Ikke mange har tilkoblingsmulighetene til Klipsch. Foruten trådløs Bluetooth-lyd direkte fra telefonen finnes optisk digitalinngang for TV eller separat mediaspiller, og her er dessuten en USB-inngang som sender lyden digitalt direkte fra datamaskinen og inn i høyttalerne. Smart for den som ønsker best mulig PC-lyd uten eksternt lydkort. En meget fiffig løsning er dessuten at den analoge stereoinngangen med en bryter forvandles til en platespillerinngang! Dermed trenger du bare disse høyttalerne og en platespiller for å ha et komplett og kompakt hipsteranlegg!

 

Forsterkning og prosessering sitter i den høyre høyttaleren, her skal også strømkabelen. Derfra trekkes en vanlig høyttalerkabel over til den venstre.

 

Høyttalerne sklir rett inn i en bokhylle, men med bassporten på baksiden kan det gi utfordringer med en overdreven bass. Det er likevel ikke et kjempeproblem, da laveste tone er 54 Hz – litt dypere enn en cellos basstreng. Men best lyd får du ved å sette høyttalerne på stativer, rundt 30 cm ut fra veggen.

Lydkvalitet
Selv om høyttalerne ikke har ekte dypbass, byr de på masse morsom energi i bunnoktavene. Hør bare rytmene på David Bowies Lazarus! Her er masse trøkk, og den tøffe bassen fortsetter å underholde når Funkadelic får selskap av Kendrick Lamar og Ice Cube på hiphop-sangen Ain’t That Funkin’ Kinda Hard on You?. Høyttalerne kan dessuten spille imponerende høyt, så her er det bare å finne frem snacks og et par pils, og invitere til vorspiel!

Akustisk musikk låter også levende, og høyttalerne skjærer aldri i ørene. Men overtonene skinner ikke ut som med System Audio, Yamaha og Dali, som alle er mer finmasket i lyden. Det blir tidvis litt røft, og et sangkor som Nidarosdomens jentekor står litt for tett til å gi gåsehudopplevelser.

 

Kort oppsummert er Klipsch R-15PM et par kompakte og vellydende høyttalere for den som liker å rocke, snarere enn analytiske hi-fi-instrumenter med en pinlig korrekt gjengivelse av stemmer og instrumenter.

Også i denne testen: