: JBL LSR4326P/PAK

Å få friste hjemmebrukere med litt av det godteri – og den faktiske ytelsen – man ofte finner blant studioprodukter er en meget stor fornøyelse. At kravene til ufarget lydgjengivelse er høyere for arbeidsverktøy enn produkter ment for underholdning er forståelig nok logisk, men det finnes imidlertid enda en medvirkende faktor. Ettersom det miljøet som konsumentprodukter sammenlignes i kamuflerer deres egentlige klangkvaliteter, kan valget lett komme til å handle om utseende. Når man som musikkprodusent eller studiotekniker derimot sammenligner monitorer skjer det vanligvis i et akustisk noenlunde nøytralt miljø, og forskjellene mellom de ulike modellene blir mer reelle. En farget høyttaler avsløres dessuten ved at den miksen man arbeider med blir ubrukelig. Valget med å teste akkurat LSR4326P er noe jeg har lagt mye arbeid i. Seriene LSR-2300/4300/6300 inneholder teknikk som er et resultat av JBLs og Harmans forskning omkring betydningen av høyttalerens prestasjon utenfor den optimale akustiske aksen ved bruk i andre enn nærmest refleksjonsfrie miljøer. Ironisk nok kan disse studiomonitorene derved sies å være bedre tilpasset bruk i hjemmemiljø enn de fleste av dagens hjemmehøyttalere.

Teknikk
LSR4326P er i utgangspunktet en toveis bassreflekskonstruksjon avstemt til ca 50 Hz. Hovedelementet er litt over seks tommer og bruker en membran av polymer-forsterket papir. Dens arbeidsområde avsluttes ved 2,3 kHz, der et element med membran av silke tar over. Dette elementet sitter montert i et stort, elliptisk, spredningstilpasset horn (eller waveguide). Begge elementene er bestykket med høyeffektive neodymium-magneter.

Det faktum at konstruksjonen er aktiv har flere store fordeler. Dels kan man mer effektivt dele opp innsignalet slik at de respektive elementene får eksakt det toneområde som det gjengir best. Basselementets lavpassfilter har en steilhet på hele 48 dB/oktav, mens diskantelementet klarer seg med 24 dB/oktav. Videre muliggjøres avanserte tilpasninger av elementenes tonekurver. Eksempelvis kompenseres diskantelementet med +6 dB ved 11 kHz. Og til slutt har en aktiv konstruksjon fordelen av at høyttalerelementene kan direktekobles til effektforsterkernes utgangstransistorer – noe som har stor betydning for systemets dempingsfaktor. Mens produsenter av eksklusive forsterkere legger vekt på å få en meget lav utgangsimpendans (Audionet omkring en milliohm) introduserer passive høyttalerkonstruksjoner serieinduktanser med hundrevis av ganger så høye resistansverdier, noe som får utførte anstrengelser til å gå tapt.

På høyttalerens bakside er det to lavnivåinnganger (tele og XLR) samt to digitale innganger (RCA og XLR). Man kan få et meget prisgunstig system ved å bruke LSR4326P sammen med en CD-spiller med elektrisk digitalutgang til rundt tusenlappen – alt annet (inklusiv fjernkontrollert volumkontroll samt inngangsvelger) er innebygd i høyttalerne. De som benytter en databasert musikkspiller kan selvfølgelig koble denne til på samme måte. Når det gjelder avspilling fra en rendyrket datamaskin anbefaler jeg normalt et eksternt lydkort, men ettersom den kritiske DA-konverteringen i dette tilfellet skjer i LSR4326P er det stor sannsynlighet for at man unngår merkbare tap. Dette gjelder altså dersom dataen har elektrisk digitalutgang. Man bør imidlertid undersøke om programvaren man benytter kanskje kan konvertere (sample opp) programmaterialet til 48 kHz. Enkle lydkort konverterer ellers ofte opp signalene til 48 kHz for så igjen å konvertere ned til 44.1 kHz – en prosess som med forenklede rutiner kan forringe lyden merkbart.

Lavfrekvenskorreksjon
Innebygget i 4326P finnes det et automatisert system for utjevning av romproblem ved lave frekvenser. Prosessen er meget enkelt og utføres uten data og vanskelige program. For mer avanserte brukere følger det også med programvare slik at man kan skreddersy systemets innstillinger. Romtilpasningen gjøres på noen minutter ved å plassere den medfølgende målemikrofonen i lytteposisjonen, holde inne fjernkontrollens RMC-knapp (Room Mode Correction) – deretter sørger høyttalerne selv for alt.

Til tross for implementeringen av DSP-teknikk har man lykkeligvis avstått både fra impulsresponskorreksjon av høyttalerne samt forsøk på å bekjempe romrefleksjoner. En beslutning som har fått min allerede høye respekt for produsenten til å øke ytterligere.

Impulsresponskorreksjon hadde riktig nok kunnet forbedre høyttalernes prestasjon på en enkelt strålingsvinkel, men ikke uten å tilføre betydelig større problemer på andre. Til forskjell fra enkel frekvensutjevning – hvor man kan velge å basere filteret på et gjennomsnitt av flere målepunkter – trenger den mer avanserte teknikken en helt spesifikk beskrivelse av systemets karakteristikker. Ettersom høyttalere utgjør et nytt lineært system for hvert valgt punkt, er en slik teknikk høyst vanskelig å benytte i andre enn nærmest refleksjonsfrie rom.

Foruten å være oppmerksom på problematikken omkring høyttalerkorreksjon har man altså klokelig også avstått fra å forsøke korrigere romrefleksjoner ved retningsbestemte frekvenser. Å korrigere et tredimensjonalt miljø er ikke mulig med være seg to, fem eller syv høyttalere. Hvert refleksjonspunkt krever en egen dedisert lydkilde med tilhørende DSP og spesifikke filtre.  Selv om teknikken rent teoretisk skulle fungere innenfor et meget lite lytteområde er alternativet med å benytte akustiske absorbenter naturligvis mer tiltalende på alle måter.

Ved ikke retningsbestemte frekvenser er derimot både enkel ekvalisasjon og den mer avanserte motfaseteknikken meget fordelaktig å utnytte. Den teknikken som JBL har implementert i LSR4326P benytter minimum-fase-equalizing for å linearisere tonekurven under 160 Hz – en meget veloverveid øvre grense. Dessverre utføres korreksjonen individuelt for hver høyttaler. At dette er uheldig er noe jeg har påpekt overfor flere utviklere av produkter under navnet ”digital romkorreksjon”. Ettersom musikk vanligvis ligger i mono under 100 Hz (basstromme og melodibass) vil en separat korreksjon av hver høyttaler kompensere for feil situasjon og stående lydbølger som helt enkelt ikke eksisterer ved bruk av to høyttalere. Resultatet av dette kan studeres i måling nedenfor av RMC kalibrert i et vanlig, udempet rom.

Plassering
Selv om 4326P altså muliggjør kompensasjon for romproblem ved lave frekvenser er det likevel fordelaktig å kjenne til spesielle plasseringsstrategier. Enkelt uttrykt vil man forsøke å unngå rommets negative påvirkning selv om det betyr forverrede resonansproblemer (stående lydbølger). Jeg vil nevne to spesielt fordelaktige strategier for alle rektangulære rom. En der høyttalerne plasseres nær vegg og en der lytteren sitter nær vegg. Om man ønsker å plassere høyttalerne ved en av rommets kortsider passer det vanligvis bra med en relativ kort avstand ut fra en av disse. For å finne passende lytteposisjon kan man dele rommets lengde på 2,6 alternativt 1,6. Hvis man i stedet ønsker høyttalerplassering ved en av rommets langsider er det ofte fordelaktig å ikke sitte for langt ut fra veggen bak lytteposisjonen (maksimalt en halvmeter). Høyttalerne plasseres best ved en tredjedel av rommets bredde/lengde. Avstand til respektive sidevegger fås automatisk ved å etterstreve en rettkantet stereotrekant. Om forholdet mellom høyttalernes veggavstand etter dette ikke avviker på en matematisk pen måte (for eksempel det gylne snittet (1+√5)/2), kan man gjøre et kompromiss med stereotrekanten og plassere høyttalerne litt tettere sammen.

Lytteinntrykk i et vanlig rom
Før den første prøvelyttingen plasserer jeg høyttalernes målemikrofon i lytteposisjonen og aktiverer systemet RMC. Etter noen minutter har høyttalerne undersøkt hvordan mitt rom oppfører seg ved lave frekvenser, laget korreksjonsfilter og blitt klare til bruk. Noe ulogisk informeres aktiv RMC-funksjon med at en indikator slukkes. Når høyttalerne er fabrikknye betyr tent indikator at RMC ikke har blitt kalibrert og etter det at funksjonen har blitt forbikoblet. Det er fint om man lett kan koble forbi funksjonen om man er flere som lytter eller om man ikke befinner seg i kalibrert posisjon.

Som første testlåt velger jeg sporet ”Tired” fra dyktige Christopher von Deylen alias Schiller og albumet ”Sehnsucht” 2008. LSR4326P byr her på en åpen klang med et detaljert diskantregister. Produksjonens fantastiske lydbilde kommer derimot overhodet ikke frem. Eksempelvis blir romdetaljene ved Jaëls sprø vokal nesten borte. Høyttalernes spredningstilpasning virker til å redde en del av klangen ved høye frekvenser, men når det gjelder det hovedsaklige mellomregisterområdet støter 4326P på de samme ødeleggende romproblemene som alle andre høyttalere med mer rundtstrålende karakteristikk under 1 kHz.

En låt som passer til å undersøke hvor godt RMC fungerer er Erasures fantastiske ”Rock me gently” fra 1995. Spesielt i låtens bro – der melodibassen når E1 (41 Hz) merker man at RMC rydder fint opp. Uten systemet har bassgjengivelsen tydelig resonans. Høyere opp i frekvens oppleves det som om funksjonen overhodet ikke har noen betydning. Positivt angående klangen er at Andys stemme oppleves fri fra den harde klangen som mange høyttalere gir den i rom som dette.

Ekstremt krevende musikk som Psyclon nine og ”As you sleep” fra albumet ”Divine infekt” 2003 får ingen større separasjon når det gjelder lydbilde eller klang. Aggressiv energi forvandles til en ganske stressende opplevelse. Resultatet er ikke dårligere enn med andre testede høyttalere i dette rommet, og kan dessuten forbedres noe ved å bruke 4326-ernes innebygde tonekontroller. Man kan for eksempel forhøye nivået noe under 500 Hz og dermed få en varmere klang. Om man kobler høyttalerne til en datamaskin (via USB) kan man til og med skreddersy filtrenes overgangsfrekvenser etter egne ønsker.

Luftig akustisk musikk som Sophie Zelmanis ”I’ll remember you” fra 1995 er et representativt eksempel på materiale hvor LSR4326P kan by på noen meget hyggelige lytteopplevelser. Denne produksjonen påvirkes langt mindre av mitt roms nedbrytende innflytelse takket være sitt minimalistiske lydbilde. Ikke nok med det – takket være at man har hardpanorert også vokalen, unngår man også stereoprinsippets problem med crosstalk. De eneste retningene som stereosystemet kan gjengi korrekt (uten korrigerende teknikker) er høyttalernes fysiske posisjoner. Legg merke til at motvirkende filtre bare bør applikeres på lyden det gjelder under miksingen og ikke på hele miksen som i tilfellet ambiofoni.

Lytteinntrykk i lytterom
Prøvelytting i et akustisk kontrollert lytterom innledes med velproduserte Goa trance signert Boris Blenn. Sporet Jupiter 8000 fra prosjektet med samme navn gis en meget tørr og eksakt bass. På klassisk Goa-manér består låtens grunntakt av en hard og hurtig fallende basstromme etterfulgt av tre sekstendelstakter melodibass. I udempede rom – med etterklangstid motsvarende hele sekvensen – forvandles dette til én eneste lang rumling. Her får man i stedet en ekstremt kraftig dynamisk effekt og et rett, flott driv. Selv produksjonens flotte sprakende effektlyd kommer frem på ønsket måte. Mange høyttalere forvrenger ellers komplekse bølgeformer som denne.

Musikk som er like krevende når det gjelder perspektivgjengivelse som Goa trance er klangmessig også Enigmas ”The roundabout” fra albumet ”Le roi est mort, vive le roi!” 1996 gjengis omtrent like imponerende. Når jeg lukker øynene forflytter 4326-erne meg til et rom av helt gigantiske dimensjoner. Klangen er meget velbalansert selv om en rask sammenligning med et par DSP-korrigerte KEF Q300 (mindre enn +/- 0,5 dB) vier at det er forskjeller. Dersom man ikke A/B-tester er det likevel vanskelig å være kritisk til en gjengivelse på omkring +/- 3 dB i lytteposisjonen. Selv med de mest påkostede høyttalere oppnås det sjelden bedre enn +/- 10 dB i vanlige rom. Å ha synspunkter på en gjengivelse med slike avvik krever ingen kresen entusiast – bare normal musikkinteresse.

RnB på sitt beste og Ciaras flotte ”Ride” fra albumet ”Basic instinct” 2010 gir en fullskala klang med god separert lyd. Når det låter så bra er det lett at volumet dras skikkelig på, og 4326P har ingen problemer med å henge med til tross for sporets kraftige bass. Kantslagsposisjonenes nedstemte basstromme gjengis nesten like overbevisende som produksjonens egen ved G1 (49 Hz). Lydbildet har bedre fokus enn de fleste andre høyttalere jeg har testet med adskilte elementer. Instrumentene blir imidlertid ikke like tydelig plassert som med koaksial- eller bredbåndshøyttalere. Ettersom denne kvaliteten er uvanlig følsom for tidlige romrefleksjoner er den sjelden aktuell å etterstrebe.

Konklusjon
LSR4326P er en utmerket høyttaler på mange måter. Til tross for et høyt teknisk nivå har JBL ikke – som en del andre produsenter – tatt seg vann over hodet og forsøkt å kompensere for problemer som bare kan løses akustisk. Resultatet i lytterom tilhører testseriens beste. Også under dårligere akustiske forhold oppnås et uvanlig bra resultat takket være høyttalernes enhetlige spredning og deres innebygde system for lavfrekvensutjevning – RMC. Med tanke på alt som følger med er høyttalerne og LSR4326P/PAK virkelig et funn.

Målinger