: Marantz AV8801 & MM8077

God lyd er ikke gratis, det gjelder også i hjemmekinoen. Selv om det finnes mange glimrende og rimelige surroundforsterkere, som virkelig beviser hvorfor man bør ha et hjemmekinoanlegg med separate komponenter, så blir det noe helt annet når man beveger seg oppover i de tyngre klassene.

Det mest opplagte er mer muskelkraft og dermed mer hardtslående lyd. Men den største svakheten med rimelige, integrerte surroundforsterkere er at de ikke spiller musikk like bra som tilsvarende stereoforsterkere. Surroundforsterkere har mer innviklede kretser, med mange komponenter i prosessor- og forforsterkerdelen, som påvirker lydsignalet mens det fremdeles er i lavspenningsstadiet og derfor meget skjørt for ytre påvirkninger. Dette gir et dårligere utgangspunkt for lydkvaliteten, og det kan derfor være lurt å separere prosessoren og effektforsterkertrinnet i to forskjellige kabinetter.

En annen klar fordel med å dele forsterkersettet i to, er at det gir fleksibilitet for fremtiden. Det er enkelt å skifte ut effektforsterkerdelen, supplere med flere effektforsterkere, og bi-ampe hvilke kanaler du ønsker. Eller om du har noen aktive høyttalere du ønsker å drive, kan du klare det med prosessoren alene.

Prosessoren
De største forringelsene av lyden skjer gjerne i prosessoren. Det er her det digitale lydsignalet behandles og skal fordeles ut på gud vet hvor mange kanaler, og det er her bildekretsene sitter. En moderne prosessor må dessuten foreta kalkuleringer av rommet for å stille inn høyttalerne optimalt ved hjelp av målemikrofon, og den bør også ha god videoprosessering. Mitt tips er derfor å ikke gå for den billigste prosessoren.

11.2 kanaler
Marantz AV8801 har dekoding for hele 11 lydkanaler i tillegg til to uavhengige subwooferkanaler. Dette gir mulighet for å fylle stua med omtrent så mange høyttalere du ønsker, som ekstra bredde- og høydehøyttalere foran og bak. Det gir også gode muligheter for å bygge ut med stereo- eller hjemmekinoanlegg i andre rom (multisone), dersom du ikke benytter alle kanalene til hovedsonen. AV8801 kan fôre inntil to ekstra soner med stereolyd. I tillegg kan en TV i en fjerde sone forsynes med lyd og bilde over HDMI. Godt er det da at prosessoren har hele tre HDMI-utganger!

Prosessoren har automatisk romkorreksjon av typen Audyssey MultEQ XT32. Dette er Audysseys mest avanserte romkorreksjon for konsumentmarkedet, og kompenserer for akustikken ved å måle og beregne for inntil åtte sitteplasser i rommet. Dette med hele 32-bit oppløsning.

Strømming
Foruten å dekode lyd og bilde via HDMI og andre kabler (det finnes til og med platespillerinngang) har AV8801 også innebygd DLNA nettverksfunksjon. Det betyr at den kan kobles til nettverket via Ethernet-kabel og strømme musikk direkte fra en nettverksdatamaskin. Mange musikkformater støttes, deriblant Apple Lossless, FLAC, MP3 og Wav. I tillegg har den innebygd AirPlay, og kan dermed spille av musikk trådløst direkte fra din iPhone eller iPad i tapsfri lydkvalitet.

Innebygd Spotify er også på plass. Til dette anbefaler vi å laste ned Marantz Remote App til iOS eller Android, og bruke smartmobilen eller nettbrettet som fjernkontroll og søkemotor i Spotifys gedigne musikkbibliotek.

Effektforsterkeren
Det blir imidlertid ingen lyd med kun en prosessor. Effekt er nødvendig for å drive høyttalerne, og her kommer effektforsterkeren inn.

Marantz MM8077 er en 7-kanals effektforsterker. Ønsker du å benytte alle 11 kanalene fra prosessoren, må du derfor enten supplere med flere effektforsterkere, eller benytte aktive høyttalere til de resterende kanalene.

Effekten på 7 x 150 watt i 8 ohm er oppgitt med to kanaler drevet samtidig. Jeg skulle gjerne sett effekten med alle kanaler samtidig, men strømforbruket er her en pekepinn. Forsterkeren trekker 880 watt fra strømnettet under maksimal belastning, noe som kan tilsvare noe under 100 watt pr. kanal etter varmetapet er trukket fra. Mer enn rimeligere receivere bare kan drømme om.

Balansert kobling
Både prosessoren og effektforsterkeren har valget mellom balansert RCA og ubalansert XLR på samtlige kanaler. Erfaringsmessig låter XLR bedre, fordi støygulvet er lavere. Spesielt gjelder dette med lange kabelstrekk, og er meget kjekt til multisonebruk.

Forsterkersettet i bruk
Å koble opp et todelt forsterkersett er ikke spesielt mye vanskeligere enn en vanlig surroundreceiver. Bare pass på å koble utgangene på prosessoren til tilsvarende inngang på effektforsterkeren, og deretter holde tungen rett i munnen når tilsvarende høyttalerkanal skal kobles til høyttalerne.

Til anledningen benyttes den glimrende Blu-ray-spilleren Electrocompaniet EMP 2, som kobles til med HDMI-kabel. På den måten er det prosessoren som gjør alt av prosessering, både av lyd og bilde.

Menysystemet
Marantz har satset på en oversiktlig og enkel skjermmeny i listeform fremfor imponerende grafikk og dilldall. Som med surroundprodukter flest er det en del funksjoner å sette seg inn i, men har du dårlig tid med å komme i gang, er mye gjort ved å plugge inn målemikrofonen og kjøre autokalibrering. Når dette er gjort, er Audyssey lydinnstilling satt som standard. Ønskede EQ-innstillinger må eventuelt gjøres i menyen i etterkant. Jeg må innrømme at jeg synes fjernkontrollen er småkjip, med litt for få direktefunksjoner. Det burde være mulig å skru av Audyssey med en direkteknapp. Det finnes en kontrollapp til Android og Apple smarttelefoner som gir bedre oversikt, men denne er også litt strippet og mangelfull etter min smak.

I vårt rom føler jeg for øvrig at Audyssey gir et løft i lyden, selv med vårt påkostede THX-høyttalersystem fra Procella. Det blir bedre tonal sammenheng mellom kanalene.

A capella i surround
2L-utgivelsen ”Song” av Uranienborg Vokalensemble på Blu-ray er en svært vellydende a capella korinnspilling. Lydbildet er storvokst, og klangen fra Uranienborg kirke legger seg gassaktig rundt lytteren. Denne innspillingen gjør meget god utnyttelse av flerkanalslyd, med perfekt fase. Innspillingen setter krav til hele frekvensområdet og faseriktig kanalseparasjon.

Med Marantz som dirigent låter det stort, luftig og omringende. Illusjonen fungerer meget godt, når jeg lukker øynene tror jeg på at jeg sitter i Uranienborg kirke. Et par høyttalere i høyden foran fungerer godt som en utvidelse av et standard 5.1-oppsett, og gir en ekstra tredimensjonal følelse.

Prosessoren har full kontroll på fasen, og den får den 15-tommer store Procella-subwooferen P15 til å yte sitt beste. For selv om subwooferen gjør det meste selv, med innebygd forsterkning på 2 x 350 watt – én til hver av de to 15-tommerne(!), er det viktig med et rent signal til denne for å få en mest mulig stram og veloppløst bassgjengivelse. Bassangerne i koret låter med Marantz som en integrert del av helheten, i stedet for at de ligger og ruger i bunnen av frekvensområdet, separert fra resten.

God oppløsning
Oppløsningen er også meget god, både barytonstemmer og sopraner får sin plass i lydbildet. Det eneste jeg føler er at det kunne vært enda litt mer å hente på dynamikken. Lydbildet er i litt overkant glatt etter min smak, de mange kontrastene i lydbildet kunne kommet enda bedre frem. I så måte må Marantz-settet se seg slått av Rotel RSP-1572 og RMB-1575 (testet i L&B nr 6 2012), som faktisk er et litt rimeligere flerkanals forsterkersett, til 35.000 kroner. Men da med 7.1-prosessering i stedet for 11.2, fem forsterkerkanaler i stedet for sju på effektdelen, og dessuten uten romkorreksjon.

Marantz mot Marantz
Når jeg likevel er smått skuffet, er det fordi det nettopp var dette med kontraster og subjektivt raske start-og-stopp-tider som overrasket meg sånn med Marantz’ integrerte stereoforsterker PM-11S3 i forrige utgave av bladet. Den låt som en Marantz på steroider. Flerkanalssettet jeg her har for hånden låter mer som Marantz som jeg kjenner det. Ikke misforstå, det mangler slettes ikke kraft, og det hele låter ganske så fabelaktig. Men satt opp mot den integrerte 35.000 kroners stereoforsterkeren, da med begge forsterkerne koblet til i stereo (til dette formålet bruker jeg fulltonehøyttalerne ArtCoustic Stealth Envi til 36.000 kr), føles det litt som å kjøre en potent bil med bremseskivene bare så vidt inntil. Om det gir noen mening. Man skal imidlertid merke seg at hele surroundsettet koster 46.000 kroner, som er langt rimeligere pr. kanal enn stereoforsterkeren (ca 6.500 kr mot 17.500 kr).

Film i surround
For mange vil film være det primære bruksområdet til et flerkanals forsterkersett som dette. Og i denne disiplinen briljerer Marantz-settet.

Den moderne filmklassikeren ”Inception” med Leonardo DiCaprio i hovedrollen har et imponerende lydspor. Lydbildet er stort og sammenhengende, hvor mer ekstreme lydeffekter låter mer integrert i lydsporet enn mange andre filmer av typen ”bulder og brak”. Og Marantz gjengir lydsporet svært naturlig. Oppløsningen er i særklasse, man blir nærmest fysisk flyttet inn i handlingen. Når Cobb (DiCaprio) forklarer Ariadne (Ellen Page) hvordan drømmer fungerer, for så å avsløre at de faktisk er i en drøm, er lydbildet gassaktig og omringende, mens en syntetisk hjerterytme ligger i banker forsiktig i bassregisteret. Etter hvert blir det mer intenst, og når Ariadne så mister kontrollen og fruktkasser fra butikkene i gatene eksploderer, settes subwooferen for fullt i sving. Hele denne sekvensen låter så forbasket naturlig med Marantz-settet, at jeg trekkes inn i handlingen på den mest hypnotiserende måte.

Med film merker jeg ikke savnet etter mer intens dynamikk som jeg gjør med musikk.

Effektforsterkerbytte
Det er inntil effektforsterkeren skiftes ut. Jeg vil få bekreftet at det er effektforsterkeren som er bremseklossen, ved i stedet å koble inn en 80.000 kroner dyr Hegel H30 monoforsterker – på hver av frontkanalene. Det blir selvsagt noe helt annet. Lydbildet får enda mer ro, en svartere bakgrunn som får kontrastene til å stå mer frem. Og det blir klart at også film har mye å tjene på å maksimere lyden fra effektforsterkeren.

Musikk i stereo
For ikke å snakke om musikkopplevelser i stereo. Ta for eksempel Daft Punks album ”Random Access Memories”. En særdeles velprodusert elektrofunkinnspilling, med et godt snev av dynamikken ivaretatt, og med saftige, deilige bassrytmer. Med Hegel H30 er det langt større kontraster i lydbildet, med enda bedre kontroll i bassregisteret, hvor Marantz MM8077 låter flatere. Selv når den bi-ampes med to kanaler til hver høyttaler er det stor forskjell på lyden som presenteres i forhold til Hegel. Jeg sier ikke dette for å rakke ned på effektforsterkeren, det skulle bare mangle at et stereo effektforsterkersett til 160.000 kroner spiller skjorta av en flerkanals effektforsterker til 18.000 kroner. I stedet er det for å få frem og understreke kvaliteten til prosessoren. Den er nemlig utsøkt, og dekoder lydsignalet på en utsøkt måte.

Angående strømming
Apropos musikk i stereo, så vil nok strømming bli en stor del av bruksområdet til Marantz-settet. Prosessoren lar deg enkelt strømme musikk fra nettverksdatamaskinen, og det blir enda enklere med fjernkontrollappen for smartmobil (iOS og Android). Men oppsettet er ganske grunnleggende, så også appen. Det gjør at du blant annet ikke kan lage spillelister direkte, men må laste inn spillelister du allerede har laget på din PC eller Mac. Det samme gjelder ved bruk av Spotify. Dette blir fort mangelfullt når man skal ha venner på besøk og forandre på spillelister underveis. Brukergrensesnittet til prosessoren Marantz AV8801 kan ikke måle seg med Sonos, Bluesound eller Simple Audio, for å nevne noen.

Konklusjon
Det er mye å hente på å dele hjemmekinoforsterkeren i to. Det gir fleksibilitet til å oppgradere, men viktigst er at lyden blir bedre med en separat prosessor. Forsterkersettet Marantz AV8801 og MM8077 gir en helt annen lydopplevelse i hjemmekinoen enn en integrert løsning.

I denne testen er det prosessoren AV8801 som er den store helten. Den dekoder lydsignalene glimrende og gir et utmerket utgangspunkt for brilliant lyd. Med prosessering for inntil 11.2 kanaler er den dessuten meget fleksibel. Den har alt man trenger av inn- og utganger, deriblant hele tre HDMI-utganger og sju innganger. Platespillerinngang er på plass, så også strømming. Og automatisk romkorreksjon med Audyssey MultEQ XT32 fungerer som en drøm.

Sjukanals effektforsterkeren MM8077 er også meget god. Den er absolutt kraftig nok, og med sju kanaler kan den drive et ekstra par bakhøyttalere, høydekanaler eller bi-ampe fronthøyttalerne. Den må imidlertid finne seg i å være det svakeste leddet her. Den har absolutt nok kraft og tegner opp et stabilt og ryddig lydbilde, men sammenlignet med dyrere og bedre forsterkere låter den litt i glatteste laget for undertegnedes del. Kontrastene i lydbildet kommer ikke frem helt som ønsket, og det mangler også litt dybde på musikk i stereo.