TEST: Bowers & Wilkins 607

Bowers & Wilkins’ 600-serie har en lang og strålende fortid. Serien er i sin mer enn tyveårige karriere blitt fornyet flere ganger. Den nåværende serien som ble lansert i august, er den sjette i rekken.

Bowers & Wilkins 607 er den minste modellen i 600-serien, en kompakt toveismodell med 5″ bass/mellomtoneenhet og 1″ domediskant. Begge enhetene er for øvrig «arvestykker», hvor teknologien er hentet fra dyrere serier. Bassenheten har en membran i B&Ws «continuum»-materiale som skal gi en mye mer kontrollert gjengivelse og spredning i den høyere delen av arbeidsområdet, sammenlignet med de flettede kevlarmembranene B&W tidligere har brukt. Og 1″ diskanten har ikke en, men to stablede domemembraner av aluminium med forskjellig diameter. Konstruksjonen sikrer en rett frekvensgang opp til nesten 30 kHz før membranen begynner å bryte ut. Uten å ty til kostbare materialer som diamant eller beryllium.

Små og diskré

Finishen er diskré og upåklagelig. B&W 607 fås i sort og hvit og med en silkematt overflate som er ganske pen og lett å tørke av med en klut. WAF (Wife Acceptance Factor) når den er mest vellykket.

Bowers & Wilkins tar ikke opp mye plass i stuen, og de fyller akkurat topplaten på mine stativer. Noe som er den ideelle plasseringen, selv om størrelsen innbyr til å plassere dem på toppen av en reol eller inne mellom bøkene i hyllen. Kjøperen kan selvfølgelig fritt velge hvilken plass som er tilgjengelig, og der sosiale hensyn i innredning byr seg. Men plassert i ørehøyde med 30–50 cm til bakveggen og en meter til sideveggene, oppnådde de en god balanse i mitt rom. Hvis bassgjengivelsen blir for ujevn, medfølger det for øvrig skumpropper til bassrefleksporten.

En femtommers bassenhet i et bittelite kabinett er ikke oppskriften på høy effektivitet. Med en følsomhet på 84 dB må det helles en hel del effekt i B&W 607 før det begynner å komme lyd ut. Og høyt blir det aldri. Jeg testet dem med forsterkere fra 30 W til 150 W, og da de på grunn av pris og størrelse sannsynligvis vil bli matchet med forholdsvis små forsterkere, vil et kraftverk av en forsterker øke opplevelsen. Mer om det senere.

B&W 607 kan godt fungere som hovedhøyttalere i et mindre rom (faktisk spilte de utmerket opp min stue på 30 kvadratmeter), men de er også nærliggende å bruke som surroundhøyttalere i en hjemmekino.

Lyden av Bowers & Wilkins 607

Når man setter en så liten høyttaler inn i anlegget, faller oppmerksomheten på de svakhetene som må forventes å være der. Urettferdig, men uunngåelig.

Og det sier seg selv at det ikke kommer avgrunnsdyp bass fra en 5″ bassenhet i et dvergkabinett. Men plasserer man dem med omtanke, er lyden på ingen måte tynn. En liten, rimelig høyttaler vil typisk bli brukt i et lite rom, hvor den blir plassert opp mot en vegg. Og da rommet er lite, vil sofaen eller lenestolen like typisk være nærme den motsatte veggen. Og her kommer naturlovene til hjelp.

Plassert på den måten får man en avbalansert og ganske dynamisk bass som når ned til den dypeste basstreng.

Mellomtonen er ren og forvrengningsfri, og de to enhetene når hverandre uten slingringer i valsen. Vi har hørt en mer detaljfokusert stemmegjengivelse. Men vi har på den andre siden også sett høyere priser …

Diskanten er ikke bare god, men uforskammet god. Samme enhet brukes i hele 600-serien, og den er i den grad oppgaven voksen. Overtoner står klart og rent, selv om de ikke klinger helt så vektløst som på AMT-enhetene.

Det som spesielt gjør Bowers & Wilkins 607 til et fremragende kjøp, er imidlertid evnen til å gjengi romfornemmelse. Med de rette opptakene og en avspillerkjede som kan løfte oppgaven, er det gjennomsiktighet på en måte som ikke burde være tillatt til den prisen! Når Banditen-Galopp smeller ut i rommet, forsvinner bakveggen (rundt regnet), og vi lytter rett inn i konsertsalen i Cincinnati. Jo, det kan godt gjøres enda bedre, og jeg har hørt scenen gjengitt mer knivskarpt. Men til denne prisen er det intet mindre enn fremragende.

Krever mye effekt

Det skal som nevnt en kraftig forsterker til å spille opp 607-ene. Med en følsomhet på 84 dB krever de fire ganger så mye effekt for en gitt lydstyrke, som et par mer alminnelige høyttalere med 90 dB følsomhet. De låter utmerket med en 50-watter som Emotiva BasX TA-100 eller NAD C338, men har man mulighet for å pare dem med noe mer muskuløst, belønnes man med en mer dynamisk og våken gjengivelse. Jeg prøvde dem med henholdsvis Emotiva BasX A300 og NAD M-32, og ble keiserlig underholdt.

Og la oss med det samme knuse myten om at man ikke må bruke forsterkere med flere watt enn høyttaleren. Forvrengning fra en liten forsterker som overstyrer, slår lynraskt en høyttaler i hjel. Men man må spille virkelig høyt og lenge for å oppnå det samme med en «for stor» forsterker!

Til denne prisen er det ikke mange høyttalere som på likefot kan konkurrere med Bowers & Wilkins 607. Blant dem som vekker positive minner, er PSB Imagine XB, som spiller høyere og festligere, men til gjengjeld ikke så harmonisk avbalansert.

Konklusjon

Bowers & Wilkins 607 er en rimelig, men meget, meget vellykket høyttaler. Du får ikke dype lenestolrystende bassdrønn fra den, men plasserer du dem fornuftig i rom av rimelig størrelse, kan den levere mye mer enn taffelbakgrunnsmusikk. Til tross for de små dimensjonene behersker de en utmerket bassgjengivelse, og deres evne til å skape en illusjon av scenerommet, er i en klasse som kan gi langt dyrere høyttalere utfordringer. Og det diskré ytre vil gjøre det lett å få dem listet inn i anlegget.