TEST: Sennheiser IE 800 S

Enten det er ørepropper eller hodetelefoner man skal kjøpe seg, og nært sagt uansett prisklasse, så står som regel minst ett produkt fra Sennheiser på lista over potensielle kandidater. Ikke så rart, den tyske produsenten sto nemlig bak verdens første par åpne hodetelefoner, HD 414 i 1968. De har siden aldri sett seg tilbake, og har alltid vært i verdenstoppen. Sennheiser er slettes ikke kjent for å lage dyre produkter for moro skyld, så når de er på banen med et par ørepropper til ni tusen kroner, så er det grunn til forventninger.

Hvorfor?

Hvis du lurer på hvorfor i all verden man har et så dyrt par ørepropper i sortimentet, så er du nok ikke alene. At det verken er samtalemikrofon eller fjernkontroll på kabelen kan forsvares, for dette er rene musikkpropper hvor lydkvaliteten er det aller viktigste. Derimot er det lett å tenke seg at dynamikken i et sju millimeters høyttalerelement må være temmelig begrenset i forhold til et på fire-fem centimeter, som man får plass til i et par fullvoksne hodetelefoner. Av samme grunn ligger salgsvolumet i denne prisklassen i store hodetelefoner.

Universalpropper

Det trenger imidlertid ikke å være riktig, for jeg har hørt flere fantastiske ørepropper. Så har man det faktum at ørepropper får plass i lommen, og dermed er mer anvendelige i mange situasjoner. Det jeg henger meg opp i er at IE 800 S er en universalmodell, hvor du må finne de putene i pakken som passer dine ører best og la det stå til. I motsetning til spesialstøpte ørepropper, som passer øregangen helt perfekt. Og når jeg vet hva slags løft perfekt tilpassede propper kan gi i lydkvalitet, så er det nesten fristende å avfeie disse uten i det hele tatt å ha prøvd dem.

Men igjen kommer dette med anvendelighet inn. I løpet av en dag tar man proppene ut og inn en god del ganger, og spesialstøpte ørepropper er et mareritt i så måte. Man må vri rundt for å tvinge dem inn og ut, noe som er ubehagelig og på grensen til smertefullt. I de fleste situasjoner er det langt mer praktisk med universalpropper. Og skal det være en hindring i å søke etter den best mulige lydopplevelsen? Selvsagt ikke.

Oppbygning

Husene på IE 800 S er små, men innvendig skjer noe ganske spesielt. De har dobbelt kammer, som er laget for å absorbere maskeringseffekten som skjer når kraftigere basslyder overskygger svakere, høyfrekvente toner. Dette fenomenet er reelt, men Sennheisers absorberingssystem skal fjerne de maskerende resonansene, for å bedre få frem detaljene og nyansene i musikken.

Forgjengeren IE 800 hadde ikke utskiftbar kabel, det har derimot denne. I tillegg til at kabelen med 3,5 mm plugg kan kobles fra, så følger det med to ekstra kabler i etuiet. De har henholdsvis 2,5 mm og 4,4 mm plugg og er begge balanserte, for å kunne gi renere lyd fra kompatible spillere.

Dyr lyd

Første gangen jeg brukte IE 800 S var på en helgetur som inkluderte fly. Et av puteparene i Comply minneskum passet øret fint, og fungerte bra også i en ganske støyende flykabin. Min iPhone X måtte nesten spille på full guffe før det ble akkurat passe høyt. Med klassisk musikk måtte jeg opp på fullt, uten at det var helt nok. Men jeg følte et enormt potensial i lyden.

Den låt åpen og luftig, med fantastisk skinn i cymbaler og hvor sangstemmer fikk briljere i midten av et stort lydbilde. Klaveret på Alice Sara Otts nokturne Nightfall slår seg stort opp, med flott klangbunn. Her er det bare å drømme seg bort. Den ellers så komiske countryartisten Aaron Lee Tasjan krever ørene dine på den melankolske balladen On Your Side der han synger: «Some might live to make a better day tomorrow; and some just live until they die».

Sennheiser-proppene gjengir musikken som bare dyre ørepropper kan. Og jeg gleder meg til å få koblet dem til en kraftigere forsterker.

Forsterker

Inn i regnestykket kommer den flotte, bærbare hodetelefonforsterkeren RHA Dacamp L1. Men det er her jeg tar meg i å bli litt skuffet.

For, ja, lyden blir enda større, med flere detaljer i mellomtoneområdet. Og man kan spille mye høyere enn med mobilen. Likevel. Jeg setter på David Bowies Lazarus, og den låter fint. Men det er ikke fint som burde kjennetegne denne låta. Den er en tragisk melankoli av et kunstverk, som også skal låte aggressivt. Hvorfor gjør den ikke det? Det mangler dynamikk. IE 800 S snur seg riktignok på femøringen med svingningene i musikken. Men når trommene slår hardt, kommer de ikke bra nok ut.

Det samme skjer med Nine Inch Nails’ hardhaus av en industrial metal-låt Just Like You Imagined. Det blir for snilt. Alt er på plass, bortsett fra livet. Det er et hint av det, men når man skrur opp til høyere nivå, låter det komprimert.

Konkurrenter

Hvis du halverer budsjettet ned til Audiofly AF180 er det hørbart bedre dynamikk. Det samme er det med ACS Evolve STUDIO Universal. Dypbassen er noe mer fremtredende på Sennheiser, men ikke nok til at den er i en annen liga enn disse etter min mening.

AKG N5005 er i samme prisklasse som Sennheiser IE 800 S, også den med mer dynamikk og engasjement.

Jeg ser noen har gitt Sennheiser IE 800 S trekk for at kabelen lager gnisselyder. Dette syntes ikke jeg var noe problem med Comply-putene, mens silikonputer ga mer av dette. Men jeg synes ikke Sennheiserene har noe mer av det enn andre kablede propper.

Konklusjon

Sennheiser IE 800 S er et meget bra par ørepropper, og hadde de kostet 5.000 kroner hadde vi klart anbefalt dem. Men de koster nesten det dobbelte. Og selv om de låter til dels fabelaktig når vi snakker oppløsning, og dessuten har en fin og fyldig bass, så mangler det noe på dynamikken. Ikke bare med musikk fra mobiltelefonen, men også med ekstern forsterker. Det er ingen krise, men det finnes ørepropper med mye mer liv. Og da blir de rett og slett i dyreste laget.

Veldig bra, altså, men ikke uten lyter. Konkurrenter er det nemlig mange av, selv til halve prisen.