: LG G Flex

Med buede TV-apparater som det store trekkplasteret på messer var det selvfølgelig bare et tidsspørsmål før det også ville dukke opp på håndholdte apparater. En av de store fordelene med OLED er jo at panelet er tynt og bøyelig. Og LG har ikke direkte holdt det hemmelig at man har jobbet akkurat med dette. Helt siden sist høst har det lekket ut bilder tatt i smug og videosnutter på nettet. Og nå har altså den bøyelige og selvreparerende mobilen endelig her.

Utseende og konstruksjon
Med en skjerm på hele 6” faller G Flex inn under phablet kategorien. Den er helt enkelt for stor til å betjenes med en hånd, noe som er av grunnene til den bøyde formen. Den ligger helt enkelt litt bedre i hånden enn en flat telefon. Argumentet med at det skulle bli lettere å snakke i den er vi ikke riktig enige i, for selv om mikrofonen og høyttaleren havner litt nærmere ansiktet er det ikke mange millimeter det er snakk om. Og den er fortsatt så bred og stor at den føles ubekvem å snakke i.

Med en slik form kan man spørre seg om man knekker den hvis man skulle være uheldig å sette seg på den. Det gjør man ikke, for mobilen er som navnet antyder fleksibel og fjærer tilbake etter å ha vært flatet helt ut. En annen imponerende sak når det gjelder holdbarheten er den omtalte selvreparasjonen. Småriper, for eksempel fra nøkler i lommen, skal forsvinne av seg selv fra baksiden. Vårt litt vel entusiastiske test avslørte at man nok ikke skal ripe den for voldsomt, men det fungerte relativt bra for småskader. Reparasjonen går imidlertid ikke like fort eller blir like perfekt som på LGs demonstrasjoner. Men det er en teknikk vi gjerne ser i flere mobiler, da ripete mobiler er et stort irritasjonsmoment og hver forbedring ønskes velkommen.

Skjerm
En så pass stor skjerm er som skapt for å se på film. Og det er det andre argumentet for den kurvede skjermen, den skal gi en bedre filmopplevelse. Men liksom vi ikke synes at det gjør noen stor forskjell på TV-apparater som ikke er enormt store, ser vi intet poeng i å ha det på en håndholdt skjerm. OLED-teknikken gjør imidlertid at man får en lyssterk skjerm med bra svartnivå og livlige farger, noe som gjør at det er meget hyggelig å se på film og bilder.

Imidlertid er skjermen lavoppløst etter dagens mål. 720-oppløsing er ok på små skjermer som Sony Xperia Z1 Compact, men alle konkurrenter med en skjerm over 5” har faktisk full 1080 HD-oppløsning. Det gjør det vanskelig å se liten tekst på nettsider og tar litt bort poenget med å ha en stor skjerm. Vi har faktisk ikke sett så lav pikseltetthet som 245 punkter per tomme på over et år. Synd for en ellers god skjerm.

Kamera
Generelt har man vært smarte og beholdt kameraene fra G2, som er den beste kameramobilen LG har gjort. Det finnes et par motivprogrammer som HDR, panorama, bilde-i-bilde til begge kameraene, kjappe bildeserier og ulike bildeeffekter. Den har også en praktisk funksjon for selvportrett hvor en lampe forteller om når den har fokusert på ditt ansikt. For den som liker å bestemme selv kan man stille eksponeringskompensasjon, hvitbalanse og ISO. Ellers benytter man det automatiske motivprogrammet som fungerer bra i de fleste situasjoner.

Og følgelig er bildekvaliteten godkjent. Fargegjengivelsen er korrekt, og vi kunne ikke finne noen fargestikk på vår gråskala. Kameraet er kjapt og finner ofte fokus raskt. Derimot kjemper det i svakt lys. Selv om bildene blir gjort lysere slik at man kan se hva de forestiller, blir fargene utvannet og støyreduksjonen visker ut alle detaljer. De ser helt enkelt uskarpe ut, og det kan skylles at man ikke har optisk bildestabilisering som i G2.

Lyd
Derimot har man ikke spart på lydmulighetene. Også G Flex kan skryte av HD-lyd, noe som vil si at den kan spille musikkfiler i 24 bit / 192 kHz. Samt at den håndterer ukomprimerte lydfiler. Lyden blir naturligvis også bedre når man bruker gode hodetelefoner, men musikken tar imidlertid stor plass. For å gi en bedre filmopplevelse støtter den også Dolby Mobile. En fordel med den bøyde formen er at høyttaleren ikke ligger mot underlaget når man legger den ned.

Bruk
Akkurat som på G2 har telefonen ingen knapper på fremsiden eller sidene, men alt sitter på baksiden. Vi synes fortsatt at det er en bra idé, da det er der man har fingrene. Avhengig av hva man gjør har de ulike funksjoner, som å justere volum eller ta bilder. For å vekke mobilen banker man to ganger på skjermen. Åpningsbildet forandrer seg avhengig av tid og vær, kanskje ikke nødvendig, men en kul detalj.

En annen gimmik er QTheater som lar deg ”åpne teppet” med to fingre for å komme til video-, Youtube- og bildevisning. Mer praktisk er finessene som lar deg jobbe med flere ting samtidig. Med Slide Aside veksler man enkelt mellom apper, og Dual Window kan ha to apper på skjermen samtidig. Det funker imidlertid ikke med alle apper. Vi liker også Quickremote som lar deg benytte mobilen som en fjernkontroll til hjemmekinoen.

Ytelse
I daglig bruk føles G Flex meget kjapp å bruke og det er sjelden man må vente på at noe skal skje. Det bekreftes også av våre testprogram som gjennomgående viser utmerkede resultater. Stort sett ligger den på nivå med andre mobiler som benytter Snapdragon 800, men det er avvik. 3D-ytelsen er fantastisk og den passer derfor utmerket for krevende spill. Derimot får den lavere resultat i Browsermark enn både Nexus 5 og LG G2. Takket være det store batterier er batteritiden uventet bra.

Konklusjon
Det er spennende at LG har lykkes med å lage en bøyd mobil, men vi kan ikke riktig se poenget bortsett fra at den passer bedre i baklommen. Det gir oss imidlertid et håp for fremtidens bøyelige mobiler. Visst er det en lynrask phablet med bra kamera og utmerket lyd. Men vi er skuffet over skjermoppløsningen, den er vel stor og den ser anonym ut. Til denne premium prisen vil man ha en luksuriøs og praktisk mobil fremfor bare en kul gimmick.