Før Naim Mu-so var det bare unntaksvis at vi fant en trådløs bordhøyttaler, som begeistret oss. Da vi testet den i 2014 satte den standarden for hvor god lyd det er mulig å få fra en bordhøyttaler. Nå er andre generasjon Mu-so her, og en ny standard er satt.
Den gruser lydplankene du finner i de fleste butikker, og sender Bluetooth-høyttalere i skammekroken.
Så god er den, at vi lett kan anbefale en Mu.so 2 til de som står og vipper mellom en bra lydplanke eller et par høyttalere. Denne kan erstatte det meste, og er rustet for dekke manges behov.
Høyttaleren ligner veldig på forgjengeren, men bortsett fra diskantelementene under den buede grillen, er alt nytt på Mu-so 2.
Den kan fremdeles brukes med Bluetooth og Wifi, og kobles til nettverkets ruter med en ethernettkabel. Under kabinettets høyre side, hvor inngangene befinner seg, er det også en minijack-inngang for analoge lydkilder, som en platespiller med innebygget phono-trinn.
Der er det også en optisk inngang for TV-lyden, slik at Mu-so 2 kan fungere som en lydplanke. Men den har også HDMI-inngang med retur, slik at man både kan koble TV-lyden til og styre den lyden én fjernkontroll.
På høyre siden er det en USB-inngang for musikk på minnepinner, som også kan lade mobilen
Trådløs lyd i flere rom
Den trådløse siden er dessuten godt ivaretatt. Foruten Bluetooth- og Wifi-strømming, har den Chromecast innebygget for de som vil bruke strømmetjenestene sine over Wifi, men også Apple Airplay 2 og UPnPTM, nettradio og den er klar for Roon. For de som har strømmetjenestene sine integrert med Roons grensesnitt. Høyttaleren støtter forresten WAV, FLAC og DSD-filer opptil 32 bit/384 kHz.
Alt grunnleggende kan styres med den medfølgende fjernkontrollen, men også med Naim-appen som i tillegg er integrert med strømmetjenester som Spotify og Tidal, og kan app-styre opptil fire andre Naim-enheter – i tillegg til Mu-so 2 – i et multiromsoppsett. En og samme app, kan styre alle Naim-produktene i et multiromsoppsett. Det er også mulig å styre flere enheter med Chromecast via Google Home-appen.
Oppsett
Når man har pakket ut høyttaleren og bladd i den kortfattede bruksanvisningen, må man laste ned Naim-appen, og følge anvisningene på skjermen for å sette opp app-styring av Mu-so 2. Hvis man har Spotify eller Tidal, kan det integreres i app-styringen, hvor man også kan velge inngang, radiostasjon fra nettradio, sette alarmer og justere lyden fra høyttaleren.
Ikke med bass og diskant, men med en av tre forhåndsinnstilte lydmoduser: Romkorrigering for plassering i et hjørne, inntil vegg eller minimum 25 cm fra vegg. Det er også mulig å slå av og på loudness etter smak. Hvis man ønsker, kan man også tilpasse inngangsvolumet på hver av inngangene slik at det blir mer likt, kompensere for leppe-synk, og endre navn på noen av inngangene.
Høyttaleren kan også betjenes med pekeflaten på volumkontrollen til venstre på topplaten. Den nydelig vektede volumringen lyser opp når man holder hånden over skjermen. Da tennes også symbolene som viser innganger, de fem favoritt forvalgene, og start/stopp av musikkavspillingen.
Oppgradert teknikk
Naim Mu-so 2 er litt større enn forgjengeren. Det indre volumet har økt 13 prosent, og forsterker, prosessor og høyttalerelementer er forbedrede utgaver av høyttalerne i forgjengeren.
Nye spoler, bedre oppheng og stivere membraner, utviklet i samarbeide med Focal, skal gi bedre definert lyd. De seks høyttalerelementene danner et treveis stereosystem, som består av to ovale basselementer, to runde mellomtoneelementer og to diskanter, som tåler enda mer effekt før forvrengningen setter inn, ifølge Naim.
Kabinettet er forsterket samtidig som det økte volumet gir dypere bassrespons, og 6 x 75 W effekt brukes for å sparke liv i lyden.
Mektig lyd
Naim lytter åpenbart til kritikk, fordi de to tingene vi kritiserte med forgjengeren, er adressert i Mu-so 2. Fjernkontrollen er mye bedre og ser nå lik ut som fjernkontrollene til Uniti-serien. Den utskiftbare grillen i grått stoff, som også kan leveres i terrakottafarge, olivengrønt eller blått, er også ny. Vi har tidligere kritisert grillen for å være for tett, slik at den maskerer diskanten og overtoner for mye.
Den nye grillen har langt flere perforeringer og slipper ut mer luft, så den ulne følelsen er ikke så fremtredende her, men Mu-so 2 vil også lyde friskere i diskanten uten grill.
Det gir vokalen til Khalid og gitarriffene til John Mayer, virkelig luft under vingene på Outta My Head, og fyldig og klokkeklar pianoklang på Brad Mehldau og Pat Methenys Unrequited.
Høyttaleren elsker å spille høyt, men den massive bassen kan dette underlaget i spill, med lite kledelige resonanser som hørbart resultat. Det hjelper å slå av loudness, men en form for bass- og diskantkontroll hadde også hjulpet.
Det er ikke noe problem å fylle en stor stue med et mektig lydbilde. For å få til det samme trenger man to – ikke bare én – Devialet Reactor 600, og et par KEF LSX spiller ikke i nærheten like høyt.
Lyden er dessuten veldig godt balansert, med kontrollert og fyldig bass av den typen du kjenner i magen, mens mellomtonen er godt fokusert og diskanten er fint definert. Særlig hvis man knepper av grillen, da blir den litt luftigere.
Mu-so 2 skaper en troverdig illusjon av stereolyd, selv om perspektivet ikke blir like bredt som fra et par med høyttalere. Men det er den praktfulle og lekne dynamikken som virkelig gjør at høyttaleren engasjerer mer enn de andre i denne klassen.
Konklusjon
Lyden fra Naim mu-so 2 har fått et hørbart løft i lydkvalitet, og er mer anvendelig for enda flere enn før. Den setter nok en gang standarden for lyd og kvalitet i denne klassen, og for mange er den en fullgod erstatning for det gamle stereoanlegget. Den kan brukes over alt, av alle, og kobles sammen med flere enheter i andre rom. De færreste lydplanker har noe å stille opp med, og synes man at prisen er høy, skal man vite at det blir enda dyrere hvis man vil ha bedre lyd enn dette.
