test: B&O BeoPlay A6

Bang & Olufsen har i de senere år hatt suksess med sin «ungdommelige» serie av utstyr til relativt rimelige priser. Vi har testet de fleste av produktene, og det er mange fulltreffere blant dem.

BeoPlay A6 er en trådløs høyttaler som enten kan brukes solo, eller som del av et multiromssystem. Det er lagt stor vekt på designen, som vanlig fra B&O. Og i den grad at akustikkingeniørene må ha hatt en vanskelig oppgave med å få plass til lyd inne i denne skulpturen av en høyttaler. A6 er flat og avrundet, nesten boomerang-formet. Fronten er kledd med grovvevd stoff i en kvalitet som kunne vært hentet hos en møbelprodusent. Og det er det også. Langs toppen av det buede kabinettet går en smal touch-stripe hvor man kan styre avspilling, valg av numre og volum.

Bak frontstoffet gjemmer deg seg fire enheter. To 3/4” dome-diskanter og to 4” bassenheter som også er dome-formede! En 1,5” fulltoneenhet stråler bakover for å gi et mer romslig lydbilde. Dome-basser er et sjeldent syn, men det er ikke noen hindre for å lage enheter i dette formatet, annet enn at svingspolen blir veldig stor, siden den får samme diameter som enheten. Dette krever igjen en temmelig kraftig magnet. Men lav pris har neppe heller vært et parameter, og lydspredningen blir desto bedre.

Tilkoblingene er gjemt bak et deksel i bunnen av høyttaleren. Her kan man koble til analog lyd (3,5 mm stereo-minijack), Ethernet og strømkabel samt tilpasse bassgjengivelsen til høyttalernes plassering (gulv/vegg, gulv + vegg og i hjørnet).

 

Oppsett

Den er forholdsvis lett å ta i bruk. Man må imidlertid første hente en spesiell BeoSetup-app (iOS og Android), som så guider oppsettet til hjemmenettverket. Når høyttaleren er koblet til nettverket, må man – litt ulogisk – bruke en annen app (BeoMusic) til avspillingen. A6 kan også brukes direkte via Bluetooth. Den har strømmetjenestene Deezer og TuneIn nettradio integrert, samt Spotify Connect som sikrer tapsfri avspilling via nettverket – men selvfølgelig fortsatt i komprimert kvalitet, da Spotify selv bruker 320 kbits-filer og ogg vorbis-format.

Touchfeltet langs toppen gjør det lett å bruke A6 – nesten for lett. Hvis man prøver å snu på høyttaleren eller løfte den i håndtaket, vil man uunngåelig skru opp lyden eller skifte nummer. Men de fleste vil nok likevel la høyttaleren bli stående, når den først har funnet sin plass.

 

Lyden

A6 tiltrekker seg ikke mye visuell oppmerksomhet. Oppmerksomhet får den til gjengjeld når musikken skrus opp. Den lyder langt større enn hva som er vanlig fra en så kompakt ting! Lyden er varm, og det mangler på ingen måte bunn. Faktisk går den dypt i bassen (35 Hz, ifølge B&O). Den solide bassen har selvfølgelig krevd mye elektronisk hjelp, men det virker. Mellomtonen er også fin og velartikulert, i hvert fall så lenge man ikke gjør overilte ting med volumkontrollen. Diskanten er ren og veloppløst. Stereoperspektivet er det av gode grunner ikke mye av, da avstanden mellom enhetene er ca. 40 cm, men lyden er romslig og behagelig. Høyttaleren er generelt lett å lytte til, og man får lyst til å høre mer musikk. Noe som aldri kan være en ulempe for et stykke lydutstyr.

BeoPlay A6 er så liten og kompakt, at den nærmest oppfordrer til at man setter den på prøve. Selv en 40 kvadratmeter stor vinkelstue fylles lett med lyd. Når man skrur opp til partynivå, kommer de små bass-/mellomtoneenhetene imidlertid til kort, og mellomtonen blir mudret og stemmer uklare. Ikke at det lyder dårlig, for det gjør det aldri. Det er bare noen fysiske lover som trer i kraft. A6 vil imidlertid overleve festen, og neste morgen levere avdempet lyd til et dunkende hode.

A6 er B&O Play-seriens nest dyreste trådløse høyttaler, og selv om den kun koster halvparten av kjempetallerkenen BeoPlay A9, er det fortsatt i den tunge enden for kompakte multiromshøyttalere. BeoPlay A6 er omtrent i samme prisklasse som Mission Aero og Geneva AeroSphere Large. Og for kun litt mer, kan man kjøpe et stereosett av de nye Sonos Play:5. En annen konkurrent er System Audio saxo 5 Active, som ikke støtter multirom, men som til gjengjeld utgjør et fult stereoanlegg i seg selv. Hver enkelt av de nevnte høyttalerne har sine tilhengere, men sannsynligheten for at noen vil skifte fra for eksempel System Audio til B&O eller omvendt, er nok begrenset. Til det er design og spillestil for forskjellig.

 

Konklusjon

I kraft av størrelsen og utseendet er det fristende å sette BeoPlay A6 i bås som en pyntegjenstand. Det ville være feil, for i tillegg til det lekre utseendet, er den en særdeles kapabel musikkgjengiver som tar et oppgjør med oppfattelsen av at trådløse multiromshøyttalere bare er beregnet til bakgrunnsmusikk. Lydkvaliteten tåler at det skrus opp for yndlingsnumrene. Og med knapt en kvart kilowatt under panseret, kan de også fint levere musikk til festen. Det er stor konkurranse på trådløse multiromshøyttalere, men B&O gir de store spillerne kamp til døren.