Hver gang Leica lanserer et nytt kamera, veksler forumbrukere mellom skuffelse og begeistring. Denne gangen og allerede før X Vario var lansert, var ryktene om kameraet nok til å skape en storm på nettforumene verden over. Årsaken til det, må Leica selv ta en del av skylden for.
I noen dager før offisiell lansering av kameraet, fant de det for godt å erte på seg forumbrukere ved å kalle det et Mini M. Som straks bringer assosiasjoner til et ekte Leica M, men kanskje mindre, enklere og fremfor alt, billigere. Omtrent som et digitalt Leica CL. Som i sin tid var et veldig enkelt Leica systemkamera, mindre, lettere og nettopp billigere, enn et vanlig M5. Som var M-modellen på 70-tallet, da Leica CL eksisterte.
Men Leica hadde åpenbart andre planer. X Vario er på ingen måte et M-kamera. Optikken er ikke utskiftbar, det finnes ingen søker (ekstrautstyr), og den bruker en APS-C bildebrikke. Den korte zoomen tilsvarende 28-70mm og den moderate lysstyrken på f3,5-6,4, virker ikke umiddelbart veldig attraktivt på et kamera som koster 20.000 kr. Tross det, dette er et Leica-kamera, og da skal man forvente kvalitet i alle ledd. Både optisk, teknisk og fysisk.
Korte fakta om Leica X-Vario:
- 16,2 Mp CMOS-bildebrikke i APS-C-format
- ISO-innstilling fra 100 til 12500
- X Vario zoom 18-46mm tilsvarende 28-70mm f3,5-6,4
- Seriefotografering med 5 bilder/s
- 7,6 cm LCD-skjerm med 920.000 bildepunkter
- Full HD-video 1080p/30fps – MPEG-4
- 30 – 1/2000s lukkertider
- Multikontakt for ekstern LCD-søker
- 360 bilder batteritid
- 133 x 73 x 95 mm, 680 gram inkl batteri
- Solblender, bæreveske, håndgrep, håndstropp og søker er ekstrautstyr
Fysisk sett er den større en X2, men ikke så stor som en M. Designet er av samme støpning som en M, med forbilledlig oversikt og betjeningsvennlighet. Et lukketidshjul flankeres av strømbryteren, blenderhjul og en startstopp-knapp for videoopptak.
Det blir ikke mye enklere enn dette. Øverst på baksiden kan man se multikontakten som brukes til den separate LCD-søkeren, til høyre et lite tommelgrep og et innstillingshjul. Som vi skrev i vårt førsteinntrykk av X Vario (artikkelen er her), er kameraet meget tilfredstillende å bruke, det virker veldig solid bygget, autofokusen er tilstrekkelig kjapp i godt lys. I bunnen av artikkelen kan man se eksempelbilder tatt med X Vario.
Derfor skal jeg ikke gå nærmere inn på funksjonene her, men konsentrere meg om bildekvaliteten fra kameraet.
Bildefilene er superrene fra 100 ISO følsomhet til 3200 ISO, hvor marginal kornstøy dukker opp. Selv ved 12500 ISO som på bildet over, er det ikke mer korn- og fargestøy, enn at de fleste av oss fint kan leve med det. I verste fall kan man alltids dempe støyen i etterbehandling av råfilene.
Hvilket bringer meg til lagringen av DNG og jpeg-filer. Det er nemlig ikke mulig å bare lagre råfiler (DNG), man må enten velge kun jpeg, eller kombinasjonen av NDG- og jpeg. Noe jeg foreslår at Leica fikser i en kommende firmware-oppdatering.
Jpeg-filene er nesten et kapittel for seg. Med unntakt for FujiFilm X100s og Olympus OMD, kan jeg ikke huske å ha sett så strøkne jpeg-filer. Fargemetningen er enestående jevn, perfekt mettet med bredt fargespekter og nydelig tonalitet. Hudtoner ser nydelig ut, og gress, blader, vann og himmel, ser så virkelighetstro ut at man fint kan fotografere med utelukkende jpeg-filer.
Kontrasten er veldig typisk Leica, svært jevn og blant annet blir sorthvitt-bilder veldig filmlignende fra X Vario.
Mye av årsaken til det, ligger i det meget fine zoomobjektivet.
Det er nesten neglisjerbar tønneformet fortegning på vidvinkel. Skarpheten er forbausende jevn, og på testbildene kan man se svært høy detaljskarphet, som ikke står noe tilbake for andre APS-C bildebrikker det er naturlig å sammenligne med.
Fortegningen blir så og si borte når man zoomer inn, og som man kan se av bildet under – på 70mm tele og full lysåpning på f6.4, er det ingen synlig fortegning eller vignettering.
Den optiske ytelsen er ikke enestående, men uvanlig for en kitzoom. I våre tester er det ingen normalzoomer som er i samme klasse som Leica X Vario-zoomen hva hjørneskarphet og fortegning angår.
Sammen med aldeles utmerkede jpeg-filer, uovertruffen brukervennlighet og solid kvalitetsfølese, er det liten tvil om at X Vario er et svært gjennomtenkt og vellykket kamera. Man kan ønske seg bedre lysstyrke, for eksempel f2.8-4.0, men da ville neppe den optiske ytelsen bli like strøken.
Målgruppen for kameraet er neppe opptatt av slikt heller. De vil heller kjøpe et kamera for bildekvaliteten, og blir neppe skuffet over X Vario. Men det koster. Hvis man ikke rynker på nesen av den høye prislappen – 20.000 kr er nesten dobbelt så mye som tilsvarende kameraer koster – er det ingen tvil om at man får et fremragende kamera. I solid Leica-kvalitet, med bildekvalitet få kan kritisere, og en brukervennlighet som gjør det moro å fotografere med X Vario.
Fantastisk bra kamera med førsteklasses kvalitet på bildene.