe resonanser. Alle mekaniske deler er med i kjeden av gjennomtenkte løsninger. Som den sju cm tykke, remdrevne akryltallerkenen som hviler på et keramisk lager, hvor magnetfeltet som skapes av små neodymmagneter løfter tallerkenen for å redusere friksjon til et minimum. Tonearmen bruker et armrør i duraluminium (ekstra stiv aluminiumslegering med kobber, magnesium og mangan), er lagret horisontalt og vertikalt i to safir- og keramiske oppheng. I enden av armen sitter en MC-pickup med elliptisk slipt nål, kapslet inn i et ibenholthus, og med 0,5 mV utgangspenning. Hvilket betyr at spilleren må kobles til en pickupinngang eller forsterker tilpasset MC-pickuper.

 

Armen og pickupen er som flere av delene i MT10, hentet fra øverste hylle hos tyske Clearaudio. Noe som kan lede tankene hen på en Cadillac med motor, girkasse og drivverk fra BMW. Stil og substans i samme innpakning.

Raffinert musikalsk varme
Hvis man har gjort det før, er det lekende lett å sette opp spilleren. Et par dråper på tallerkenakslingen, forsiktig montering og justering av pickupen, og en halvtimes tid er alt som trengs før MT10 er klar. Husk å tre på silikonremmen og legg den tynne filtmatten på tallerkenen, og platevekten over LP-en. That’s it!

Grammofonen ble tilkoblet Ayres fenomenalt vellydende P-5xe pickupforsterker, som i sin tur endte i den 250 W kraftige McIntosh MA7000, via balanserte Silent Wire NF Referenz-kabler. Spilleren starter opp og når valgt hastighet relativt fort, og holder den. En liten LED lyser opp under akryltallerkenen og med nålen i rillene, er det bare å lene seg tilbake.

Til å begynne med tror man knapt at det er en platespiller man hører på. Musikken svever over en sort avgrunn blottet for støy og knitring. Mellom tonene er det helt stille. Lydbildet er stort, fyldig, klangen varm og innsmigrende. Avslappende, men bare til dynamikken kyler musikken i mellomgulvet, og du tar deg i å tenke at nå lytter du til en high-end CD-spiller. Ikke en platespiller.

Den dynamiske kontrasten gjør at jeg skvetter til innimellom, og selv om jeg vet at det er mulig å få enda skarpere detaljgjengivelse, enda strammere bass og bitelitt mer luftig diskant, savner jeg det ikke. For McIntosh-spilleren presenterer meg for et fullskala lydbilde som demper alt overflødig og heller belyser klangharmoniene i musikken. Som for eksempel på Keith Jarretts Still Live, hvor jazztrioen presenteres med skremmende livaktig tredimensjonalitet. Den dype klangen fra klaveret blir aldri påtrengende, og korte ståbassoloer sender vibrasjoner rett i sofaen, mens Jack DeJohnettes metronomaktige kakking på kanten av skarptrommen smeller i ørebrusken. Alt er så balansert, klangen så raffinert, også på vokaler, strykere og blåsere. Innspillingene på samlealbumet Quiet Winter Night fra 2L med Hoff Ensemble og artister, er teknisk så drivende god at man klør seg i ørene. Den glassklare vokalen til Helene Bøksle, eller Mathias Eicks klagende trompet, gjengis med samme upåklagelige naturlige og nøytrale klang. Du kan absolutt få mye av den samme opplevelsen med en Rega-spiller til 5.000 kroner, eller en Linn LP12 Majik til fem ganger prisen, men ingen av dem er i nærheten av den fullskala presentasjonen som McIntosh-spilleren så uanstrengt varter opp med.

Et dypdykk i platesamlingen avstedkom funnet av en Japan-pressing av Dire Straits Love Over Gold. Verken tittelsporet eller den 14 minutter lange Telegraph Road, har noensinne smurt mine øreganger med slik vellyd. En fullrigget Linn LP12 har vært nær, det samme kan jeg si om Pro-ject Xtension 12, og for så vidt Thorens TD350. Men ingen av dem lyder så raffinert, åpent og naturlig.

For de få
De er ikke mange, men jeg vil tro de er lykkelige. Eierne av en McIntosh MT10. En platespiller for folk som først og fremst elsker musikk, og ikke finner noe glede i å måtte finjustere spilleren hver gang en LP skal snurres. McIntosh-spilleren setter man bare opp en gang, og så leverer den varene hver gang. Klangen er fantastisk avslappet og naturlig, men spilleren mangler så visst ikke dynamikk eller guts. Kvaliteten er fremragende i alle ledd, og jeg tviler på at eiere av en spiller av dette kalibret, vil finne på å bytte den ut for noe annet. Det er nemlig ikke sikkert det blir noe bedre. Men det vet de fleste med McIntosh-forsterkere alt om.