: JVC DLA-X55

Utvalget av seriøse projektorer, har aldri vært bedre. Det har heller ikke bildekvaliteten. For hver nye generasjon, får projektorene bedre teknologi, som resulterer i bedre bildekvalitet. JVC er ikke noe unntak. Deres DLA-projektorer har lenge vært blant de beste på sortnivå og skarphet, og med en spesiell oppskaleringsteknologi kalt e-shift2, gjør de et helhjertet forsøk på å gi deg ekstrem oppløsning, du knapt har sett maken til.

Samtidig er JVCs varemerke, enestående kontrast særlig i mørke partier, og fabelaktig optisk skarphet, beholdt på den nye generasjonen.

Modellen som kalles DLA-X55 er i store trekk lik de andre i serien, X35 uten e-shift, X75 – og X95 som er toppmodellen. I X55 er fargekalibrering på plass, såkalt CMS, en svært nyttig mulighet som den rimeligere X35 ikke har.

Derfor er på mange måter denne projektoren et slags gyllent kompromiss i den nye serien fra JVC. Mekanisk sett er de alle like, med den samme motoriserte 2 x zoomoptikken, men med litt ulike oppgitte kontrastverdier. De viser alle sammen 3D-video i full oppløsning, men e-shift-teknologien tar X55 et hakk videre, sammenlignet med den rimeligere X35.

Slik virker e-shift-teknologien
Her ligger den store nyheten i JVC-projektoren. Bildeprosessoren jobber litt annerledes her, og JVC har utviklet e-shift med en helt ny optisk enhet og jobbet med å forbedre prosesseringen av oppskaleringsteknologien i projektoren. For det er oppskalering vi snakker om her, ikke ekte 4K oppløsning med bildepaneler som leverer 3840 x 2160 billedpunkter, mot 1920 x 1080 punkter i vanlig HD-video.

Dermed er ikke bildet projektoren viser på lerretet, ekte 4K (også kalt UHD = Ultra High Definition), men det er definitivt skarpere enn fra JVC DLA X70, som vi testet i 2012.

For antallet billedpunkter fra projektorens tre LCoS-baserte paneler, er ikke høyere enn full HDs 1920 x 1080, men e-shift-teknikken lurer øyet til å tro noe annet. Detaljskarpheten er heller ikke like ekstrem som fra Sony VPL-VW1000ES, som er en ekte 4K-projektior, men JVC har fått mye ut av sin eksklusive oppskaleringsteknikk.

Som man kan se av illustrasjonen, tar prosessoren det innkomne videosignalet i full 1080 HD. Så forskyver prosessoren hver piksel med 0,5 pikslers avstand, ved hjelp av en tosjikts optisk konstruksjon som dobler antallet piksler fra projektoren. Resultatet av det, er i teorien åtte megapiksler på lerretet, men i praksis er ikke detaljskarpheten helt i 4K-klassen.

Motorisert optikk
JVC har beholdt det meget gode motoriserte zoomobjektivet på X55. Man kan justere zoom, fokus, horisontal og vertikal forskyvning, fra fjernkontrollen. Og projektoren har innstillinger for pikseljustering, hvor man kan justere piksel presisjonen mellom de tra D-ILA-panelene, men sekstendels piksels presisjon. Slik kan man eliminere konvergensfeil fullstendig, og få enda klarere detaljgjengivelse. Prosessoren kan også huske objektivets posisjon, som siden kan hentes frem fra minnet med fjernkontrollen. Veldig praktisk for brukere som bruker anamorfiske forsatslinser, for å få et ekte bredformat  på lerret 2,35:1 i høyde og breddeforhold. Akkurat som på kino. JVC bruker ikke dynamisk blender, kalt iris, for å justere lysutbyttet og kontrasten fra objektivet, men man kan stille blenderen manuelt, i 16 trinn.

Klasseledende sortnivå
Alle tilhengere av JVCs nesten legendariske sortnivå, kan puste lettet ut. Det beksorte bildet som har stilt konkurrentene i skyggen (sic), er på plass. Men du kan likevel se konturer, detaljer og ikke minst rikelig med kontrast i den sorte enden av spekteret. Sort er det knapt noen som gjør bedre, men det krever sin mann. Det vil si, det krever sitt rom. JVC-projektoren er ikke noe man klasker ned på IKEA-bordet i stuen. Skal man ha maksimalt utbytte av bildekvaliteten i X55, er det to ting man må gjøre. Rommet må være mørkt. Jo mørkere jo bedre, ellers må man kompensere for at bildet endres i den mørke enden, når det er for mye lysrefleksjon i rommet.

Det andre som må på plass, er kalibrering. Uten det, er bildekvaliteten langt fra optimal. Fargebalansen i for eksempel Cinema-modus har et svakt rødstikk som gir fine rosetter i kinnene, mens Natural gir en varmere fargebalanse. Ingen av dem er korrekt, men som det går frem av kalibreringsrapporten til Gorm Sørensen, blir det mye bedre etter kalibrering av JVC-projektoren. Les mer om kalibreringen av X55, på neste side.

I praksis er det først og fremst sortnivået og skarpheten som overbeviser. Er man blitt vant til den fenomenale dybden kontrasten i sort skaper, sammen med JVC-optikkens fremragende skarphet, er det vanskelig å gå over til en annen projektor. Da får man leve med at fargebalansen og gråskalaen ikke treffer 100 prosent etter kalibrering. Men det er saktens nært for de fleste av oss, til at det ikke forringer opplevelsen på film.

I åpningsscenen på den nye James Bond-filmen Skyfall, kommer det eneste lyset fra vinduene. Her er JVC-projektoren fremragende. Den fantastiske grunnkontrasten gir et spill levende og virkelighetsnært bilde av den mørke korridoren. Når Bonds ansikt plutselig dukker frem i lyset, er kontrastgraderingene til å får hakeslepp av. For ikke å snakke om skarpheten, som er ekstremt høy.

For min egen del tenker jeg ikke mye over forskjellene mellom Sonys HW50 og JVC X55 når jeg sitter å ser film på X55. Hvis det var mulig ville jeg gjerne hatt sortnivået og optikken til JVC, men fargebalansen til Sony-projektoren, men man kan ikke få i pose og sekk i denne prisklassen.

Ingen av dem er perfekt på bevegelseskontroll, og JVCs Clear Motion Drive som bruker interpolasjon (legger til informasjon mellom hver bilderamme), kan fungere godt på sportssendinger med raske bevegelser og mye panorering. Selv foretrakk jeg å ha CMD avslått, fordi det ga meg hakket skarpere bilde.

Skarpheten fenomenal, men det ser altså ikke ut som 4K-oppløsning i virkeligheten, og etter min mening er det ikke mye bedre detaljskarphet på X55 kontra HW50. Jeg kan ikke si at jeg erfarte at 3D-avspilling ble vesentlig bedre på X55, enn på forgjengerne fra JVC. 3D-visningenpå filmer som Resident Evil,  er fremdeles god. Det er svært lite crosstalk og det viser at noe er forbedret på X55, og dybdevirkningen er meget god, men det er ikke klasseledende 3D-kvalitet her. For eksempel hakker bildet ofte på panoreringer i 3D, mye mer enn på HW50.

Konklusjon
Personlig er jeg fan av JVCs projektorer, og siden jeg ikke er så opptatt av 3D, kunne jeg levd lenge og godt med X55. Projektorens fremragende grunnkontrast og sortnivå, er det ingen som gjør bedre i denne klassen, og det setter sitt klare preg på filmopplevelsen. Den optiske skarpheten, det motoriserte zoomobjektivet og de omfattende justeringsmulighetene, gjør X55 til en opplagt kandidat i en seriøs hjemmekino. At fargegjengivelsen ikke helt matcher Sonys HW50, og at prisen er 10.000 kr høyere uten at det følger med 3D-briller, taler dessverre ikke til JVC-projektorens fordel. Men det betyr ikke all verden for de mange som er tilhengere av JVC-projektorens styrker. Akkurat på de områdene er den uslåelig.