TEST: Elipson Legacy 3210

Selv om det franske hi-fi-merket Elipson har eksistert i mer enn 80 år, hvor de i hjemlandet har mottatt priser for sin ofte science fiction-aktige design, har de aldri vært spesielt kjente her hjemme, og vi har faktisk bare testet ett enkelt produkt fra dem tidligere, nemlig kompakthøyttaleren Prestige Facet 8B.

Elipson har imidlertid også mer ambisiøse konstruksjoner. Legacy 3210 er den minste modellen i selskapets nylanserte toppserie, Legacy. Navnet skyldes at man vil skape en forbindelse til teknologi og design fra selskapets klassiske modeller på 80-tallet.

Kompakt – i stort format

Men tilbake til nåtiden. Det er snakk om en toveis kompakthøyttaler, altså hva vi tidligere ville ha kalt en reolhøyttaler. Men det må en ganske romslig reol til for å få plass til et par Legacy 3210.

Til tross for det forholdsvis store kabinettet (40 liter bruttovolum) har man valgt en bass/mellomtoneenhet på kun 6,5 tommer. Det burde gi plass til en dyp bass. Det gir også plass til et solid kabinett. Elipson opplyser at veggene er 25–32 mm tykke, og internt avstivede. Vekten er oppe på 14 kilo.

Bass/mellomtoneenheten har en membran av aluminium, belagt med et keramisk materiale. Det er ganske avansert til denne prisen.

Diskantenheten er et AMT-element (Air Motion Transformer) som skal gå helt opptil 30 kHz.

Bassporten er plassert på baksiden, hvor man også finner to par solide banan/skruekontakter, som gir mulighet for bi-wiring. I stedet for de alminnelige bøylene som bruker å forbinde bass- og diskantterminalene, benyttes noen seriøst utseende jumperkabler.

Det er gjort mye ut av detaljene på Legacy 3210. Toppanel i aluminium, avrundede kanter, og buede sider med finering i ekte valnøtt eller svart eik fullfører inntrykket av luksus. Det ser alt i alt supereksklusivt ut, i en prisklasse hvor mange andre tar til takke med et kasseformet sprøytelakkert kabinett eller vinylfinish.

Dypbass fremfor lydtrykk

Høyttalernes grunnprinsipp heter «Hoffman’s Iron Law», og det sier i korthet at man må velge mellom dyp bass, små kabinetter eller høy effektivitet. Man kan oppnå en eller kanskje to av tingene på samme tid. Men aldri alle tre på en gang.

I Elipson Legacy 3210 er det dypbassen som går av med seieren. Høyttalerne har faktisk en svært god og dyp bassgjengivelse. Ifølge dataarket går de rett ned til 42 Hz, og det er flott for en liten 6,5″ i en kompakthøyttaler.

Til gjengjeld er en følsomhet på 88 dB ikke akkurat effektivt. Jeg brukte NAD M33, en 200 watts klasse D-forsterker, under det meste av testen, og det måtte skrus opp mer enn vanlig for å nå normal lyttestyrke i en ikke spesielt stor stue på 25 kvadratmeter.

Den nakne sannhet

Sammenligner man Elipson Legacy 3210 med Prestige Facet 8B fra samme produsent, er konstruksjonen nesten den samme: en 6,5″ bass og en diskantenhet (Prestige Facet nøyer seg med en domediskant i stedet for AMT-båndet). Men Legacy 3210 koster nesten det firedobbelte. Hva får man i tillegg for de siste tre fjerdedelene av pengene?

Svaret er at man får mindre! Mindre egenlyd og farging. Det solid bygde kabinettet er stort sett vibrasjonsdødt, og den avanserte keramikk/aluminiums-sandwichmembranen på bass/mellomtoneenheten er langt mer fri for egensvingninger og oppbrytninger, enn en tradisjonell membran i papp eller plast.

Det gir en gjengivelse, spesielt av stemmer, som er tørr og naken. Stemmene fremstår tydelig med sin egen klang – og ikke mer enn det. Det gjør det lett å høre små forskjeller mellom sangere i et kor, eller gjenkjenne akustikken i opptakslokalet (eller den spesielle romklangen som er lagt på av studioteknikeren).

Kresne med elektronikken

Som vi er vant til, er AMT-diskanten veloppløst og sprø. Og overgangen til den svært tunge bass/mellomtoneenheten, som ellers ofte kan være problematisk, er flott løst.

Renheten og den gode oppløsningen betyr også at Elipson Legacy 3210 er kresne med den elektronikken de settes sammen med. Ikke på den måten at det låter stygt når en mindre veloppløst forsterker spennes foran dem. Men det er bare tydelig å høre at det ikke er så gjennomsiktig. Evnen til å vise små forskjeller gjelder også når det de settes sammen med, er flere ganger dyrere enn Legacy 3210. Elegant.

Behagelig tilbakelent

Elipson Legacy 3210 er presise og ufargede gjengivere, men ikke krakilske eller overanalyserende. Lydbildet er behagelig, uten skarpe kanter – og litt tilbakelent. Skal man kritisere den for noe, blir det at det kan mangle trykk når musikken ellers innbyr til det.

Bassen er pent dyp for en høyttaler av denne størrelsen, men selv om den frekvensmessig går langt ned, er det grenser for hvor mye pondus de dype instrumentene kan få. Kjempetrommene på Zhao Cong og Hans Nielsens Moonlight on Spring River kan høres mer enn føles.

Effekt er nødvendig

Som tilfellet var med Dali Menuet SE, må det sendes en hel del effekt inn i Legacy 3210 før det kommer ut noen form for lyd. Men i motsetning til førnevnte kan Elipson-høyttalerne godt yte et fornuftig lydtrykk så lenge effekten er til stede. Med 200 high- end watt i ryggen var lyden dynamisk. Også når trommene ble sluppet løs på Peter Gabriels Rythm of the Heat.

Til en pris som ligger over middels, kan man finne mange konkurrenter til Elipson Legacy 3210. Skal det være i samme format, er Bowers & Wilkins 705 S2 og Buchardt Audio S400 verdt å låne øre til. Legacy 3210 imponerer med lekker finish, og er enda mer nøytral enn begge. Til gjengjeld kan den blir for pen og tilbaketrukket hvis det står rock på menyen.

Konklusjon

Elipson Legacy 3210 er en høyttaler som ikke legger noe til eller trekker noe fra. Gjengivelsen er tørr og ufarget, og perspektivet nydelig. Det er heller ikke en høyttaler som innbyr til fest og moro. Til det blir den for korrekt og kontrollert.

Den krever en forsterker av betraktelig størrelse for å bli vekket til live, men med et par hundre watt i ryggen kan den fint spille opp en mellomstor stue. Formatet er litt skremmende, og den må ha et par temmelig store stativer eller, bedre, plasseres på en lav skjenk for å passe inn i stuen. Finishen er ikke bare upåklagelig, men direkte eksklusiv.