: Kingston HyperX Predator

Hvor fett er det ikke med en terabyte i lomma? Det er hele 1.000 gigabyte, eller over 1.400 filmfiler på 700 megabyte hver. Filmer i HD-kvalitet lastet ned fra iTunes tar oftest rundt 4 GB, som det da er plass til 250 av. Fortsatt mye å se på! Av musikk får du plass til rundt 1.700 album i helt ukomprimert CD-kvalitet, og nesten det dobbelte om du komprimerer i FLAC eller Apple Lossless. Det øker ytterligere med MP3-filer. Og nå skal vi ikke engang begynne å snakke om hvor mange ettbindsleksikon man får plass til! Poenget er at en terabyte er mer enn noen trenger i lomma. I hvert fall for øyeblikket. Og dét er fett!

Gigantisk minnepinne
Kingston HyperX Predator er en minnepinne som rommer nettopp 1TB. Dens ytre mål gjør den til en gigant for minnepinne å være. Dette på grunn av mange flash-minneenheter som er stablet utenpå hverandre på innsiden. Nærmere bestemt åtte brikker, hver på 64 GB. Den er likevel langt mer kompakt enn en SSD-harddisk. Bygget i robust aluminium og selvsagt helt uten bevegelige komponenter, bør den dessuten tåle å mistes i bakken både en og ti ganger, uten at vi har prøvd på dette.

Om du ikke har noe imot et stort nøkkelknippe, sitter det en nøkkelring i enden av HyperX Predator.

I forhold til kapasiteten er minnepinnen en miniatyr. Dette er likevel en fattig trøst når den skal stikkes i USB-porten på datamaskinen. For, med slankere laptoper vil det fort bli et problem at den bygger nesten en centimeter over og under selve USB-pluggen. Den rekker under bunnen av datamaskinen, som gjør at datamaskinen ikke ligger plant mot underlaget, og som vil overbelaste kontakten.

Jeg oppdaget dessuten at den ikke passet inn i porten på min Panasonic VT50 65-tommers plasma-TV.

Problemløsning
Kingston har tenkt på dette, og med i metalletuiet til minnepinnen ligger en kort USB-skjøtekabel, som løser problemet. Er du derimot på farten med minnepinnen i lomma, må du bare satse på at den passer der den skal stikkes inn.

Etter å ha brukt minnepinnen over en kortere periode, er jeg i hvert fall forelsket! Det er imidlertid ikke sikkert det vil vare over en stund, da irritasjonsmomentene med den klumpete størrelsen kan ta mer overhånd. Det skal også nevnes at den blir ganske varm over lengre tid med uavbrutt lesing og skriving, på grunn av de sammenpressete minnebrikkene på innsiden som skaper en del friksjon og dermed termisk energi.

Ytelse
HyperX Predator er i både 512 MB og 1 TB versjon oppgitt til å lese imponerende 240 MB pr sekund og skrive 160 MB pr sekund over USB 3.0-protokollen. I virkeligheten er den ikke så rask. Mange små filer går tregere enn få store, og det er normalt. Men til små filer er den bare helt middelmådig i forhold til andre USB 3.0-flashminner jeg hittil har prøvd.

Derimot er den ganske god når det kommer til lesing av større filer, selv om ytelsen er godt under hva Kingston har oppgitt. Å overføre en 8 GB fil fra Predator til min MacBook Pro 2012-versjon tok 1 minutt og 17 sekunder. Hvilket gir 104 MB pr. sekund som er under halvparten av oppgitt hastighet. Skriving gikk enda tregere. 1 minutt og 50 sekunder tok det å laste den samme 8 GB filen fra datamaskinen over til Predator. Også dette under halvparten av oppgitt hastighet.

Ulike benchmark-programmer men bruker å sjekke med vil nok kunne gi andre resultater, men selv foretrekker jeg å måle hastigheten i faktisk bruk. Men tar man for eksempel en titt på usbflashspeed.com vil man se at de har fått en gjennomsnittlig lesehastighet på 199,71 MB pr. sekund og skrivehastighet på 96,73 MB pr. sekund. Fortsatt godt under oppgitt hastighet, men raskere enn jeg fikk med min uhøytidelige dra-og-slipp-prosedyre i Finder (Utforsker). Men totalt sett må minnepinnen sies å ha god ytelse, og med 1 terrabyte lagringsplass er den hittil uslåelig på kapasitet!

Hvem er den for?
Ser vi på prisen, er nok Predator ikke akkurat tiltenkt den gjengse gadget-interesserte. 10.000 koster den! Den finnes også med halvert kapasitet på 512 GB, til en pris tett opp mot 6.000 kroner. Fortsatt styggdyrt! Den kunne vært tiltenkt yrkesbrukere som offentlige tjenestemenn (og spioner?), men da burde den også hatt en sikkerhetskryptering. Hvilket den ikke har.

Hvilket leder meg til å tenke at Kingston HyperX Predator er et statement-produkt, som viser hva Kingston er i stand til å levere av kapasitet på nåværende tidspunkt. En maktdemonstrasjon, som de egentlig ikke regner med å selge noe særlig av.

Jeg gleder meg i hvert fall over at Moores lov fremdeles er gjeldende, og til vi begynner å snakke om terrabytes i de vanlige, små minnepinnene av plast. Det blir kult!

Mer info:
kingston.com