Sony SRS-XV800 stiller i tungvektsklassen, og er egentlig ikke bærbar, men slepbar. To hjul gjør det enkelt å flytte den rundt, og det innebyggede batteriet kan rekke til 25 timer med musikk.

Den har også en egen inngang for TV-lyden via en optisk inngang (ikke HDMI), og en såkalt TV Sound Booster som bruker høyttalerens bakovervendte diskanter for større romfølelse. Den må ikke forveksles med surround eller Dolby Atmos. I denne klassen følger det med diskolys i høyttalerne, så også her. De kan slås av.

Det samme kan Mega Bass, som skur opp bassnivået sånn at man merker det, fra to 17 x 17 cm basselementer foran. Sony-høyttaleren har en funksjon som kalles Omni-directional Party Sound. Det skal gi lyden bedre spredning i rommet, men oppleves som en fasevending av lyden fra diskantene. På baksiden har den forresten mikrofon og gitarinngang, så det er bare å renske strupen og gjøre klar til allsang.

Sony oppgir ikke effekten fra SRS-XV800, men den er betydelig. Lydtrykket er ikke på samme nivå som fra den større SRS-XV900, men de fleste vil oppleve både volumet og basisnivået som mer enn tilstrekkelig. Man kan alltids koble til en ekstra SRS-XV800 for fyldigere lyd og mer trøkk, og i mange tilfeller kan det være en bedre løsning enn én SRS-XV900.

Høyttaleren kan styres fra panelet på toppen, eller Music Center-appen, hvor man blant annet velger musikk, lager spillelister, og styrer lyset fra den sprutsikre høyttaleren. Det finnes også en Fiestable-funksjon, hvor man finner lysstyring, DJ-funksjoner og mye mer.

Foto Lasse SvendsenPartyfaktor

Man kan se på SRS-XV800 som en lillebror til SRS-XV900, men den klarer seg fint på egen hånd. Ja, den er stor og må trilles, men den leverer et lydbilde som på mange måter er likt med den større SRS-XV900, men som overraskende nok ikke er så mye mer overbevisende enn lyden man får fra den mindre JBL Boombox 3 Wi-Fi. Ser man bort fra blinkende lys og innganger for mikrofon og gitar, byr den ikke på så mye mer enn JBL-høyttaleren.

Men den koster mer, og de ekstra pengene finner man i DJ-funksjonene, de unektelig kule partylysene, og noen ekstra funksjoner. Lydkvaliteten lider under mye bass, særlig med megabass aktivert, og et tilbaketrukket og ullent lydbilde i området over bassregionen. Det meste her tyder på at Sony har prioritet fest og moro foran lydkvaliteten, som dessverre mangler mye på å overbevise. Både PNAU og Khalids The Hard Way, og Everything But the Girls Nothing Left To Lose, mangler ikke på dynamisk overskudd – eller rytme. Men det mangler en del på innlevelse og vokalen drukner nesten i det store lydbildet.

Uansett er SRS-XV800 en partyhøyttaler som lett fyller en 100 kvm terrasse, og plager naboene samtidig. De slipper å høre hvor lite interessant det er å lytte til musikken, men vil garantert legge merke til det ganske massive basstrykket Sony-høyttaleren varter opp med, når vertinnen skrur opp volumet sent på kvelden.

Også i denne testen: